Endringer i kostholdet skaper utfordringer

Denne endringen, drevet av urbanisering, globalisering og økonomisk press, endrer ikke bare matvanene, men truer også tradisjoner, helse og bærekraft. Endringen er en del av et bredere, epidemiologisk skifte.

– I løpet av de siste 30–40 årene har vi sett en endring i sykdomsbildet. Vi har gått fra infeksjonssykdommer til kroniske tilstander som fedme og diabetes, som nå er store globale helseutfordringer, sier Ingvild Jensen som er universitetslektor ved UiT Norges arktiske universitet.

A person presenting — Ingvild Jensen under en forelesning om ernæringsendring om bord på Statsraad Lehmkuhl. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Tapet av tradisjonell mat

For urfolk har overgangen vært spesielt utfordrende. Tradisjonell og lokal kost, som fisk, sel, hval og reinsdyr, blir erstattet av butikkjøpte, bearbeidede varer. Dette skiftet har ført til en nedgang i essensielle næringsstoffer og en økning i helseproblemer.

– Urfolk har overlevd i tusenvis av år fordi de visste hva de skulle spise og hvordan de skulle få vitaminene og mineralene de trengte. Men nå går tradisjonell mat tapt, og med den kunnskapen som har opprettholdt disse samfunnene, sier Jensen.

Norja Walther fra Tyskland, som bor i Nuuk og studerer ved Ilisimatusarfik, Grønlands universitet, fremhever kolonialismens rolle i dette kostholdsskiftet. Hun bruker Grønland som eksempel.

A person talking with others in the background. — Norja Walther er en av studentene som deltar på studentkurset Arctic Future Pathfinders. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Der promoterer den danske regjeringen melk i skolene, selv om over halvparten av inuittene er laktoseintolerante. I stedet for å oppmuntre til tradisjonelle kilder til kalsium, som tørket fisk, prioriteres importerte varer, sier Walther.

– Dette er kolonialisme som endrer kostholdet, legger hun til.

Helsekonsekvenser og forstyrring av kulturen

Innføringen av bearbeidede matvarer har ført til økende forekomst av fedme, diabetes og andre kroniske sykdommer blant urfolk. Jensen påpeker at man kan være overvektig og samtidig underernært. Man kan få nok energi, men ikke de vitaminene og mineralene kroppen trenger.

Utover fysisk helse påvirker ernæringsovergangen også mental helse og sosial samhørighet.

Dried fish hanging — Tørrfisk kan være en god kilde til kalsium. Foto: Andreas Altenburger / Mostphotos

– Jakt og sanking handler ikke bare om mat; det handler om å tilbringe tid med familien, være i naturen og opprettholde kulturelle tradisjoner, sier Walther.

– Når disse praksisene går tapt, forstyrres sosiale bånd, og det kan føre til psykiske helseproblemer.

Utfordringene forverres av miljøproblemer. Forurensning og klimaendringer gjør tradisjonelle matkilder mindre pålitelige.

– Tungmetaller i spekket til marine dyr og overfiske fra store selskaper reduserer tilgjengeligheten og sikkerheten til lokale matvarer. Dermed tvinges samfunn til heller å spise dyre importvarer av lav kvalitet, sier Walther.

Økonomisk og politisk press

Økonomiske faktorer spiller også en betydelig rolle. Økende inntekter og urbanisering har ført til at preferansene innen mat endres, mens de høye kostnadene ved å importere ferske råvarer til avsidesliggende arktiske regioner begrenser tilgangen til sunne alternativer.

– I Nuuk er ferske grønnsaker ekstremt dyre. I Øst-Grønland, hvor skip bare kommer halvparten av året, er det meste av maten frossen og bearbeidet, sier Walther.

Jensen understreker de politiske dimensjonene ved ernæring.

– Mat er tett knyttet til politikk. Regjeringer kan påvirke kostholdet gjennom skatter på usunn mat, subsidier for frukt og grønnsaker og utdanningsprogrammer. Men de må også respektere urfolks matsuverenitet, og la samfunnene bestemme hva de vil spise og hvordan de vil opprettholde sitt tradisjonelle kosthold.

Veien videre

– Det handler ikke bare om matsikkerhet, det handler om matsuverenitet, argumenterer Walther.

Two persons looking the same direction — Soraya Grigoriou Gratton (t.v.) har en master i miljørett og spesialiserer seg innen marin miljøbeskyttelse og arktisk rett ved UiT. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Vi må gjøre tradisjonell mat trygg og tilgjengelig, i stedet for å fokusere på å importere varer som salat eller ananas til Arktis.

En annen student fremhever behovet for bedre bevaringspolitikk.

– Områder med marint vern og forbud mot jakt ignorerer ofte behovene til urfolkssamfunn, sier Soraya Grigoriou Gratton, en masterstudent fra Frankrike som studerer ved UiT.

– Disse beslutningene tas av sentraliserte myndigheter uten å konsultere menneskene som bor der.

Jensen avslutter med å understreke viktigheten av å bevare tradisjonell kunnskap:

– Hvis vi mister ferdighetene til å jakte, fiske og sanke, mister vi en viktig del av urfolkskulturen. Det er avgjørende å lære opp yngre generasjoner i hvordan de kan opprettholde disse praksisene, selv i møte med moderne utfordringer.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 17.08.25 20:01 Oppdatert: 17.08.25 22:50

Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Helse og velferd