– Vi trenger både motorveiene og stiene

I en tid hvor Arktis står overfor store utfordringer og endringer, får urfolkskunnskap en stadig viktigere rolle i utdanningen av fremtidens ledere.

En gruppe mennesker sitter sammen, og det er en som snakker.
Dosent Jan-Erik Henriksen under en av de første forelesningene. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 10.08.25 22:47 Oppdatert: 11.08.25 11:08
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Urfolk

På studentkurset Arctic Future Pathfinders om bord på Statsraad Lehmkuhl oppfordres studentene til å utforske alternative kunnskapsveier og perspektiver som kan bidra til en mer helhetlig forståelse av verden.

Mange personer rundt flere bord i en messe på et skip.
Forelesningene holdes på samme sted som studentene spiser og sover. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Jan-Erik Henriksen, som er dosent i sosialt arbeid ved UiT Norges arktiske universitet og også har samisk bakgrunn, er med på seilasen nettopp for å gi studentene en innføring i urfolksfilosofien. Den sier blant annet at naturen er full av stier – både synlige og usynlige, og at disse stiene representerer kunnskap som er formet av generasjoner av mennesker og dyr.

– Vi utfordrer studentene til å se utover de brede «motorveiene» av etablert vitenskap og utforske de mindre synlige stiene som urfolkskunnskap tilbyr. Det handler om å gi studentene verktøy til å reflektere over hvorfor de mener det de mener, og å forstå at det finnes samtidige kunnskaper, sier Henriksen.

– Vi ønsker å utfordre dem til å tenke nytt og samtidig anerkjenne viktigheten av fortiden, legger han til.

Flere personer sitter ved siden av hverandre og snakker på dekket av et skip
Fra en av sirkelsamtalene ute på dekk. Miyuki Daorana, som er fra Kalaallit Nunaat (Grønland), er student ved UiT og deler sine erfaringer på kurset. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Urfolksperspektivet i fokus

Urfolksperspektivet blir stadig viktigere i Arktis, både politisk og akademisk. Gjennom kurset får studentene innsikt i hvordan urfolkskunnskap kan bidra til bærekraftige løsninger og nye måter å forstå verden på. Dette inkluderer alt fra tradisjonell kunnskap om naturen til filosofiske perspektiver på samspill mellom mennesker og miljø.

– Vi ser at urfolkskunnskap ofte blir eksotifisert eller marginalisert, men vi ønsker å vise at den har en reell verdi og relevans, sier Henriksen.

– Det handler ikke om å erstatte den etablerte vitenskapen, men om å skape rom for begge deler, legger han til.

Refleksjon og samarbeid

Kurset legger stor vekt på refleksjon og samarbeid. Gjennom metoder som sirkelsamtaler og refleksjonsøvelser, blir studentene oppfordret til å utfordre sine egne fordommer og utforske nye perspektiver. Dette skiller seg fra tradisjonelle forelesninger og gir en mer dynamisk læringsopplevelse.

Portrett av en mann
Max David Kelly er student ved Memorial University of Newfoundland. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Vi ønsker å gi studentene redskapene til å være kultursensitive og åpne for ulike perspektiver. Det handler om å forstå at kunnskap ikke er statisk, men noe som utvikler seg i møte med ulike kulturer og erfaringer, sier Henriksen.

Miyuki Daorana, som er fra Kalaallit Nunaat (Grønland) og student ved UiT, er en av dem som deler sine erfaringer på kurset. Hun forteller hvordan ordet ekspedisjon og det å se et slikt seilskip i disse farvannene kan trigge noe negativt for noen av samfunnene langs kysten her.

– Det har vært noen forferdelige hendelser knyttet til ekspedisjoner her tidligere, sier Daorana.

– Som kanadier kjenner jeg mest til vår side av saken, så denne sirkelsamtalen var nyttig og opplysende, spesielt rundt terminologi som ordet 'ekspedisjon', som jeg ikke visste kunne være sensitivt for urfolk, sier Max David Kelly fra Memorial University of Newfoundland etter en av forelesningene.

Norja Walther, som er masterstudent ved Grønlands universitet, forteller at hun synes sirkelsamtalen hun nettopp har deltatt i, var givende. 

Portrett av en kvinne
Norja Walther studerer ved Grønlands universitet i Nuuk. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Følelsen jeg satt igjen med etter økten, var en håpefull og rolig følelse. Vi klarte å skape et rom her hvor vi, med våre ulike bakgrunner, kunne komme sammen og åpent dele i det som føltes som et trygt rom. Alle viste en vilje til å lære, lytte og dele sine egne historier, sier Walther.

Utfordringer og muligheter

Selv om Henriksen har fått mange positive tilbakemeldinger fra studentene, møter han også på utfordringer. Studenter fra naturvitenskapelige fag har ofte liten erfaring med urfolkskunnskap, og det kan være vanskelig å integrere dette perspektivet i en akademisk kontekst. Likevel ser Henriksen på måten kurset er bygget opp som en mulighet til å så små frø av nysgjerrighet og forståelse.

– Det handler om å bygge broer mellom ulike kunnskapsformer. Vi tror at dette er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer i Arktis og verden for øvrig, sier Henriksen, før han legger til:

– Vi håper at dette kurset kan inspirere studentene til å tenke nytt og ta med seg disse perspektivene inn i sine fremtidige karrierer. For å møte fremtidens utfordringer, trenger vi både motorveiene og stiene.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 10.08.25 22:47 Oppdatert: 11.08.25 11:08
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Urfolk
Vi anbefaler