Likestilling, abortlov og kvinners rettigheter: Derfor markerer vi 8. mars

Det er lett å overskue hvorfor vi, i et av verdens mest likestilte land med gode velferdsordninger og fremtredende kvinnerettigheter, fortsatt markerer kvinnedagen. Signe belyser at det likevel er betydelige forbedringsrom på flere områder, også i Norge, og at fremgangen videre innebærer å inkludere alle i arbeidet for likestilling og kvinners rettigheter.

En viktig påminnelse om kvinners rettigheter og likestilling

Signe poserer foran kamera på sitt kontor med Norges Lover i bakgrunnen — Signe Veierud Busch Foto: UiT

Selv om det er blitt gjort stor fremgang for likestilling i arbeidslivet, er det likevel tydelig forskjeller mellom kvinner og menn. Signe forteller at en større andel av kvinnene i Norge jobber deltid, har lavere lønn enn menn og, i mange yrker, mindre andel toppstillinger. - Det er mange flere kvinner i omsorgsyrkene og hvis vi bare ser på vår egen bransje (jus) så ser du for eksempel at 70 % av studentene våre en jenter, og så når man da ser på advokatfirmaer så er det sånn 70 % av partnerne er menn, opplyser Signe.

Hun funderer på om kvinner har blitt fanget i et tradisjonelt kjønnsrollemønster, hvor kvinner tar mest permisjon på grunn av fødsel, og senere oftere tar ut permisjon på grunn av sykt barn eller mangel på barnehageplass, fordi de i gjennomsnitt har lavere lønn.

– Man får en selvforsterkende effekt, hvor man fortsetter å være lønnstapere.

Det er også viktig å merke seg at kvinnedagen er en internasjonal markering hvor vi har sett en negativ utvikling for kvinners rettigheter i en rekke land de siste årene. Signe trekker frem Afghanistan som et eksempel på dette. Hun påpeker hvordan Afghanistan for bare noen år siden var et langt mer moderne og likestilt land enn det vi ser i dag, hvor kvinner ikke har rett til å gå på skole, og i de fleste tilfeller ikke kan ha inntektsgivende arbeid. Signe påpeker også at i USA er kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter under enorm tilbakegang, spesielt med innskrenkede abortrettigheter og global munnkurvsregel (gag-rule).

Betydningen av utvidet selvbestemt abort for kvinners rettigheter og likestilling

Den nye abortloven trer i kraft 1. juni 2025 Dette er et utvilsomt steg i riktig retning ifølge Signe, men det er fortsatt ikke er den mest optimale loven vi kan få.

– Abort er et av veldig få områder hvor du som voksen, myndig person, umyndiggjøres i en avgjørelse som angår din egen kropp.

Med den nye loven vil det fortsatt være et nemndsystem dersom en kvinne ønsker abort etter uke 18, noe Signe anser som en ulempe i dagens samfunn. Hun stiller spørsmål til om de som sitter i nemnda, i løpet av de om lag 30 minuttene nemndsmøtet varer, vet mer om kvinnens liv og forutsetninger for å få et barn enn kvinnen selv. Dette har nemndsmedlemmer avkreftet at de får til i media. Signe anser det som viktig å også trekke frem kvinners erfaringer med nemndsystemet, som har blitt belyst i debatten om utvidelsen av selvbestemt abort. Disse erfaringene er stort sett negative.

– De opplever møtet med nemd som en eksamenslignende situasjon hvor de føler seg umyndiggjort og nedverdiget.

Lovendringen har mange gode fordeler. Man trenger ikke lenger å møte foran nemnd før uke 18, og det er nå lovfestet rett til oppfølging etter abort.

– Dette er et steg i riktig retning, men vi er ikke helt i mål, Det er viktig å opplyse skeptikerne i samfunnet om at endringen i abortloven ikke vil føre til en økning i aborttall, forteller Signe.

Å videreføre arven etter tidligere kamper

For yngre kvinner kan forskjellene når det gjelder lønn, yrkesmuligheter og økonomi være mindre synlige, men de er fortsatt til stede, og kommer frem i eksempler som utredningene fra Kvinnehelseutvalget.

– Kvinners helse er systematisk nedprioritert i helsevesenet, og forskning på kvinnehelse har vært underfinansiert i mange år, påpeker Signe.

– Det er en utfordring at medisinsk forskning tar i hovedsak utgangspunkt i menns kropper, noe som kan føre til at kvinner får dårligere eller mindre treffsikker behandling.

Signe poserer foran kamera ute i naturen — Signe Veierud Busch Foto: UiT

Derimot gir Signe de yngre generasjonene ros for deres åpenhet rundt tidligere tabubelagte temaer som syklus, graviditet og overgangsalder. Dette er et viktig virkemiddel for å ivareta kvinners rettigheter også i fremtiden, mener hun. Regjeringen har sagt at de vil, før påske, legge frem forslag til ny samtykkelov; en sak som har vært under het debatt det siste året. Det kan nok her vises en virkning av at å snakke høyt kan gis resultater i arbeidet for likestilling og kvinners rettigheter.

– Kvinnedagen minner oss om at likestilling ikke er noe vi kan ta for gitt. Fremgang skjer kun hvis vi fortsetter å snakke høyt om utfordringene, krever endring og sikrer at kvinners rettigheter og helse prioriteres.

Veien videre for fremgang av kvinners rettigheter

Signe ønsker å sette lys på at en viktig fremgang for kvinners rettigheter er å inkludere menn i samtalen.

– Det er viktig å gi informasjon om hvorfor kvinnedagen markeres, og at likestilling handler om å sikre like muligheter for alle, ikke om å ta noe fra menn. Kvinnedagen kan for noen oppfattes som en trussel mot egne rettigheter, noe som viser behovet for bedre forståelse av historien bak dagen og de utfordringene kvinner fortsatt står overfor i dagens samfunn.

Man må jobbe for å informere gutter og menn, som i mindre grad opplever urettferdighet på kroppen, om hvorfor kvinners rettigheter fortsatt må forsvares. Ikke minst er det viktig å sørge for at unge lærer om disse temaene tidlig.

– Hvis vi starter med å gi kunnskap og forståelse til neste generasjon, sikrer vi at likestillingskampen ikke stopper opp.

_{Denne saken er skrevet av masterstudent i rettsvitenskap Aida Myhr Gyran.}

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Buksrud, Charlotte Sofie charlotte.s.buksrud@uit.no Kommunikasjonsrådgiver