Samisk spesialpedagogikk: Fokuserer på styrker, ikke svakheter

All opplæring i Norge har som mål å gjøre elevene selvstendige og rustet for livet. I samiske kjerneområder kommer dette tydelig frem i det samiske begrepet «birget/birgejupmi», som betyr å klare seg selv med støtte fra andre.

– Også i samisk opplæring er målet at alle skal bli selvstendige og få livsferdigheter som gjør at de kan etablere et godt liv etter skolegangen, forteller universitetslektor Anne-Mette Bjøru ved UiT.

Hun forsker blant annet på den samiske tilnærmingen til inkludering og tilpasset opplæring, og er en av underviserne på studentkurset Arctic Future Pathfinders om bord på Statsraad Lehmkuhl.

Kvinne står på et seilskip — Anne-Mette Bjøru er universitetslektor ved UiT Norges arktiske universitet og underviser på studentkurset Arctic Future Pathfinders om bord på Statsraad Lehmkuhl. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Styrkebasert pedagogikk i praksis

Sammen med Anne Randi Solbakken har Bjøru skrevet forskningsartikkelen «Birgejupmi – livsmestring, den samiske tilnærmingen til inkludering og tilpasset opplæring» som hun bruker som utgangspunkt for forelesningen for studentene om bord på Statsraad Lehmkuhl.

Artikkelen er basert på informasjon fra en lærer i et samisk kjerneområde. Ifølge denne læreren fokuseres det i disse områdene ikke på elevenes utfordringer, men derimot på hva de mestrer. Et eksempel er en jente med Downs syndrom som fikk utvikle sitt talent for håndarbeid på skolen.

– Hun fikk jobbe mye med perling og små sideprosjekter, fordi det var hennes styrke. Etter hvert begynte hun å selge produktene sine og har nå en inntekt. Hun er selvberga, forteller Bjøru.

Diagnoser er ikke nødvendigvis en utfordring

I samisk kultur blir diagnoser – som ADHD – ofte sett på som en ressurs, ikke en hindring. I stedet for å medisinere elevene, velger skolene ofte en annen mer praktisk tilnærming.

– Det er en litt annen mentalitet. Det å ha spesialpedagogiske behov er ikke nødvendigvis en katastrofe. Det kan også være en gave, understreker Bjøru.

Denne tilnærmingen mener hun står i kontrast til den norske modellen, der spesialpedagogiske tiltak ofte krever en diagnose og en byråkratisk prosess gjennom PPT.

– For å få ressurser må du først finne ut hva som er problemet. I samisk pedagogikk handler det om å fokusere på styrkene fra starten av, forklarer Bjøru.

En kvinne peker på et kart. — Anne-Mette Bjøru mener det er viktig å utfordre studentene på hva som ligger i det å være utdannet. I den samiske spesialpedagogikken legges det vekt på elevenes styrker og livsmestring og å la elever som har utfordringer på skolen få bruke sine styrker. Her fra forelesningen om bord på Statsraad Lehmkuhl. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Tette bånd og samarbeid

En annen nøkkel i samisk opplæring er de sterke relasjonene mellom skole, familie og lokalsamfunn.

– I små samfunn kjenner alle hverandre. Lærerne kjenner foreldrene og nettverket rundt barnet. Det gjør samarbeid og planlegging enklere, sier Bjøru.

Hun mener norske undervisere kan få et nytt perspektiv på spesialpedagogikk ved å lære av samiske pedagoger. Det har hun selv fått erfare.

– Det jeg har lært om samisk pedagogikk har preget min egen tenkning rundt spesialpedagogikk. Det handler om å fokusere på styrker og finne praktiske løsninger som gir mestring, sier Bjøru og legger til:

– Målet med opplæring er å skape selvstendige individer som kan klare seg i verden. Samisk pedagogikk viser at det finnes flere veier til læring – og at alle elever har noe unikt å bidra med.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 13.08.25 00:15 Oppdatert: 01.09.25 21:43

Framtidas stifinnere i Arktis Samfunn og demokrati Studentliv / Studier