Nordvestpassasjen – et av de viktige havstredene

– Slike streder er livsnerven for internasjonal handel. I løpet av de siste 20 årene har maritim handel doblet seg, og mye av denne handelen går gjennom streder, som er viktige knutepunkter for skipsfart, sier Alexander Lott.

Han er forsker ved Norsk senter for havrett ved UiT og er for tiden om bord på seilskipet Statsraad Lehmkuhl, hvor han underviser studenter på kurset Arctic Future Pathfinders.

Seilskipet skulle opprinnelig gå gjennom det komplekse systemet av streder, kjent som Nordvestpassasjen. På grunn av forhold som gjorde det farlig for skipet å navigere gjennom, sa canadiske myndigheter nei til at skipet kunne seile inn i Nordvestpassasjen. I en av sine forelesninger utforsket Lott de juridiske dimensjonene rundt Canadas beslutning, i lys av den internasjonale havrettskonvensjonen.

Two students looking at an inflatable earth — Studentene har undervisning hver dag, om ulike arktiske temaer. Her representert av Bálint Timári (t.v.) og Norja Walther. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Lott forteller at de ulike stredene i verden har ulike juridiske reguleringer som påvirker både global handel, sikkerhet og livet i havet.

Nordvestpassasjen: En mulig rute

Mens Doverstredet og Malagastredet er blant de travleste i verden, er Nordvestpassasjen lite brukt, med bare rundt 40 gjennomseilinger i året.

– Selv Ålandstredet, ved inngangen til Bottenhavet i Østersjøen, har mer trafikk på én dag enn Nordvestpassasjen har på et helt år, sier Lott.

Likevel har Nordvestpassasjen en spesiell strategisk verdi, i tillegg til å ha potensial som en kortere handelsrute.

– Den kan for eksempel brukes av marinestyrker til å bevege seg mellom Atlanterhavet, Arktis og Stillehavet, forklarer Lott.

En juridisk utfordring

Lott forteller at det er ulike juridiske regler som styrer skipstrafikk i streder. Disse inkluderer blant annet retten til uskyldig gjennomfart, transittgjennomfart og frihet til navigasjon og overflyvning.

– Uskyldig gjennomfart betyr at skip kan passere gjennom territorialfarvann uten forhåndstillatelse, så lenge de ikke truer fred, orden eller sikkerhet i kyststaten, forklarer han.

– På den andre siden gjelder transittgjennomfart internasjonale streder og gir frihet til navigasjon og overflyvning, legger han til.

A person standing talking. — Alexander Lott er seniorforsker ved Norsk senter for havrett ved UiT. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Nordvestpassasjen er imidlertid underlagt Canadas krav om at den ikke er et internasjonalt strede, og at skip må ha tillatelse for å passere.

– Dette skaper uenighet mellom Canada og USA, som har forskjellige syn på hvilke regler som gjelder. Slike konflikter kan føre til diplomatiske eller til og med militære sammenstøt, som vi har sett i andre sund som Kertsjstredet og Hormuzstredet, sier Lott.

Et glemt perspektiv

Lott understreker også hvor viktig slike streder er for miljøet.

– De er ikke bare viktige for skipstrafikk, men også for livet i havet. De fungerer som naturlige korridorer som forbinder store økosystemer og gjør det mulig for fisk, sjøpattedyr og fugler å migrere, sier han.

Menneskelig aktivitet forstyrrer imidlertid ofte disse naturlige passasjene.

– Fysiske barrierer som broer, støy fra marine operasjoner og kunstig lys kan hindre bevegelsen til marine arter, forklarer Lott.

Two people talking to each other. — Alexander Lott sammen med forsker Rebekka Steene på dekket til Statsraad Lehmkuhl. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Kraftledninger, som de i Bosporos og Canso-stredet, er ofte usynlige for fugler og kan føre til dødelige kollisjoner, sier Lott.

– Vi trenger balanse

Han mener det er viktig med en balansert tilnærming til forvaltning av streder.

– Streder er viktige for handel, sikkerhet og miljøvern. Det er viktig å forstå reglene som gjelder, slik at vi kan beskytte både navigasjonsrettigheter og de sårbare økosystemene som stredene forbinder, sier han.

Etter hvert som Arktis blir varmere og skipsfarten øker, vil streder som Nordvestpassasjen bli enda viktigere.

– Enten det handler om handel, sikkerhet eller miljø, er streder mer enn bare vannveier: de er avgjørende for fremtiden til vår sammenkoblede verden, avslutter Lott.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 17.08.25 17:29 Oppdatert: 17.08.25 18:48

Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Lov og rett