Vil lære av saker som går igjen i barnevernet

Et nytt prosjekt vil se nærmere på hva som kjennetegner de sakene som kommer tilbake til barnevernet. Ved å studere forløp i barnevernet er målet at det skal gå raskere å gjennomføre undersøkelser slik at familiene kan få tiltak som hjelper. Dette kan frigjøre mer ressurser til grundigere undersøkelser i de sakene som er spesielt sammensatte og utfordrende.

Forskning viser at en stadig større andel av meldingene som kommer til barnevernet undersøkes og som regel er ikke konklusjonen klar før helt mot slutten av tre måneders fristen. Det tyder også på at mange undersøkelser tar unødig lang tid, og at det er behov for å finne en bedre balanse slik at ikke undersøkelser gjøres mer omfattende enn nødvendig.

Samtidig som flere saker blir grundig undersøkt, får færre familier hjelpetiltak fra barnevernet. Forskere ønsker nå å se nærmere på forløpene i norske barnevernssaker for å forstå håndteringen av meldinger og tiltak. For å kunne studere dette, bruker de tall som er samlet inn av Statistisk sentralbyrå i perioden 2013-2022.

– Vi vil se nærmere på ulike familier og hvilke typer problemer som meldes, hva slags hjelp de får og hva slags hjelp de har nytte av, forklarer professor og prosjektleder Svein Arild Vis og legger til at prosjektet er et bidrag til Oppvekstreformen som har som mål at kommunene skal se tjenestetilbudet til barn og unge i et helhetlig perspektiv.

Professor Svein-Arild Vis, førsteamanuesis Kirsten Buck Rustad v/ RKBU Nord og Mette Madsen fra Læringsnettverk vest i Agder på fagdag for barneverntjenestene i Lindesnes og Lister. Foto: ukjent

Kommer tilbake

Vis forklarer at nesten halvparten av meldingene som kommer inn handler om familier som har vært i kontakt med barnevernet før. I prosjektet ønsker de nå å se på om dette kan reduseres og om det er behov for å jobbe annerledes med avklaring av saker.

– Ett spørsmål vi stiller oss er hvordan har saken blitt behandlet i første omgang, hvilke hjelpetiltak har familien fått og hvor lang tid tar det før de kommer tilbake til barnevernet? I tjenestene brukes store ressurser på gjentatte undersøkelser i saker som ender opp med å bli henlagt. Så et annet spørsmål er om noen av undersøkelsene kan gjøres mindre omfattende slik at man kan bruke mer ressurser på komplekse og sammensatte saker, sier Vis.

Delprosjekter

Prosjektet består av flere delprosjekter. En av dem er en studie av faser i barnevernet der de skal se på terskelen for å gå i gang med undersøkelser og iverksette tiltak, og forskjellene mellom kommunene.

I samarbeid med Læringsnettverk for barneverntjenestene vest i Agder skal de også prøve ut en modell for innledende undersøkelser. Formålet med denne modellen er å enklere kunne skille mellom de sakene som krever enkle avklaringer i samarbeid med familien og de sakene som er mer sammensatte og har behov for en grundig barnevernfaglig undersøkelse.

– Modellen handler om at man etter første samtale med familien skal spørre seg: Har vi nok informasjon eller er det noen uavklarte spørsmål her? Har vi nok informasjon til å avgjøre om familien bør få et tiltak, bør den henlegges eller kanskje henvises til andre tjenester? Hvis ikke, må den videre til ytterligere undersøkelse. I de tilfeller der det er behov for å innhente informasjon fra andre instanser for å kunne ta stilling til saken må det i samarbeid med familien utarbeides en plan som beskriver videre framgangsmåte. Dette bør ikke gjøres på automatikk, men være basert på analyse fra de innledende samtalene med familien. Det er meningen at man skal gjøres en helhetlig vurdering, men samtidig ikke være mer inngripende enn nødvendig. For familier kan det oppleves belastende å vente på en avklaring. Det tilsier at man må avklare så snart som mulig og ikke holde på i tre måneder når det ikke er behov for det, sier Vis.

I det andre delprosjektet skal forskerne se på hvordan analysene av barnevernsstatistikken kan bidra til lokal tjenesteplanlegging og hvordan kommunene selv kan bruke sine lokale data til å planlegge tilbud til utsatte barn og unge.

– Jo mindre barneverntjenestene er jo større variasjon er det mellom sakene og jo større er variasjonen mellom kommunene. Derfor er det er viktig å basere utviklingen av tjenestene i kommunen på kunnskapen man har om befolkningen lokalt og kunnskap om egen praksis, heller enn å sammenlikne seg med en nabokommune, sier Vis.

Les mer om prosjektet "Forløp i barnevernets undersøkelse og tiltaksarbeid".

Oppsummert informasjon til deg som har hatt kontakt med barnevernet i perioden 2013-2022.

UiT Norges arktiske universitet, ved Det helsevitenskapelige fakultet og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), gjennomfører et forskningsprosjekt for å studere forløpene i barnevernets undersøkelse og tiltaksarbeid. Prosjektet har som mål å forbedre forståelsen av hvordan barnevernet håndterer meldinger og tiltak, og å bidra til bedre tilpasning av hjelpetiltak for barn og familier. Behandlingsansvarlig er UiT Norges arktiske universitet.

Formålet med prosjektet ønsker å identifisere typiske forløp fra førstegangskontakt med barnevernet, og undersøke hvilke faktorer som fører til ulike utfall i barnevernets arbeid. Dette inkluderer å se på re-henvisninger og virkninger av ulike hjelpetiltak.

Datakilder og Personopplysninger

Dataene som brukes i prosjektet omfatter alle barn med førstegangskontakt med barnevernet i perioden 2013 til 2022 og er hentet fra forløpsfiler fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse filene inneholder opplysninger om meldinger, undersøkelser og tiltak i barnevernet, samt bakgrunnsinformasjon som alder og kjønn. Dataene er pseudonymiserte og behandles uten direkte identifiserende opplysninger.

Les mer om dine rettigheter her: Les mer her

Kortnytt fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord)

Karlsen, Mariann Schjølberg mariann.s.karlsen@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver