Porteføljesaken: status for tiltak 10 på UiT Helsefak

Arbeidet med UiTs studieprogramportefølje har fortsatt for fullt gjennom høsten, også ved Helsefak.

Dette arbeidet, som omfatter alle fakulteter og studieprogram, har som hovedmål å styrke utdanningskvaliteten og utnytte ressursene mer effektivt. Et sentralt element i prosessen er å sikre at UiTs studietilbud er bedre rustet til å møte framtidas kompetansebehov.

For Helsefaks del har arbeidet med tiltak 10 - gjennomgang av helsefaglige profesjonsutdanninger - vært hovedfokuset de siste månedene. Fire arbeidsgrupper er i sving, blant annet for å finne ut om og i så fall hvordan profesjonsutdanningene kan samkjøres bedre.

Identifisering av felles temaer: Arbeidsgruppen ser på om og hvordan tema som undervises på tvers av profesjonsutdanningene kan samkjøres bedre. Eksempel på tema som vurderes er anatomi og fysiologi.
Fellesundervisning og digitale ressurser: Denne gruppen utforsker muligheter for felles undervisning basert på de 12 felles læringsutbyttebeskrivelsene i RETHOS, og hvordan åpne nasjonale læringsressurser kan integreres i studieprogrammene der det er hensiktsmessig.
Kartlegging av ressursbruk: Arbeidstidsregnskapet Workplan erstatter AR2 og skal tas i bruk på alle institutt ved Helsefak fra høsten 2025. Dette verktøyet gir muligheten til å ha oversikt og vurdere ressursbruken per emne, med mål om å fastsette normer for arbeidsomfang og ressursutnyttelse.
Bruk av nasjonale eksamener: Gruppen arbeider for å fremme økt bruk av nasjonale eksamener der det er hensiktsmessig.

– Arbeidet er i rute i henhold til fristene, og de ulike arbeidsgruppene levererte sine første rapporter 10. desember, sier prosjektkoordinator Vivian Berg. Hun understreker at prosessen er krevende, spesielt når det gjelder å gjennomføre forslagene om samkjøring og effektivisering.

De helsefaglige profesjonsutdanningene er regulert gjennom forskrifter og innebærer også at studentene er ute i praksis til ulike tider gjennom studieløpet. Dersom man skal samkjøre undervisning på tvers av profesjonsutdanningene, bør man derfor vurdere å utvikle digitale og fleksible opplegg som kan tilpasses det enkelte studieprogrammet og integreres på ulike tidspunkt. – Utviklingen av slike ressurser krever betydelig innsats i starten, men vil på lengre sikt bidra til å frigjøre tid og styrke undervisningskvaliteten, sier prosjektleder og prodekan for utdanning, Astrid Gramstad.

Utfordringer og bekymringer

Selv om arbeidet er godt i gang, er det også knyttet bekymringer til prosessen. Flere undervisere frykter at effektivisering kan gå på bekostning av kvaliteten. Derfor understrekes det hvor viktig det er at undervisere får pedagogisk og digital støtte i omleggingsprosessen. Samkjøring krever også økt samarbeid mellom studieprogrammene og utvikling av strukturer og kultur som fremmer arbeid på tvers.

UiT har vedtatt en revidert porteføljeutviklingsplan, og arbeidet med tiltak 10 fortsetter fram til høsten 2026. Anbefalingene fra arbeidsgruppene skal vurderes grundig for å sikre at målene om bedre ressursutnyttelse og økt utdanningskvalitet nås.

– Vi er avhengige av å ha strukturer og kultur for samarbeid på tvers for å lykkes, sier Berg. Hun legger til at det er planlagt et nytt allmøte i februar 2025 for å gi ytterligere oppdateringer.

For mer informasjon om porteføljearbeidet ved UiT, kan man kontakte prosjektleder Astrid Gramstad eller prosjektkoordinator Vivian Berg. Informasjon oppdateres også løpende på UiTs nettsider.

Kortnytt fra Seksjon for forskning, utdanning og formidling Helsefak, Det helsevitenskapelige fakultet

Andreassen, Rune Nordgård rune.n.andreassen@uit.no faggruppeleder for kommunikasjon, formidling og studentrekruttering ved UiT Helsefak