Hvordan kan vi beskytte våre yngste mot farlige bakterier?

Visste du at de yngste babyene bærer på mange potensielt skadelige bakterier i tarmene sine? De har faktisk mange ubehagelige bakterier i tarmen, som Escherichia coli, Staphylococcus aureus og Klebsiella pneumoniae.

Dette er alle potensielt farlige bakterier med gener som gjør dem resistente mot antibiotikabehandling.

Med underutviklede immunsystemer er spedbarn mer utsatt for infeksjoner. Situasjonen kan bli svært alvorlig hvis bakteriene som forårsaker infeksjonen viser seg å være resistente mot antibiotikabehandling.

Heldigvis kan mer vennlige bakterier, som bifidobakterier, fortrenge de dårlige bakteriene etter hvert som spedbarnets tarm modnes, sammen med hjelp fra deres utviklende immunsystem.

Og ved å føde på «den naturlige måten» ser det ut til at babyer får et forsprang i kampen mot de dårlige bakteriene i overgangen til en sunnere tarmflora.

Færre antibiotikaresistensgener

I en av de største meta-studiene om nyfødtes tarmflora, tarmmikrobiomet, har forskere fra UiT Norges arktiske universitet funnet ut at WHOs anbefalinger er helt riktige når det gjelder å forebygge antibiotikaresistens hos samfunnets yngste og mest sårbare medlemmer.

veronika k pettersen_030625_2000px.jpg — Veronika K. Pettersen, førsteamanuensis ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT. Foto: UiT

En gruppe internasjonale forskere ledet av førsteamanuensis Veronika K. Pettersen ved UiT undersøkte først den vitenskapelige litteraturen. Da fant de 14 studier om spedbarns tarmhelse fra 10 forskjellige land i Europa, Sør-Afrika og Nord-Amerika.

Etter å ha hentet ut tilgjengelige data fra disse studiene, så endte de opp med 3981 høykvalitetsprøver av genmateriale fra bakteriene hos 1270 spedbarn og 415 mødre. Deretter gjorde forskerne avanserte dataanalyser av bakterie-DNA’et.

- Vi fant tydelige geografiske variasjoner. To sørafrikanske kohorter viste høyere mangfold og større mengde resistensgener og mobile genetiske elementer, det såkalte resistomet, sammenlignet med europeiske kohorter. På den annen side viste de amerikanske kohortene et høyere mangfold av antibiotikaresistensgener, men mengden var lavere enn i de europeiske kohortene. Disse geografiske variasjonene understreker behovet for en global strategi for å håndtere variasjonene i antibiotikaresistensbyrden, forteller Veronika K. Pettersen, førsteamanuensis ved UiT.

Hold deg til "den opprinnelige planen"

Det forskerne fant, var klare bevis på at det å holde seg til naturens opprinnelige plan: Å gjennomføre hele svangerskapet, føde vaginalt, unngå antibiotika - med mindre det er helt nødvendig - og ikke forhaste seg med å starte et fast kosthold til barna. Dette er faktorer som bidrar til utviklingen av en balansert mikrobiota i tarmen.

ahmed bargheet_010623_web.jpg — Ahmed Bargheet, doktorgradskandidat ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: UiT

- Vi fant ut at spedbarn født med keisersnitt, og premature babyer, har en høyere mengde antibiotikaresistensgener, såkalte ARG-er, sammenlignet med de som er født vaginalt. Vi fant også at spedbarn som ble eksponert for antibiotika hadde flere ARG-er og mobile genetiske elementer enn de som ikke ble behandlet med antibiotika, sier Ahmed Bargheet, PhD-kandidat ved UiT.

Resistom og mobilom

Bakterier har et sett med gener, som alle levende organismer, og mange av dem bærer på gener som gjør dem resistente mot antibiotika. Resistomet er summen av alle genene som gir antibiotikaresistens, og bakterier bruker disse genene når de bekjemper antibiotikaen vår.

Mobilomet er alt det genetiske materialet som kan hoppe mellom bakterieceller eller til og med mellom forskjellige typer bakterier. For eksempel kan en E. coli-bakterie dele sine resistensgener med andre E. coli-celler, noe som gjør hele bakterieinfeksjonen resistent mot antibiotika.

I tillegg fant forskerne at dette også reduserer forekomsten av antibiotikaresistente gener i tarmen. Og jo færre antibiotikaresistente gener, desto lavere er sjansen for å få en infeksjon som ikke kan behandles med antibiotika.

Mindre resistens over tid

Antibiotikaresistens spres ofte via mobile genetiske elementer som plasmider – små ringformede DNA-molekyler som bakterier har i cellene sine. Meta-analysen viste også at selv om plasmider er til stede i rikt monn spedbarnstarmene i starten av livet, så blir disse genetiske elementene, som lett hopper mellom bakterieceller, gradvis borte i løpet av spedbarnstiden.

Samtidig er det et nedgang i mengden antibiotikaresistente gener og E. coli-bakterier, som er de viktigste bakteriene som bærer de antibiotikaresistente genene.

Vitenskapelig referanse

«Dynamics of gut resistome and mobilome in early life: a meta-analysis», published in eBioMedicine. Part of THE LANCET Discovery Science.

Frantzen, Jan Fredrik jan.f.frantzen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 19.08.25 09:55 Oppdatert: 19.08.25 10:13

Helse og velferd