– Modernisering er en slags kolonialisering

For samene i Nord-Norge markerte etterkrigstiden starten på betydelige teknologiske endringer.

– På 1950-tallet begynte vi å gjenoppbygge Nord-Sápmi etter krigens ødeleggelser. Vi gikk fra å bo i torvgammer til å bygge hus, men mange visste ikke hvordan de skulle bo i moderne hjem. Noen av disse husene ble ødelagt fordi folk ikke ble lært opp i hvordan de skulle vedlikeholde dem, sier Jan-Erik Henriksen, dosent ved UiT Norges arktiske universitet.

Fra robåter til snøscootere: En teknologisk evolusjon

Transportteknologien utviklet seg også raskt. Endringene fører med seg både muligheter og utfordringer.

– Frem til 1960-tallet brukte familien min robåt til fiske i Varangerfjorden. Da bestefaren min kjøpte en 2,5-hesters påhengsmotor, var det som himmelen. Før det kunne det ta tre timer å ro mot østavinden bare for å sjekke garnene, forteller Henriksen.

Tre personer i et klasserom — Miyuki Daorana (t.h.) sammen med to undervisere fra UiT; Ingvild Jensen og Jan-Erik Henriksen. Boka Daorana holder handler om Arnarulunnguaq som deltok på en av ekspedisjonene til den danske eventyreren Knud Rasmussen. Hun kunne blant annet kunsten å bære med seg ild, beskyttet av fiskeskinn. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Innen reindrift har utviklingen vært den samme. Henriksen forteller at svigerfaren hans pleide å gå på ski til fjellet for å passe på reinen, og at han da kunne være borte i flere måneder.

– De første snøscooterne kom på 1960-tallet, og på 1980-tallet begynte reindriftsutøvere å bruke ATV-er. I dag bruker mange seks-hjuls ATV-er og til og med droner for å overvåke flokkene sine.

Tilpasning til et Arktis i endring

For inuittene i Grønland og Canada har transport alltid vært nært knyttet til utdanning, økonomisk og kulturell utveksling på tvers av Inuit Nunaat (Grønland, Canada, Alaska, Russland) og deres ontologiske identitet.

– Havet og isen er vår livslinje og våre lærere, sier Miyuki Daorana, masterstudent ved UiT og kunnskapsbærer i studentkurset Arctic Future Pathfinders.

– Vi pleide å navigere i og på havet og isen med hundesleder og kajakker, men de nasjonalistiske grensene og den moderne tidsalderen vi er inne i, hvor menneskelig aktivitet har blitt en dominerende kraft, har en direkte påvirkning på livene våre, generasjonslæring og bærekraft, sier Daorana.

At havisen smelter har forstyrret tradisjonelle transportveier og jaktpraksiser.

Person står foran andre og snakker — Miyuki Daorana underviste også på dekk. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Isen pleide å fryse til en tykkelse som gjorde at lastebiler kunne kjøre på den, men nå, når den burde vært solid, er det også mye åpent hav. Dette påvirker ikke bare transport, men også matsikkerhet, helse, utdanning og overføring av kunnskap, forklarer Daorana.

Modernisering og kulturelle spenninger

Selv om teknologiske fremskritt har gjort livet enklere på mange måter, har de også introdusert nye utfordringer.

– Modernisering er en slags kolonisering. Verden akselererer, og denne prosessen fremmedgjør oss fra oss selv, fra andre og fra naturen, sier Henriksen, med henvisning til arbeidet til den tyske sosiologen Hartmut Rosa.

Daorana mener dette også kan forstås som «utviklingsaggresjon» som kategoriserer land som utviklingsland eller land som er underutviklet.

I Grønland hadde Danmark en moderniseringsprosess mot inuitter på 1950- og 60-tallet.

– Er det modernisering å tvangsinnsette spiraler på 12 år gamle jenter? spør Daorana retorisk.

En vei fremover

Henriksen forteller at det finnes mye bekymring for de miljømessige og kulturelle konsekvensene av modernisering, blant urfolk i Arktis.

– Hvorfor må vindmøller og kraftlinjer alltid bygges på beiteland? Kunne de ikke bygges i Oslo eller et annet sted? Dette er det vi kaller grønn kolonialisme, sier Henriksen.

Til tross for disse utfordringene finner urfolkssamfunn også måter å integrere moderne teknologi med tradisjonelle praksiser.

– Noen unge reindriftsutøvere bruker droner for å overvåke flokkene sine. Det er bærekraftig fordi man ikke trenger å bruke ATV like ofte. Andre bruker GPS-halsbånd på reinen for å spore bevegelsene deres, sier Henriksen.

Han mener det er viktig å være bevisst på at det er behov for en balanse mellom modernisering og kulturell bevaring.

– Det handler ikke bare om å ta i bruk ny teknologi – det handler om å sikre at den er i tråd med våre verdier og levemåter. Vi må lære de yngre generasjonene ikke bare hvordan man bruker vestlige verktøy, men også hvordan man opprettholder våre tradisjonelle praksiser, sier Henriksen.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 19.08.25 21:40 Oppdatert: 20.08.25 15:40

Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Urfolk