UiT på stortingshøring om totalberedskap

Bygg kompetanse om de samiske og kvenske befolkningene. Bruk helse- og levekårsundersøkelsene for å øke den sivile motstandskraften i nord. Det er to av budskapene fra UiT til Stortinget, som nå jobber med Totalberedskapsmeldingen.

en mann blåser i et medisinsk apparat. en kvinne i sykehusklær står i bakgrunnen og ser på
Tromsøundersøkelsen kartlegger risikofaktorer og sykdom, og utvikler kunnskap om hvordan helsa kan forbedres gjennom forebygging og behandling. 45 473 personer har deltatt i en eller flere av de sju datainnsamlingene som er gjennomført siden 1974. Foto: Stina Grønbech / Tromsøundersøkelsen
Portrettbilde av Rydland, Kjetil
Rydland, Kjetil kjetil.rydland@uit.no Kommunikasjonsrådgjevar
Publisert: 13.02.25 12:29 Oppdatert: 13.02.25 12:36
Helse og velferd Om UiT

I januar la regjeringen fram Totalberedskapsmeldingen. Den handler om hvordan Norge kan skape robuste lokalsamfunn og en befolkning med motstandskraft i møte med kriser og krig. UiT Norges arktiske universitet har gitt Stortinget innspill på denne meldingen, og deltar i dag på høringen i justiskomiteen.

– UiT er til stede over hele den landsdelen som meldingen løfter fram som strategisk viktig og sårbar. Vi sitter også med oppdatert kunnskap som myndighetene bør kjenne og bruke i den viktige jobben med å skape stabilitet og trygghet i nord, sier rektor Dag Rune Olsen.

Et av UiTs budskap til Stortinget er nettopp at kunnskapsinstitusjonene med en særlig kompetanse på nordområdene må være representerte i den neste Totalberedskapskommisjonen.

I høringen etterlyser UiT også et samisk perspektiv. Økt kompetanse i majoriteten om minoritetene skaper tillit, mellom storsamfunnet og beredskapsaktørene på den ene siden og de samiske befolkningene i nord på den andre siden.

– Dette viktige perspektivet på sivil motstandskraft i nord var Totalberedskapskommisjonen tydelig på. Meldingen fra regjeringen nevner imidlertid ikke de samiske befolkningene i nord en eneste gang, heller ikke kvener som en nasjonal minoritet i de sårbare nordområdene, sier Olsen.

Det tredje budskapet fra UiT til Stortinget er at helse- og levekårsundersøkelser som Tromsøundersøkelsen og SAMINOR er svært gode kilder for å analysere hvor sårbare sivilbefolkningen er i møte med ulike risiko- og krisesituasjoner. Ved å sikre disse undersøkelsene og ta dem i bruk får Norge treffsikre og inkluderende tiltak for å styrke den sivile motstandskraften.


Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon
Rydland, Kjetil kjetil.rydland@uit.no Kommunikasjonsrådgjevar
Vi anbefaler