– Viktige rettesnorer for bærekraftig forvaltning

FN-organisasjonen UNESCO har opprettet et program kalt Man and the Biosphere (MAB) som har som mål å verne om biosfæreområder. Dette er områder med natur- og biomangfold som er vernet med strenge restriksjoner, men størstedelen består av soner hvor det fremmes bærekraftig samfunns- og næringsutvikling.

Biosfæreområder kan gi lokalbefolkning, politiske beslutningstakere og næringsliv et kunnskapsgrunnlag for å bygge opp under lokal kultur og identitet og samtidig sikre naturmangfold og bærekraftig bruk av naturressurser.

Camilla Brattland, førsteamanuensis ved UiT, er i år utnevnt av Klima- og miljødepartementet til å være medlem i den norske MAB-komiteen. Der skal Brattland bidra med ekspertise på hvordan urfolks naturkunnskap kan inkluderes i forvaltningen av biosfæreområder.

Samiske tradisjoner for bærekraftig bruk av naturen har fått anerkjennelse i internasjonale fora gjennom begrepet «birgejupmi». Det viser blant annet til betydningen av verdier slik som selvberging og måtehold ved høsting av naturressurser.

Kvinne i samisk folkedrakt — Camilla Brattland, førsteamanuensis ved UiT, og medlem av norsk UNESCO-komité. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT.

Selvberging og måtehold

– Samiske tradisjoner for bærekraftig bruk av naturen har fått anerkjennelse i internasjonale fora gjennom begrepet «birgejupmi». Det viser blant annet til betydningen av verdier slik som selvberging og måtehold ved høsting av naturressurser. Dette er også viktige rettesnorer for bærekraftig forvaltning av økosystemer og biosfærer i framtiden, sier Brattland.

Hun sikter til at samiske tradisjoner for bruk og høsting av naturen er blitt fremmet av Sametinget i innspill til Stortingets behandling av FNs naturavtale. Den ble signert i Canada, i 2022, av alle verdens land, bortsett fra USA.

Signaturlandene er blitt enige om at 30 prosent av økosystemer på land og vann skal bevares eller tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand. Tap av viktige områder for naturmangfold skal reduseres til nærmest null. Et annen viktig mål er å sikre urfolks og lokalsamfunnenes kunnskaper om natur, deres rettigheter til bruk av naturområder og ivareta deres interesser.

Ønsker flere biosfæreområder

På globalt plan finnes 759 biosfæreområder, og ett av dem ligger i Nordhordland.

Publikum sittende i ring rundt et samisk telt. — Foto fra samling i Harstad, under forskningsdagene i 2021, hvor FNs bærekraftsmål og samisk kultur og naturkunnskap stod i sentrum. Foto: Tomas Rolland / UiT

– Der er allerede noen kandidater i nord som har kommet lengre enn andre, slik som Lofoten, og det hadde vært veldig flott om dette området fikk en slik status og kom inn i den globale familien av biosfæreområder i verden, sier Brattland.

Brattlands rolle i komiteen vil bestå i å både støtte opp om eksisterende kandidater til biosfæreområder i nord, og kartlegge hvilke nye kandidater som kan omfattes av programmet.

– Jeg oppfordrer samiske miljøer til å tenke gjennom om ordninger for biosfæreområde eller naturmangfoldsområde er noe som kunne egnet seg for deres område, sier hun.

Hun ønsker at samiske miljøer tar kontakt med henne om de vil igangsette en dialog om bestemte biosfære- eller naturmangfoldsområder som egner seg for vern eller forskning. Brattland påpeker også at den norske MAB-komiteen vil kunne organisere møter for å utveksle erfaringer, mellom de som er kandidater til å søke om områdevern, og de som ønsker å bli kandidater.

Kortnytt fra Norges arktiske universitetsmuseum

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver