– Vi må balansere innovasjon med kulturarv

– Tromsø er den største byen i Arktis. Det betyr at vi unge har et spesielt ansvar for fremtiden til hele regionen, sier Martine Lødding fra Europeisk ungdomshovedstad (True North 2026).

Dette budskapet kom studentene fram til:

Et bærekraftig Arktis betyr å prioritere urfolksstemmer i beslutningsprosesser, bevare økosystemer, redusere menneskelig påvirkning og fremme motstandsdyktige samfunn gjennom inkluderende, fremtidsrettede tilnærminger som balanserer innovasjon med kulturarv.

Nylig arrangerte hun en workshop i samarbeid med UiT og APECS (Association of Polar Early Career Scientists) med studenter fra UiT. Under workshopen utarbeidet de et budskap om det fremtidige Arktis. Budskapet skal sendes med seilskuta Statsraad Lehmkuhl som i april legger ut på en storslått reise, One Ocean Expedition, for å fremme havforskningen og inspirere til engasjement for et bærekraftig hav.

– One Ocean Expedition er en del av FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling, sier Sarah Strand som er direktør for APECS.

Åpent skip i Tromsø

Seilasen starter i Bergen 11. april og varer i ett år. Seilskuta vil krysse Atlanterhavet, Middelhavet, Arktis, Stillehavet og Karibia, med stopp i 27 havner på tre kontinenter. Allerede 20. april kommer skipet til Tromsø, og det blir etter planen mulig for Tromsøs befolkning å komme om bord 21. april. Dagen etter seiler skuta videre mot vest, før den skal delta på FN sitt havtoppmøte i Nice 8.–13. juni.

To personer snakker sammen ved et bord. — UiT-studentene Emilie Norbeck Larsen og Balint Timari i samtale under workshopen. Foto: Sunniva Katharina Thode / UiT

For første gang skal skipet også seile gjennom Nordvestpassasjen, en etappe som er chartret av UiT Norges arktiske universitet, med til sammen 120 studenter fra både UiT og andre samarbeidsuniversiteter, og rundt 20 forskere om bord. UiTs del av ekspedisjonen varer i to måneder, fra 5. august til 4. oktober. Turen starter i Nuuk, Kalaallit Nunaat/Grønland og avslutter i Anchorage i Alaska, med bytte av studenter i Iqaluktuttiaq/Cambridge Bay i Canada midtveis.

Underveis skal studentene gjennomføre det tverrfaglige kurset Arctic Future Pathfinders.

– Kurset skal være en plattform for å dele ulike perspektiver, erfaringer og kunnskap, noe som vil berike denne utdanningsreisen for alle deltakerne, sier prosjektleder og dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT, Jørgen Berge.

Se hvor seilasen skal gå her (video: Statsraad Lehmkuhl):

Skal gjøre forskning innen mange fagområder

Studentene er også skipsmannskap og bistår forskerne i forskningsprosjekter.

To personer ser i kamera — Lukas Pérez og Eiril Texmo Limstrand under workshopen. Foto: Sunniva Katharina Thode / UiT

– Vi ser for oss å gjøre forskning innen en rekke fagområder; som biologisk mangfold, mikroplast, fysisk oseanografi, menneskers helse, det marine, atmosfæren, styresett, sosioøkonomiske aspekter og mye mer, sier Berge.

Eiril Texmo Limstrand er en av studentene ved UiT som har sikret seg en plass om bord på Statsraad Lehmkuhl. Hun var også med på workshopen.

– Vi er så heldige som får være med på et unikt eventyr samtidig som vi studerer og bistår i forskning, sier Limstrand, som studerer marin bioteknologi og drømmer om å jobbe med klima og miljø i et bioteknologisk perspektiv.

Hva kan studentene gjøre selv?

Gjennom workshopen diskuterte studentene hva som kan skje i fremtidens Arktis og hvordan samfunnet kan jobbe for et bærekraftig Arktis, med et særlig fokus på hva de unge kan gjøre selv. Det er dessuten mange hensyn å ta når man skal seile gjennom Nordvestpassasjen.

Om Tromsø og Europeisk ungdomshovedstad:

Tromsø er Europeisk ungdomshovedstad i 2026 (True North 2026).
Tromsø har den yngste populasjonen i Norge. Halvparten av befolkningen er under 35 år.
Tromsø er den største byen i Arktis med rundt 77 000 innbyggere

– Vi skal inn i et område der det har levd urfolk i tusenvis av år. Det er viktig at vi alle er klar over at vi er besøkende og behandler området med respekt, sier prosjektkoordinator Yasemin Bodur.

Nettopp derfor er den nylig arrangerte workshopen så viktig. Lødding understreker betydningen av å samarbeide på alle nivåer.

– Det er grunnen til at vi ønsker å samarbeide med UiT på denne reisen. Målet vårt er å forme et budskap som vi kan diskutere med den unge befolkningen i andre deler av Arktis, sier Lødding.

Se hvordan ungdom har vært med på å påvirke Tromsø de siste 50 årene, i denne videoen som er laget av Europeisk ungdomshovedstad:

Hva kan vi lære av hverandre?

Under workshopen var et av temaene hva studentene ønsker å lære fra de unge i Nuuk og Cambridge Bay.

– Jeg ønsker å lære hva som er viktig for menneskene der og for at de skal fortsette å bo der. Er det jobb, er det tradisjon, er det natur, andre ting eller alt sammen, spør Emilie Norbeck Larsen, som er geologistudent ved UiT.

Lukas Pérez er kjemistudent og skal også være med på kurset. Han har søkt fordi han synes kurset har en interessant tverrfaglighet.

– Muligheten til å kunne samarbeide på tvers av fagfelt er helt unik på denne reisen. Spesielt er jeg interessert i å samarbeide med og lære av studenter og forskere fra geovitenskap, sier Pérez.

Arctic Future Pathfinders er knyttet til det nasjonale forskningsprosjektet Polhavet 2050 og det kommende internasjonale polaråret 2032/33, som har som mål å trene studenter og unge akademikere til å bli essensielle arktiske forskere.

Disse punktene ble diskutert:

Hva betyr et bærekraftig Arktis for deg?

Hvilke stemmer som blir hørt. Urfolk sine stemmer bør stå sentralt, utenforstående bør ikke ta avgjørelsene
Ikke bare å se naturen som en ressurs
Koble sammen mennesker
Ta vare på habitater og økosystemer
I hvilken grad kan denne gruppen bestemme seg for fremtidens Arktis uten at alle stemmer er til stede?
Redusere menneskelig påvirkning
Viktigheten av klimaobservasjoner
Negativ påvirkning av turisme – kan turisme være bærekraftig og balanseres med naturvern?
Solidaritet mellom mennesker i Arktis og med naturen
Tenke fremover samtidig som man respekterer tradisjoner
Utforskning vs. bevaring
Kommunikasjon om disse temaene
Uenighet om oljeplattformer/industri sett opp mot bærekraft

Hvordan kan vi bygge og støtte motstandsdyktige arktiske samfunn?

Hva betyr motstandskraft?
Øke bevisstheten om hvordan store endringer påvirker folks hverdag
Bygge robust infrastruktur
Rene, bærekraftige og mangfoldige energikilder
Arktisk Råds samarbeid
Mangfold innenfor levebrød
Robusthet for samfunn, økosystem og geopolitikk: For geopolitisk motstandskraft trenger man folk fysisk til stede som kan gå mot de to første
Arktiske fordeler: programmer for avskriving av studielån, gratis barnehage etc.
Hvordan kan vi få folk til å ønske å bo og bli i Arktis?
Beslutningsmakt i nord for nord

Hva får deg til å bli?

Jobbmuligheter
Snøforhold for ski
Sportsfasiliteter – basseng, klatrevegg
Turisme vs. lokalbefolkning, også med tanke på boligmarkedet
Hvordan gjøre både byer og landlige områder attraktive

Hva kan gjøres lokalt for å prøve å nå disse målene?

Politisk makt og sørge for at folk stemmer

Hva vil du lære av folk i Nuuk og Cambridge Bay?

Grønland og forholdet til Danmark
Å erkjenne at vi er turister når vi besøker disse stedene samtidig som vi blir berørt av turismen i Tromsø
Er de bekymret for klimaet?
Hvilke energisystemer og løsninger bruker de?
Hvordan takler de jobbmuligheter og bolig?
Hvordan lever de? Hva er viktig for dem? Hvilke fasiliteter har de der?
Hva trenger de for å trives? Hvordan ville de svare på de samme spørsmålene?
Ønsker å diskutere miljøet med dem, hva de har vært vitne til og opplevd
Har de gjort noe for å holde folk i nord? Hva har fungert?

Thode, Sunniva Katharina sunniva.k.thode@uit.no Seniorrådgiver i forskningsformidling og koordinator av forskerskolen Photosyntech

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 24.03.25 09:16 Oppdatert: 24.03.25 13:50

Arktis Hav Studentliv / Studier