50 ambassadører besøkte UiT

En delegasjon med 50 ambassadører besøkte UiTs campus i Tromsø 3. april. De representerte land både i Europa og andre kontinenter.

To personer som står. — Proektor Jan-Gunnar Winther (t.v.), Dekan Jørgen Berge og Danmarks ambassadør til Norge, Louise Bang Jespersen. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen

Ambassadørene ble ønsket velkommen av rektor Dag Rune Olsen. I sin innledning vektla han at kunnskap kan være en drivkraft for bærekraftig samfunnsutvikling Nord-Norge. Han understreket at UiT har en nøkkelrolle som leverandør av forskningsbaserte løsninger i det grønne skiftet.

I et slikt bilde mener han det finnes et stort potensial i samspill mellom næringsliv, industri og akademia i den arktiske delen av Norge, Sverige og Finland, spesielt når det gjelder eksport av energi og råvarer.

– Vi ønsker å bidra til å utvikle nordområdene. Hvordan kan vi sikre at dette blir en rettferdig omstilling? Innsikt for å gjennomføre omstillingen må være basert på kunnskap og vitenskap. UiT er her for å akselerere, hjelpe og legge til rette for denne omstillingen. Vi kan også gi veiledning for politiske beslutningsprosesser, sa Olsen.

Det som skjer i Arktis, forblir ikke i Arktis. Vi er alle forbundet gjennom verdenshavene.

Delegasjon med 50 ambassadører

En delegasjon besøkte Tromsø fra 2. til 4. april.
Besøket var en del av en årlig studiereise for ambassadører stasjonert i Oslo, som Utenriksdepartementet er vertskap for.
Foruten besøk på UiTs campus i Tromsø deltok delegasjonen på omvisninger på Polaris, kystvaktskipet KV Hopen og forskningsskipet Kronprins Haakon.
I tillegg fikk de orienteringer om virksomheten til Kongsberg Satellite Services (KSAT) og sjømatnæringen i Nord-Norge.
Målet med studiereisen er å skape forståelse for norske interesser og politiske prioriteringer i Arktis.
Fem tema var vektlagt på programmet - i tråd med fokusområdene til det norske lederskapet i Arktisk Råd: Hav, klima og miljø, bærekraftig økonomisk utvikling og folk i nord.

Olsen vektla at høyere utdanning utgjør en drivkraft for en rettferdig, grønn omstilling. For ham innebærer det også at høyere utdanning i nord skjer på basis av internasjonalisering, med utveksling og forskningssamarbeid over landegrenser. Olsen påpekte at det er spesielt viktig at utfordringene knyttet til klimaendringene får en forankring i internasjonalt samarbeid.

– Det som skjer i Arktis, forblir ikke i Arktis. Vi er alle forbundet gjennom verdenshavene, la han til.

Førsteamanuensis i statsvitenskap, Jonas Stein, førte tråden om samfunnsutvikling i nord videre. Han tok opp hvordan spenninger mellom sentrum og periferi i stor grad har formet Nord-Norge som landsdel. Ifølge ham har ledende politiske krefter i Norge gradvis, over lang tid, endret sin politikk for samfunnsutvikling i Nord-Norge på en måte som har skapt gode ringvirkninger.

Spesielt etableringen av universiteter i den arktiske delen av både Norge, Sverige og Finland mener han har vært en viktig forutsetning for økt urbanisering og befolkningsvekst.

Internasjonal forskning på urfolk

Professor i urfolksstudier, Torjer Andreas Olsen ledet en panelsamtale hvor det ble belyst hvordan både rettighetskamp og forskning på urfolk har mange paralleller i store deler av verden. Olsen mener at UiT har et internasjonalt ansvar for at det gjøres forskning på og undervisning om samisk kultur og rettigheter.

Tre personer som står. — Colombias ambassadør til Norge, Paola Bernal Rodriguez (midten) og Jørgen Berge. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT

Deltakerne i panelet tok opp hvordan forskning på jus, helse, språk og kultur bidrar til at urfolk blir anerkjent på et internasjonalt nivå.

UiT-forskeren Inga Dagsvold tok opp at samer har mye til felles med urfolk i New Zealand, Grønland og Canada, når det gjelder hvordan assimilering og undertrykkelse har skapt avtrykk på fysisk og psykisk helse. En annen UiT-forsker, Endalew Lijalem Enyew, forklarte hvordan det grønne skiftet skaper konflikter mellom aktører innen gruvedrift og urfolks kollektive rettigheter over hele verden.

4 Besok_av_50_ambassadorer_pa_UiT_UIT_27945_Foto_Jakob__Bjorvig_Henriksen.jpg — Máret Áile Gaup framførte egen musikk under ambassadørbesøket. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT

Professor Hilde Sollid beskrev UiTs kontinuerlig arbeid for å gjennomføre språkutdanning og bevaring av både samiske og kvensk språk, hvor urfolk i hele verden blir stilt overfor de samme utfordringene. Hun fremhevet at i slikt bilde er UiT ledende innen utvikling KI-programmer for samiske språk.

Dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Jørgen Berge, la vekt på at urfolks kunnskaper om Arktis blir en viktig del av student- og forskeropplæringen på UiT-kurset Arctic Future Pathfinders i august og september, som er en del av One Ocean-ekspedisjonen.

Les også: Fremtidas stifinnere i Arktis

Breder Eder Murberg fra Samisk studentforening forklarte hvilket arbeid som gjøres på UiT med å synliggjøre samiske stemmer. Han la også vekt på at det burde legges til rette for at samiske språk tas i bruk i større grad. En viktig arena kan da være True North 2026, i anledning av at Tromsø skal være europeisk ungdomshovedstad i 2026.

Les også: – Vi må balansere innovasjon med kulturarv

De 50 ambassadørene kunne også oppleve samisk musikk og kunst. Máret Áile Gaup fremførte egne sanger, og førsteamanuensis i kunsthistorie, Ingeborg Høvik, presenterte kunstverket «Historja» av Britta Marakatt-Labba som henger i Solhallen.

Kortnytt fra Seksjon for internasjonalt samarbeid, Senter for fredsstudier (CPS), Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Senter for samiske studier

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver