Klimaovervåking i verdensklasse: Etablerer nytt forskningssenter

– At regjeringen prioriterer COAT, gir Norge et varslingssystem i verdensklasse som styrker både beredskap og mulighet for handlinger i klima- og naturkrisen, sier Rolf Anker Ims som leder COAT – Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra.

En mann står på en talerstol. — Rolf Anker Ims under åpningen av COAT som forskningssenter på Framsenteret. Foto: Pål Jakobsen / Norsk Polarinstitutt

Ims, som er professor ved UiT Norges arktiske universitet, understreker sterkt betydningen av det nye forskningssenteret, som overvåker økosystemene på den arktiske tundraen i Finnmark og på Svalbard:

– Når oppvarming som følge av klimaendringer skjer fire ganger så raskt i Arktis som det globale gjennomsnitt, sier det seg selv at mange av svarene for hva vi som samfunn har i vente ligger i vårt område – fordi vi ser konsekvensene først her, sier Ims.

Les også: Budsjettforliket sikrer klimaovervåking

Varmt nok for trær på Svalbard

Akkurat som vi i dag gir gode og presise værvarsler, vil man med det systemet COAT utvikler tidlig kunne varsle om endringer i den arktiske naturen.

På Svalbards tundra har de to siste somrene vært så varme og lange at det kan være vekstforhold for skog. Det vet vi takket være etablering av nye værstasjoner og flere hundre målere på bakken etablert gjennom COAT.

– Klima- og naturkrisen er alles. Alle sektorer, både i det private og det offentlige, må ha kunnskap for å tilpasse seg klimaendringene og unngå å forsterke dem. Vi trenger altså både klimatilpasning og klimatiltak, og begge deler krever et solid kunnskapsgrunnlag, sier rektor ved UiT, Dag Rune Olsen.

Han nevner Forsvarets langtidsplan som et av flere eksempler på at klimaomstilling inneholder begge disse perspektivene.

– I denne planen peker regjeringen for det første på at klimaendringer i Arktis kan påvirke militære trusler, installasjoner, kapasiteter og operasjoner. I en akutt og akselererende klima- og naturkrise er derfor oppdatert status og gode prognoser nødvendig for at Forsvaret skal kunne planlegge aktivitet og bruke materiell i Arktis. For det andre slår denne planen fast at en ansvarlig forsvarssektor må ha konkrete og målbare tiltak som reduserer klimagassutslippene og avtrykket på naturen og miljøet, sier Olsen.

Om COAT

I 2010 fikk UiT oppdraget med å planlegge et verdensledende overvåkingssystem for å dokumentere effekter av klimaendringer i arktiske landområder.
UiT Norges arktiske universitet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norsk institutt for naturforskning, Universitetetsenteret på Svalbard og Aarhus universitet er likeverdige partnere i COAT.
COAT har til nå vært organisert som et prosjekt. 15. januar etableres COAT som et forskningssenter.
Forskningssystemet systemet skal gjøre det lettere for Norge og verden å møte konsekvensene med mottiltak basert på ny klimaøkologisk kunnskap.
Norge har investert nærmere 250 millioner kroner for å bygge nødvendig forskningsinfrastruktur til COAT. Værstasjoner, temperatur- og permafrostmålere og andre sensorer er plassert i Øst-Finnmark og på Svalbard.
Analyser baserer seg også på data hentet fra satellitter, droner og feltarbeid.
Datadrevne modeller forutsier klimaeffekter på økosystem og biologisk mangfold. Varslingssystemet skal gi lokalsamfunn og storsamfunnet mulighet til å etablere rutiner og tiltak som motvirker konsekvenser av klimaendringer.
Les mer på COAT sine nettsider.

COAT har også dokumentert at hele samfunn av arktiske arter i Finnmark er i nedgang og at fuglereir i Finnmark plyndres oftere av rovdyr fordi fjell og vidda gror igjen.

Det er også dokumentert at både Finnmark og Svalbard er på full fart ut av de arktiske klimasonene.

Direktør Camilla Brekke i Norsk Polarinstitutt fremhever betydningen av COAT for samfunnet.

– Det er viktig at vi som samfunn både evner å dokumentere klimaendringer og gjøre klimatilpasninger. Det vi gjør sammen gjennom COAT, setter Norge i stand til å kunne møte konsekvensene av klimaendringene med virkningsfulle tiltak. Det trenger vi, sier Brekke.

Kan sikre liv og verdier

Direktør Roar Skålin i Meteorologisk institutt sier at COAT allerede i dag bidrar til økt trygghet.

– Vi har etablert 17 nye værstasjoner i Finnmark og på Svalbard i områder som vi tidligere har hatt lite data fra. Disse gir oss mer presise varslinger – og dermed også sikrere ferdsel og bedre støtte for å ta beslutninger som i ytterste konsekvens kan sikre liv og verdier. Det er klart at det har konsekvenser når permafrosten tiner på Svalbard og tundraen gror igjen i Finnmark, sier Skålin.

Flere personer står foran en sal. — Fra åpningen av COAT som nytt forskningssenter. Elina Halttunen fra NINA (t.v.), Jane Uhd Jepsen fra NINA, Åshild Ønvik Pedersen fra Norsk Polarinstitutt, Jesper Madsen fra Aarhus universitet, Ole Einar Tveito fra Meteorologisk institutt, Roar Skålin fra Meteorologisk institutt, Camilla Brekke fra Norsk Polarinstitutt, Dag Rune Olsen fra UiT Norges arktiske universitet, Rolf Anker Ims fra UiT Norges arktiske universitet og Wenche Pedersen, ordfører i Vadsø kommune. Foto: Pål Jakobsen / Norsk Polarinstitutt

Anerkjent topp forskning

Forskningsdirektør Elina Halttunen i Norsk institutt for naturforskning vektlegger betydningen av langsiktighet ved etableringen av et forskningssenter.

– Med langsiktig finansiering har COAT-teamet mulighet til å fokusere på å produsere internasjonal anerkjent topp forsking om koblingen klima og natur. Det er kunnskap hele verden trenger. COAT er et godt eksempel på hvordan forskningssamarbeid kan fungere på sitt beste på tvers av institusjoner, og det viser betydningen av arbeidet i Framsenteret, sier forskningsdirektør Halttunen.

Les også: Portrett av Rolf Anker Ims – En mann midt i økosystemet i klimaendringens tid

Styrker global kunnskap

Det arktiske overvåknings- og vurderingsprogrammet (AMAP) har de siste 30 årene overvåket miljøtilstanden i Arktis. Daglig leder Rolf Rødven understreker at COAT har etablert en særegen posisjon for naturovervåking.

– Hvordan utviklingen forsetter i Arktis vil ha global innvirkning. Gjennom COAT forstår vi bedre hvordan økosystemer endres av klima og hvorvidt disse igjen akselerer eller demper videre oppvarming. For AMAP vil kunnskap fra COAT være et viktig bidrag for å forstå endringen i hele Arktis, også utenfor Norge, og bringe dette videre som vitenskapelige anbefalinger for internasjonale beslutningsprosesser, sier Rødven.

Mann står på en talerstol — Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, under åpningen. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Også Dag Rune Olsen trekker fram at klima- og naturkrisen ikke kjenner noen landegrenser:

– Når den globale oppvarminger skaper et isfritt polhav, påvirkes værsystem, værfenomen og havstrømmer i andre deler av verden. Siden klima- og naturkrisen er alles, på tvers av sektorer og landegrenser, er samarbeid nøkkelen, både for klimatilpasning, klimatiltak og for å bygge et kunnskapsgrunnlag.

– COAT er en viktig kunnskapsleverandør

Dette er et samarbeid man blant annet ser i det norske lederskapsprogrammet for Arktisk råd, som nå går inn i sitt siste år. I dette programmet er klima og miljø ett av fire prioriterte innsatsområder.

– Her sier regjeringen at klimaendringene gir «de arktiske statene store felles utfordringer. Disse må håndteres, både i form av oppdatert kunnskap om endringene som skjer, og gjennom tiltak for å begrense negative konsekvenser for miljø og samfunn». Jeg er derfor veldig glad for at Stortinget har anerkjent COATs leveranser nettopp til dette internasjonale samarbeidet og sørget for at Arktisk råds arbeidsgrupper og andre vitenskapelige samarbeid også i framtiden får tilgang til data for å dokumentere og håndtere klimaendringene, sier Olsen, før han avslutter:

– Dette skal Norge være kjent som: En internasjonalt ledende kunnskapsleverandør om klimaendringene og klimaendringenes effekter i nordområdene.

Se eller lytt mer: Rolf A. Ims forteller om COAT på NRK radio.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 15.01.25 12:45 Oppdatert: 15.01.25 13:32

Arktis Geopolitikk Klima