Forsoning i sentrum på samisk nasjonaldag

– Hets og diskrimering av samer er fremdeles et stort samfunnsproblem. Kunnskap er derimot verdens mest fornybare ressurs, det er en uuttømmelig kilde og en motpol mot fordommer og krenkelser. Studentene er fremst i linjen for å skape et bedre samfunn, sa sametingspresident Silje Karine Muotka under markeringen av samenes nasjonaldag ved UiT i Alta.

Der ble det samiske fellesskapet og samisk språk, kultur og historie løftet fram gjennom musikk, taler og foredrag.

I sin tale belyste rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, de store utfordringene både det norske og samiske samfunnet står overfor.

– Vi lever i en tid der flere oftere velger første trekk, den sterkestes rett og det hardeste ordet. Vi må være våkne når denne holdningen siver fra internasjonal politikk til norsk politikk, sa Olsen.

Alle sektorer må med for at forsoningen og revitaliseringen blir et like omfattende og villet samfunnsprosjekt som fornorskningen var det.

For å kunne motvirke polarisering og motsetninger mener han at vi kan bygge på samisk gjestevennkultur, eller verdde, som har en utvidet forståelse av hva ordet «vi» innebærer.

– Enkeltmennesker, familier og generasjoner valgte vi og vårt, hver gang. Dette valget tok de i rike år og i magre år, i ro og i spenning. La oss velge vi og vårt, i ei positiv forventning om samarbeid og et perspektiv på at vi trenger hverandre for å kunne gjøre jobben, la han til.

Alle sektorer må med

Olsen tok også opp at Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en nasjonal satsing på språkopplæring i kvensk og samiske språk. I en slik satsing skal ny teknologi og nye undervisningsmuligheter spille en viktig rolle. I tillegg har Stortinget vedtatt et mål om å etablere et nasjonalt kompetansesenter om fornorskning og urett. Senteret skal ha ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.

Mann står på en scene foran andre mennesker — Dag Rune Olsen under markeringen ved UiT i Alta. Foto: Tommy Skum Hansen / UiT

Sametinget har også utviklet nettstedet samehets.no, som gir informasjon om hvilke ytringer som er lovlige og ikke. Der kan en også få veiledning om hva en skal gjøre hvis en opplever hets og diskriminering.

Olsen mener et viktig skritt mot forsoning er å følge opp vedtak om at det gjennomføres en planmessig oppdatering av offentlig ansattes kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteters språk, kultur og tradisjoner.

– Bak dette vedtaket ligger de mange historiene om møtene mellom majoriteten og minoriteten som oppleves som fortsatt fornorskning. Alle sektorer må med for at forsoningen og revitaliseringen blir et like omfattende og villet samfunnsprosjekt som fornorskningen var det, sa Olsen.

Person på scene — Jan-Erik Henriksen, dosent ved UiT og tidligere Alta-aktivist. Foto: Kim Bredesen / UiT

Muotka støtter at kunnskap om samisk kultur og rettigheter bør få et sterkere fotfeste i samfunnet og offentlige institusjoner. Hun ønsker også at UiT forsterker utdanningstilbudene knyttet til samisk språk og kultur.

– Utdanning og kunnskapsbygging er en bærebjelke i en forsoningsprosess, sa Muotka.

Tilgivelse og gjenoppretting av tillit

I Alta holdt forskere og akademikere også foredrag om blant annet forskningssenteret Arctic Youth, fornorskningspolitikk, forskning på urfolkskunnskap og eldre samers forhold til naturen.

En av foredragsholderne, og ordstyrer på markeringen, var Jan-Erik Henriksen. Han er dosent ved UiT og var også aktivist under Alta-aksjonen.

Person på en scene. — Grete Julianne Haraldsdatter Skum, leder for Alta sameforening. Foto: Tommy Skum Hansen / UiT

– Jeg er stolt av at jeg bidro under den andre sultestreiken, for det var starten på oppbyggingen av samiske rettigheter og anerkjennelsen av samene som urfolk. Det er snart 40 år siden, og det har skjedd veldig mye siden da. Etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er neste fase forsoning. Da må vi bringe sammen både de som er blitt krenket og de som var krenkere for å finne ut hvordan vi kan gjenopprette tilliten, sa Henriksen.

Grete Julianne Haraldsdatter Skum, leder for Alta sameforening, avsluttet markeringen med en appell til både studenter og ansatte.

– Vi har et gammelt, samisk ordtak: Et samisk hjerte varmer seg aldri mot et norsk hjerte. Men til tross for all urett vi samer har opplevd, så er det bare å se på den fine buketten vi utgjør her i dag. Vi er i dag samlet for å ta del i hverandres kultur. Og vi er del av et felles samfunn som har lært seg å akseptere og å tilgi. Vi har snudd sidene og begynt å skrive en ny historie, avsluttet hun.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 07.02.25 11:10 Oppdatert: 07.02.25 13:11

Samfunn og demokrati Urfolk