– Et stort tap for kunnskapsproduksjon

13. mars holdt ansatte ved UiT i Tromsø en markering under parolen «Stand up for science». De ville vise solidaritet med kolleger i USA som er blitt underlagt stadig flere restriksjoner og overstyring. Trump-administrasjonens grep omfatter frys i statlige forskningsmidler og direkte forsøk på å stanse forskning som er knyttet til et utvalg faglige begreper eller tematikk.

På markeringen tok UiTs rektor Dag Rune Olsen avstand fra hva han anser som politisk overstyring av akademia, av Trump- administrasjonen. Han oppfordret til å stå opp for den akademiske friheten.

– Det er et angrep på alt det akademia, liberalt sett, står for, på hele ideen, som vi står last og brast med. Det handler om å få fram de ulike synspunktene, de ulike stemmene, som kan brytes mot hverandre for å komme fram til ny erkjennelse. Da kan vi ikke ha sensur i forkant av ytringer, standpunkter eller tematikk. Det vil undergrave hva fundamentet til akademia, dypest sett er, sa Olsen.

Et tap for kunnskapsproduksjon

Sampublisering med forskere fra USA

Fra 2011 til 2023 sampubliserte UiT-forskere 1322 fagartikler med kolleger på 281 forskningsinstitusjoner i USA.
Dette utgjør 21 prosent av alle forskningsartikler som er publisert av UiT-forskere i denne perioden.
Fagfelt som rangerer øverst i forskningssamarbeid er geo- og biovitenskap og ulike varianter av medisinsk forskning.

UiT er tett sammenvevd med amerikanske universiteter, noe som gjenspeiles både i forsknings- og utdanningssamarbeid. UiT har etablert utvekslingsavtaler med 13 forsknings- og utdanningsinstitusjoner i USA.

Fra 2011 til 2023 sampubliserte UiT-forskere 1322 fagartikler med kolleger på 281 forskningsinstitusjoner i USA. Dette utgjør 21 prosent av alle forskningsartikler som er publisert av UiT-forskere i denne perioden.

Fagfelt som rangerer øverst i forskningssamarbeidet er geo- og biovitenskap og ulike varianter av medisinsk forskning.

Trump-administrasjonens grep har fått konsekvenser på mange plan, og vil også kunne påvirke UiTs samarbeid med amerikanske partnere.

Virksomheten til forskningsprogrammer på amerikanske universiteter, som er av stor internasjonal betydning, er dessuten blitt betydelig redusert. Forskere er blitt avskåret fra å arbeide med en rekke felt og emner knyttet blant annet likestilling, demokrati, klima og medisin.

– Et bortfall av amerikansk kompetanse, data og finansiering vil være et stort tap for kunnskapsproduksjon som er helt nødvendig for å utvikle bærekraftige samfunn verden over.

En rekke ledende forskere i USA, innen blant annet klimaforskning, er også blitt eller står i fare for å bli oppsagt. Både forskningsdata og vitenskapelige artikler fra USA, fjernes i stadig større grad fra databaser og nettsider.

For å forhindre at viktig informasjon forsvinner har forskningsmiljøer i både Norge og Europa igangsatt tiltak for å laste ned og bevare mest mulig av dette materialet.

Jan-Gunnar Winther, prorektor for forskning og utvikling ved UiT, påpeker at tidligere toneangivende amerikanske forskningsmiljøer når bli stadig mer fraværende på et internasjonalt plan. Han mener dette kan føre til en rekke uheldige ringvirkninger.

– Et bortfall av amerikansk kompetanse, data og finansiering vil være et stort tap for kunnskapsproduksjon som er helt nødvendig for å utvikle bærekraftige samfunn verden over. Et eksempel er klimaforskning hvor vi nå risikerer at den nødvendige omstillingen bremser opp. Et annet område er helse, sier Winther.

Utfordrende og uforutsigbart bilde

Personer som står i en halvsirkel og hører på en taler. — UiTs rektor, Dag Rune Olsen, taler under markeringen "Stand up for Science", på UiTs campus i Tromsø. Foto: Hanne Karde / UiT.

Den nye politikken til Trump-administrasjonen har også rammet blant University of Alaska, i Anchorage og Fairbanks, som er viktige samarbeidspartnere for UiT. Nylig vedtok styret på universitetet å fjerne henvisninger til mangfold, likestilling og inkludering (DEI) fra sine nettsider.

For Winther er dette en av flere hendelser som vekker bekymring.

– Hvis det på sikt fører til selektering og sensurering som strider mot den akademiske friheten, vil det være uakseptabelt. Men jeg vil samtidig presisere at vi ikke må trekke forhastede konklusjoner, bildet nå er både utfordrende og ikke minst uforutsigbart, understreker Winther.

Problem kan bli en mulighet

Oppsigelser av ledende forskere ved amerikanske universiteter utgjør også en egen utfordring. Foreløpig har ikke UiT planlagt å opprette ordninger eller stillinger som gjør det mulig for disse forskerne å fortsette sitt arbeid i Norge. Men ifølge Winther er dette er utfordring som raskt kan åpne opp nye grep. Han mener det er rimelig å forvente at en hel del amerikanske studenter og forskere vil søke seg ut, og problemstillinger knyttet til hvordan de kan mottas, diskuteres nå i EU.

– Vi vil selvfølgelig være på tilbudssiden når det gjelder opphold i Norge. Man må også forvente at studentstrømmene vil endre karakter og i mindre grad gå til USA framover. Det betyr at de akademiske tyngdepunktene internasjonalt vil endre karakter. Dette framstår som et problem for USA og kan gi noen nye muligheter for Europa og Norge, konkluderer Winther.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 14.03.25 12:05 Oppdatert: 14.03.25 13:08

Internasjonalt samarbeid Samfunn og demokrati