Har knekt koden for gode anatomiresultater hos sykepleiestudentene

– Hva som gjør at vi får det til. Tja, vi gjør vel noe riktig da, sier Jørn Hofsø Hjellnes, universitetslektor ved UiT i Harstad.

Vi skal ikke lenger tilbake enn 2021 hvor strykprosenten på anatomieksamen i Harstad var på 54 prosent. Men da Hofsø Hjellnes trådte inn i stillingen som universitetslektor ved studiet, bestemte han seg for gjøre noen grep. Det førte til drastiske resultater. I 2022 var strykprosenten på 16 prosent, i 2023 på 9 prosent, og i 2024 var strykprosenten på bare 5 prosent.

Har knekt koden for studentene

Sammen med Trine Bruun Harberg, assisterende instituttleder på sykepleie i Harstad, mener Hofsø Hjellnes at metoden de bruker begynner å gi gode resultater:

– Vi har egentlig en enkel metode. Det første vi gjør er å realitetsorientere studentene om at det å være student er krevende. En uke med 15 timer forelesninger betyr ofte at de må bruke 40 timer på å studere. I tillegg legger vi opp til obligatoriske seminarer.

Han legger til at det for mange kan være overveldende å starte på universitetet og være ansvarlig for egen læring.

– Men skal du bli god, må du trene, understreker han.

Han forteller at det går seg fort til for de fleste. 5-6 uker før eksamen oppfordres alle studentene til å begynne å gjøre minst ett eksamenssett hver dag. Målet er å repetere og ikke minst få en konkret tilbakemelding gjennom sensorveiledningen på hva de må jobbe mer med. Før eksamen bør studenten ha minst 75 prosent riktig på eksamenssettene.

Det er mye arbeid. Men de studentene som står på, blir veldig gode. Og de har større forutsetninger for å reflektere over spørsmålene og skjønne hva som etterspørres, sier Hofsø Hjellnes.

I Harstad begynner også studentene med praksis-simulering på levende markører bare to måneder etter studiestart. Jørn Hofsø Hjellnes og Trine Bruun Harberg ser at det å starte dagen med teori og deretter gå over på simulering etter lunsj har en veldig god effekt.

– Vi ønsker en studentaktiv læring. Både med simulering, men også at studenter er aktive i timene og danner kollokviegrupper. I Harstad har vi mindre kull, og derfor er det også enklere å få et mer medmenneskelig perspektiv i studenttiden, sier Hofsø Hjellnes.

Får maks ut av normal ressursbruk

I tillegg til metodene i undervisningen, bruker han og kollegateamet tid og energi på å lære seg navnene på alle studentene.

– Stiller du opp hele kullet på rekke, skal jeg kunne si navnet på alle. For meg er det viktig at vi som forelesere ikke bare ser en student, men ser en person. Studentene skal kunne komme inn på kontoret, og for meg er det også viktig at vi kan følge opp studentene der det trengs, sier han.

Han har tidligere fått spørsmål om hvor mye ressurser han og teamet bruker på studentene.

– Faktum er at verken Jørn eller foreleserne bruker mer tid enn det som ligger innenfor normalen når vi sammenlikner oss med andre studiested, sier Bruun Harberg og forteller at Hofsø Hjellnes og foreleserne legger opp til at studentene skal få karakteren C.

Deretter tilrettelegges studiet for at studentene skal bli nysgjerrige og oppsøke informasjon for å lære mer.

– De får tilgang til et bredt utvalg materiale i det jeg kaller Nerdekroken på Canvas. Deretter er det opp til dem selv hvor mye de vil fordype seg. Gjennom semesteret får de ingen innleveringer, og vi vet ikke hvordan de ligger an før de har eksamen, sier Hofsø Hjellnes.

Hvor mye vil du det selv?

Rikke, Mille og Sivert er tre av studentene i Harstad som går første året på sykepleie og som besto anatomi-eksamen før jul.

– Å studere var mye mer jobb enn jeg trodde. Men det tror jeg også at de fleste i klassen kjente på, sier Mille.

De tre forteller at de har brukt mye tid på å studere. De har lest bøker og benyttet seg av digitale læringstjenester for anatomi, og ikke minst opprettet kollokviegrupper hvor de bruker tid på å teste hverandre.

– Den største utfordringen med å studere, er at vi har for lite tid i timene. Tidvis kjennes det ut som vi skraper i overflaten, derfor er det veldig fint at foreleserne legger opp til at vi kan dykke videre ned i temaer vi ønsker. Likevel tror jeg at obligatorisk oppmøte har noe for seg, sier Sivert og forteller at flere av studentene i klassen allerede har noe erfaring fra helsevesenet og at mange allerede har noen knagger å henge pensum på.

Det er mange fordeler med å studere i Harstad. Klassene er små, og vi blir godt kjent. Lærerne og foredragsholderne er fagfolk og genuint opptatt av fagfeltene. De henter inn både leger og osteopater til temaene vi skal gjennom. Vi kan stille de sykeste spørsmålene og får svar på dem, sier Sivert.

– Jeg tror vi alle setter pris på at det er lærere og foredragsholdere som ser oss, utfordrer oss og følger oss opp gjennom studiet. Det betyr mye, avslutter Mille.

Eriksen, Marielle marielle.k.eriksen@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon og formidling

Publisert: 30.01.25 09:25 Oppdatert: 30.01.25 13:50

Pedagogikk Studentliv / Studier