– Hver observasjon bidrar til en større forståelse av Arktis

Maxime Geoffroy er en av forskerne som underviser på studentkurset Arctic Future Pathfinders; en seilas gjennom Nordvestpassasjen, med seilskipet Statsraad Lehmkuhl. Geoffroy er forsker ved UiT og Memorial University of Newfoundland i Canada og forskningsleder for den første etappen: fra Nuuk i Kalaallit Nunaat (Grønland) til Cambridge Bay i Canada. Også om bord på det over 100 år gamle skipet, bruker forskerne avansert teknologi for å forstå de fysiske og biologiske forholdene i Arktis.

Zooplankton net at the side of a boat. — Forskerne bruker planktonnett for å fange de små dyrene som kan være på flere hundre meters dyp. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Vi bruker blant annet en akustisk Doppler-strømmåler for å måle havstrømmer og en CTD-sensor for å analysere saltholdighet, temperatur og vannmasser. Dette gir oss en forståelse av habitatet og miljøet vi befinner oss i, forklarer Geoffroy.

Forskerne filtrerer også vann for å samle miljø-DNA (eDNA), som gir innsikt i biodiversiteten i vannet. I tillegg undersøker de mikroplast for å kartlegge forurensning i området.

Dyreplankton: Nøkkelen til Arktis’ økosystem

Noe av det Geoffroy forsker på er dyreplankton, små organismer som driver med havstrømmene og spiller en avgjørende rolle i næringskjeden.

– Dyreplankton, spesielt hoppekreps, er som havets kyr, sier Geoffroy.

– De beiter på planteplankton og akkumulerer fett, som igjen blir en viktig næringskilde for fisk, hvaler og sel.

På dagens forskningsstasjon, vest for Grønland, finner han store mengder av Limacina helicina, også kjent som "sjøravner."

– Vi har ikke sett så mange av disse før, så det er interessant. Vi samler inn prøver som vi skal analysere nærmere i laboratoriet, sier Geoffroy.

Zooplankton in a little box — Dyreplankton som har blitt filtrert. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Klimaendringer i Arktis

Forskerne om bord dokumenterer også de dramatiske endringene som skjer i Arktis som følge av global oppvarming.

– Den mest slående endringen er reduksjonen i isdekket. For 10–15 år siden ville en tur som denne vært umulig på grunn av mer omfattende isdekke. Nå ser vi varmere vann og mindre is, noe som påvirker hele økosystemet, forklarer Geoffroy.

Fenomenet atlantifisering, der Arktis får egenskaper som ligner Atlanterhavet, er imidlertid tydeligere i Barentshavet enn i den kanadiske arktiske skjærgården, som fortsatt er kaldere og mer isdekket.

Fra Vest-Grønland til Beaufort-havet

Når seilasen beveger seg vestover mot kanadiske farvann og Beaufort-havet, forventer forskerne å se store variasjoner i økosystemene.

– I det kanadiske Arktis vil vi møte kaldere og mindre produktive farvann. Men når vi når Beaufort-havet, vil produktiviteten øke på grunn av næringstilførsel fra Mackenzie-elven og Stillehavs-vann. Dette området er rikt på liv, inkludert belugaer, grønlandshvaler og sel, sier Geoffroy.

Ice berg in the sea — Man ser ofte isfjell på vestkysten av Kalaallit Nunaat (Grønland). Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Vitenskap og utdanning hånd i hånd

Seilasen har også et pedagogisk formål. Studenter og lærere deltar aktivt i forskningen og lærer om marine økosystemer.

– Vi har med oss studenter som lærer å samle inn og analysere prøver av dyreplankton. Dette er en unik mulighet til å kombinere forskning og utdanning, og til å inspirere neste generasjon forskere, sier Geoffroy.

Selv om han allerede har gjort interessante funn, understreker han at vitenskap tar tid:

– Vi har bare gjennomført to stasjoner så langt, så det er for tidlig å trekke store konklusjoner. Men hver observasjon vi gjør, bidrar til en større forståelse av Arktis.

Arktis er en region i rask endring, men også en kilde til fascinerende biologisk mangfold. Forskerne skal på sin seilas fortsette å samle data som vil bidra til å forstå og bevare dette unike miljøet.

– Arktis er enormt og variert. Selv innenfor det kanadiske Arktis ser vi store forskjeller fra én region til en annen. Det er et privilegium å få studere dette området og bidra til dets bevaring, sier Geoffroy.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 09.08.25 01:55 Oppdatert: 09.08.25 15:18

Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Hav