– UiT har en sentral rolle som et arktisk universitet

– Det har vært en kjempespennende dag, der vi har fått presentert fremragende og viktig forskning. UiT har en helt sentral rolle som et arktisk universitet i å forstå det som skjer lengst nord og følgene av klimaendringer, og i å være med og håndtere dem, sier Sigrun Aasland som er fersk forsknings- og høyere utdanningsminister etter at hun ble utnevnt 4. februar i år.

I løpet av besøket på UiT fikk hun presentert flere større prosjekter, sentere og satsinger; som nytt museumsbygg i Tromsø sentrum, toppforskningssenteret Visual Intelligence, hvordan UiT følger opp arbeidet til sannhets- og forsoningskommisjonen, Marbio, COAT, Polhavet 2050 og flytende, arktisk campus.

Vi har fått se banebrytende forskning som er veldig imponerende

Imponert over de sterke forskningsmiljøene

– Det har vært lærerikt og inspirerende. Jeg blir så imponert over sterke forskningsmiljøer, og her i Tromsø er det utrolig spennende å være. Særlig med tanke på den posisjonen som UiT har som et arktisk universitet med så mye kunnskap om alt som skjer i de polare områdene våre. Det er bra at man har store planer og visjoner og lyst til å utvikle dem videre, sier Aasland.

To personer ser på et datainnsamlingsinstrument — Sigrun Aasland fikk omvisning om bord på FF Helmer Hanssen av dekan Jørgen Berge. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT

En av de virkelig store planene, som Aasland fikk presentert ombord på forskningsfartøyet Helmer Hanssen, er det nasjonale forskningsprosjektet Polhavet 2050, med UiT i prosjektledelsen. Konsortiet består av 18 forskningsinstitusjoner fra hele Norge, og prosjektet har et budsjett på 2 milliarder kroner.

– I løpet av de neste 30 årene vil nye varmerekorder gjøre det hvite Polhavet blått om sommeren. De lokale og globale konsekvensene av dette er ukjente, men trolig store. Med dette initiativet tar Norge ansvar for at verden skal forstå og forberede seg på denne store naturendringen, sier dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Jørgen Berge.

– Norge trenger en erstatning for Helmer Hanssen

Han presenterte også behovet for en flytende, arktisk campus, når Helmer Hanssen må fases ut rundt 2030. Båten er bygget i 1988 og har dermed en anselig alder for den typen fartøy. Den har i dag 300 seilingsdøgn, i all hovedsak i Barentshavet og kystene rundt Svalbard og Nord-Norge, og opp mot 400 studenter får hvert år deler av utdanningen sin om bord på båten. I tillegg til at UiT bruker fartøyet til studentene sine, blir det brukt mye av Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og av andre nasjonale og internasjonale forskings- og forvaltningsinstitusjoner. Fartøyet er derfor svært viktig for arktisk, marin forsking og utdanning i Norge.

– Veldig mange av dem som er ansatt innenfor marine fag på universiteter og i forvaltningen i Norge og som jobber med marint Arktis, har en bakgrunn fra dette fartøyet. Det er et kjempeviktig redskap og en viktig plattform for utvikling av kompetanse som Norge er avhengig av, sier Jørgen Berge.

Når fartøyet om noen år skal fases ut, vil det derfor være et stort behov for en erstatning. 

– Da vil Norge mangle en viktig ressurs for marin forsking og utdanning rundt Svalbard og i Barentshavet, seier Berge.

Banebrytende helseforskning fra Marbio

Statsråden lot seg også imponere av arbeidet som gjøres av forskningsgruppa Marbio innen bioprospektering, med professor Jeanette Hammer Andersen i spissen. Gruppa forsker på hvordan man kan utvikle ny medisin ved hjelp av arter som lever i havet.

Person ser i mikroskop — Sigrun Aasland studerer kreftceller i laboratoriet til Marbio. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT

– Vi har fått se utrolig spennende, banebrytende helseforskning som er veldig imponerende, sier Aasland.

– En av grunnene til at vi er blitt ledende i Europa er at vi har infrastruktur som Helmer Hanssen og nærhet til havet. Vi må holde det trøkket oppe, blant annet ved å reinvestere i infrastruktur, sier Hammer Andersen.

– En hastighet det er vanskelig å ta innover seg

Også lederen av COAT, Rolf Anker Ims, møtte statsråden og fortalte om hvordan de jobber der. COAT er et forskningssenter som skal gi sikker dokumentasjon og tidlig varsling om effekter av klimaendringene på biomangfold, naturressurser og økosystemprosesser i norsk Arktis, som grunnlag for forvaltningstiltak og tilpasninger.

To personer snakker sammen — Rolf Anker Ims var blant dem som møtte statsråden i Árdna. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT

– Vi er i en voldsom transisjon, med tanke på klimaendringer, med en hastighet som er vanskelig å ta innover seg. Det er hastigheten som er dramatisk. Naturen kommer i utakt med klima, sier Ims.

– COAT gjør en veldig viktig jobb. En ting er at de kartlegger hva som faktisk skjer så vi har kunnskap og data om det, det er viktig og bra. Men at de også gjør så mye med å formidle og bygge den kunnskapen inn i beslutninger og økosystemet vårt, det var jeg ikke klar over. Så det synes jeg det var veldig interessant å høre om, sier Aasland.

Vi vil merke konsekvensene uansett

Hun understreker at det er viktig å gjøre alt man kan for å bremse klimaendringene, men at vi uansett hva vi gjør kommer til å merke konsekvensene på mellomlang sikt.

– Da må vi også forstå hvordan klimaendringene påvirker oss, hva vi kan gjøre, hvilke sikkerhetspolitiske konsekvenser issmelting og nye transportruter kan føre til og hvilke konsekvenser endringene får for dyreliv og biomangfold og hvor folk kan leve og bo. Lenge var klimaendringer noe som var langt borte eller langt framme i tid, mens de nå er veldig til stede i våre liv, sier Aasland.

Mange store oppgaver og utfordringer

Som en del av besøket holdt hun også gjesteforelesningen Norge 2050. Der snakket hun om teknologiutvikling, dagens geopolitiske situasjon, kampen mot falske nyheter og fremtidige oppgaver som må løses.

– Det er tre ting vi vet om 2050: Folk blir eldre, vi skal ha et samfunn uten utslipp, ellers får vi store problemer, og vi kommer til å ha teknologiske løsninger som vi i dag ikke har forutsetninger for å vite om, sier Aasland.

Tre personer går ved siden av hverandre utendørs i snøvær — Statsråden flankert av rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, og student Andrea Krokan som arrangerer UiT Frokost, og som hadde invitert Aasland til å holde gjesteforelesning. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT

Hun mener nøkkelen er hvordan vi tar vare på og bruker kompetansen vi har, og at studentene er viktige i den sammenhengen.

– Vi må ha riktige folk på riktig sted og løse oppgavene smartere. Og vi må være tett på arbeidslivet for best mulig å forstå hvilken kompetanse samfunnet kommer til å trenge. Universitetene må ha fingeren på pulsen, og vi må få til sterkere koblinger mellom næringsliv og forskning, sier hun.

Kaotisk og uoversiktlig i USA

Aasland uttrykker også bekymring for det som skjer i USA, et land som Norge tradisjonelt har hatt mye forskningssamarbeid med. President Donald Trump har på kort tid gjennomført tiltak som har fått store konsekvenser for akademia.

– Det er kaotisk og uoversiktlig det som skjer, men vi ser at data som har vært tilgjengelig ikke er det lenger, at forskningsmidler fryses og at samarbeid avsluttes. Dette er en utvikling vi skal følge nøye med på, sier Aasland.

Hun avsluttet besøket med å love at Norge skal fortsette å bruke mye penger på forskning, men legger til at det kommer til å bli tøffe prioriteringer.

– Vi har en god prosess på det, at alle universitetene kommer med sine prioriteringer og sier hva de mener er viktigst av alle mulige ting man kan gjøre framover. Det har vi hørt noen eksempler på her i dag. Og det er jo ingen tvil om at alt dette er viktige ting som er godt gjennomtenkt og godt begrunnet, sier Aasland.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 05.03.25 10:38 Oppdatert: 05.03.25 11:44

Om UiT Samfunn og demokrati