Jubilerte med nyrefunn: 200 avhandlinger basert på Tromsøundersøkelsen
Mandag disputerte Silje Småbrekke med det som er doktorgradsavhandling nummer 200 basert på data fra Tromsøundersøkelsen.

Silje Småbrekke disputerte mandag for ph.d.-graden i helsevitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. I sin avhandling undersøker hun sammenhengen mellom helsemarkører og nyresykdom, og peker på nye og mer skånsomme metoder for å avdekke kronisk nyresykdom.
– Vi finner at hjertefrekvens eller puls kan brukes til å identifisere personer som er i risiko for å utvikle nyresykdom på et tidligere tidspunkt, og at øyenbunnen kan gi en pekepinn blodkarstatus i hele kroppen. Det er non-invasive verktøy som kan tas i bruk, sier Silje Småbrekke, som har gått forskerlinjen medisin ved UiT og som også nå jobber som røntgenlege ved UNN.

Tromsøundersøkelsen viktig forskningskilde
Hele 1 av 5 doktorgrader ved Helsefak på UiT, baserer seg på data fra Tromsøundersøkelsen, som er landets eldste befolkningsundersøkelse. Leder Sameline Grimsgaard i Tromsøundersøkelsen er fornøyd med å kunne feire doktorgrad nummer 200 og skryter av forskningssamarbeidet mellom UiT og UNN.
– Tromsøundersøkelsen har rike data fra de siste 50 årene, som kan brukes til å videreutvikle andre betydningsfulle studier, slik som RENIS og nyreforskningsmiljøet ved UNN har gjort. De er internasjonalt i toppsjiktet på nyreforskning. Det hadde ikke vært mulig uten befolkningen i Tromsø som stiller opp for forskning tiår etter tiår, og som bidrar til ny helsekunnskap, sier Grimsgaard.
RENIS-forsker Toralf Melsom er enig:
– Innsatsen til tromsøværingene er kjempeviktig og helt unik i verdenssammenheng. Det er ingen andre populasjonsstudier som har så bra oppmøte. Det ser vi i Tromsøundersøkelsen og i RENIS. Den åttende runden av Tromsøundersøkelsen pågår nå i 2025 og 2026, og den fjerde RENIS-studien avsluttes sommeren 2025. Alle som har fått invitasjon, oppfordres til å delta.
Les også: Ny runde for fremtidas folkehelse
Gir bedre forståelse av kronisk sykdom
I sin avhandling har Silje Småbrekke brukt data fra RENIS-studien, som er en del av Tromsøundersøkelsen. Nyrestudien RENIS har rekruttert friske deltakere fra Tromsøundersøkelsen i 2007 og 2008, og målt nyrefunksjonen deres helt nøyaktig med kontraststoff.
Forskerne har siden fulgt de samme deltakerne og gjort nye målinger av nyrefunksjon over tid – som eneste populasjonsbaserte studie i verden. Disse dataene er så koblet sammen med kognitive tester og målinger av blodårene i øyet fra Tromsøundersøkelsen. Målet var å finne ut mer om hvordan aldring og raskere tap av nyrefunksjon henger sammen med andre helsemarkører.
Hjertefrekvens kan forutsi tap av nyrefunksjon
Resultatene var interessante: hjertefrekvens kunne forutsi raskere tap av nyrefunksjon, noe som gjør den til et mulig verktøy for å identifisere risikopersoner. Endringer i øyets blodårer var også koblet til nyrefunksjon, noe som tyder på at øyet kan gi innsikt i kroppens blodkarsystem.
– Denne avhandlingen bedrer forståelsen av de mekanismene som ligger bak kronisk nyresykdom og der man ser det i relasjon til andre organer i kroppen. Det gir et godt grunnlag å videreføre dette med flere andre hypoteser, sier overlege ved UNN og professor emeritus ved UiT, Bjørn Odvar Eriksen, som også tok initiativet til den første RENIS-studien.
Stadig flere med nyresykdom
Kronisk nyresykdom er et økende helseproblem verden over fordi vi lever lenger og fordi behandlingene for andre kroniske sykdommer har blitt bedre. Samtidig utgjør dårlig nyrefunksjon og kronisk nyresykdom en voksende helseutfordring. Dagens definisjon av kronisk nyresykdom tar ikke hensyn til at nyrefunksjonen naturlig svekkes med alderen, som kan føre til at noen blir feildiagnostisert, mens andre som faktisk har behov for tidlig behandling, ikke blir fanget opp.
– Denne avhandlingen tar forskningsfronten på nyresykdom litt fremover, og gir oss nye områder å bygge videre på. Funnet om at forhøyet puls er ugunstig med tanke på hvor fort man taper nyrefunksjon er viktig, og det brukes ikke bevisst som en markør i diagnostiseringen av nyresykdom i dag, sier overlege og professor Toralf Melsom, som har vært hovedveileder for kandidaten.
-
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Psykologi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Tannpleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Sykepleie - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - master
Varighet: 2 År -
Fagdidaktikk for lærere - master
Varighet: 4 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 4 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 1 År -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 1 År -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 1 År -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordisk språk og litteratur - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid - master (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Ph.d.-utdanning i helsevitenskap
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Health Sciences
Varighet: 3 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sykepleie - bachelor (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 4 År -
Samisk sykepleie - bachelor (deltid)
Varighet: 4 År -
Trening, prestasjon og helse - bachelor
Varighet: 3 År -
Trening, prestasjon og helse, personlig trener - årsstudium
Varighet: 1 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År