Økt interesse for Nordvestpassasjen: Muligheter og utfordringer

UiT-forsker om bord på Statsraad Lehmkuhl mener Nordvestpassasjen kan bli en attraktiv transportrute. 

Portrett av en person som ser i kamera med seil bak.
Jan-Arne Pettersen forsker på transport og logistikk og er med som underviser om bord på Statsraad Lehmkuhl. Her står han foran i baugen der det alltid er noen på vakt. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 15.08.25 15:52 Oppdatert: 15.08.25 16:10
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Teknologi

– Å være om bord på en skute så langt nord i disse områdene gir en unik mulighet til å forstå de logistiske og miljømessige utfordringene her, sier førsteamanuensis ved Institutt for industriell teknologi ved UiT, Jan-Arne Pettersen.

Han har transport, logistikk og forsyningskjeder som sitt spesialfelt og underviser på studentkurset Arctic Future Pathfinders, om bord på Statsraad Lehmkuhl. Pettersen mener Nordvestpassasjen har potensial til å bli en attraktiv transportrute, både økonomisk og strategisk. Blant annet kan kortere avstander og muligheten for å unngå flaskehalser som Suezkanalen gjøre ruten lønnsom. Men Pettersen understreker at det ikke bare handler om avstand.

Seilskip i åpent hav
Statsraad Lehmkuhl mens skipet fortsatt var på vei mot Nordvestpassasjen. Foto: André Marton Pedersen / Statsraad Lehmkuhl

Andre typer risiko

– En lengre rute kan være mer økonomisk gunstig hvis strømforholdene reduserer drivstofforbruket. Samtidig må vi vurdere risiko, som dårlig vær, is og miljøpåvirkning, forklarer han.

Miljøhensyn er en sentral bekymring. Arktis er et sårbart økosystem, og økt trafikk kan føre til alvorlige konsekvenser.

– Skjer det en miljøkatastrofe her, vil det ta lang tid før tiltak kan iverksettes. Naturen her er veldig sårbar, advarer forskeren.

Teknologiske og infrastrukturelle utfordringer

Teknologi spiller en nøkkelrolle i å sikre trygg navigasjon i Arktis, men dagens løsninger har begrensninger.

– På grunn av tåke og is må vi også ha manuell utkikk. Teknologien er ikke god nok til å oppdage alle farer. Det er også store områder som ikke er kartlagt, noe som skaper usikkerhet, sier Pettersen. 

Manglende infrastruktur er en annen utfordring. Skulle et skip få motorhavari eller andre problemer, kan det ta dager før hjelp når frem.

– Det er ikke helikoptre eller taubåter tilgjengelig i nærheten. Avstandene her oppe gjør alt mer komplisert, påpeker Pettersen.

To personer ser i hver sin kikkert.
Til tross for teknologi om bord, har Statsraad Lehmkuhl poster med manuell utkikk. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Fremtiden for Nordvestpassasjen

Til tross for utfordringene er forskeren optimistisk med tanke på fremtiden.

– Jeg tror vi vil se en betydelig økning i trafikken gjennom Nordvestpassasjen. Bedre trafikkontroll, reguleringer og teknologiutvikling vil gjøre ruten mer attraktiv, sier Pettersen.

Han er også sikker på at autonome skip vil bli en del av fremtiden.

– Teknologiutviklingen er rå. Jeg tror vi vil oppleve autonome systemer som frakter varer gjennom Nordvestpassasjen i vår levetid, spår Pettersen.

En balansegang mellom utvikling og vern

Han minner likevel om at økt aktivitet i Arktis bringer med seg både muligheter og ansvar. Pettersen understreker behovet for en bærekraftig tilnærming:

– Det er viktig å utvikle teknologi og infrastruktur som sikrer trygg og bærekraftig aktivitet. Samtidig må vi ivareta miljøet og de som bor her.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 15.08.25 15:52 Oppdatert: 15.08.25 16:10
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Teknologi
Vi anbefaler