– Kan bidra med nye perspektiver og innovative løsninger

Geopolitiske spenninger og klimaendringer vil påvirke både dagens og framtidige generasjoner i arktiske samfunn. Hvilke ringvirkninger dette gir på lokalt plan er et spørsmål som er blitt utforsket av en gruppe utvekslingsstudenter ved UiT, tilknyttet forskningsgruppen Northern Studies' Bachelor-program. De har da deltatt i prosjektet Arctic-2030 BANHER, som er finansiert av Utenriksdepartementet.

I 2024 har studentene deltatt i workshoper, tverrfaglig feltarbeid og brynt seg på forskning knyttet til lokalsamfunn i Alaska, Vest-Finnmark og på Nord-Island. I tillegg har de deltatt på symposiet CNARC og Arctic Circle Assembly, som ble holdt på Island i 2024. De har da kartlagt samfunnsutvikling knyttet til blå økonomi, urfolk og ikke-urfolk og turisme.

Prosjektledere er UiTs universitetslektor Peter Haugseth, ved forskningsgruppen Northern Studies og Per Kåre Jakobsen, universitetslektor ved Handelshøgskolen, UiT i Alta.

Erfaringene vi har fått har vært avgjørende for å etablere en kobling mellom teori og praksis i en stadig utviklende arktisk kontekst.

Et hovedmål med prosjektet er å bygge kunnskap og utveksle ideer fra bunn til topp for å finne bærekraftige løsninger på samfunnsutfordringer, både på et sosialt og økonomisk plan.

En viktig del av prosjektet er at studentene kommer med anbefalinger, på basis av deres egne undersøkelser, om hvordan lokalsamfunn kan finne nye måter å håndtere utfordringene de står overfor.

Kvinne i naturlandskap. — Ninon Eloïse Trentin, utvekslingsstudent fra Frankrike som har fordypet seg i emnet cruiseturisme i Arktis. Foto: Ninon Elöise Trentin /BANHER

Teori og praksis

Ninon Eloïse Trentin er fra Frankrike og studerer idrettsvitenskap, sports management, på Bachelor-nivå, ved UiT i Alta. Der fordyper hun seg også i fag som omhandler entreprenørskap, innovasjon og friluftsliv.

Trentin, sammen med studenten David Ehrmann fra Tyskland, undersøkte hvordan klimaendringer påvirker stabiliteten til lokalsamfunn i Arktis, indirekte, gjennom at det fører til en økning i cruiseturisme. Dette kan også være et eksempel på hvordan den blå økonomien påvirker turisme på land.

Trentin fremhever spesielt at gjennom å delta i workshoper og diskusjoner under Arctic Circle-konferansen, fikk hun og medstudentene større innsikt i hvilke utfordringer og muligheter som turisme representerer.

– Gjennom prosjektarbeidet ønsket vi å finne fram til måter vi kan engasjere yngre generasjoner i slike diskusjoner, slik at de kan bidra med nye perspektiver og innovative løsninger på utfordringene som arktiske samfunn står overfor. Erfaringene vi har fått har vært avgjørende for å etablere en kobling mellom teori og praksis i en stadig utviklende arktisk kontekst, sier Trentin.

Hanna Marie Riedl, som er en tysk bachelorstudent i Alta, og har jobbet med feltet blå økonomi, mener prosjektet var en mulighet til å utvikle seg faglig.

– Jeg engasjerte meg i tverrfaglige emner og innså viktigheten av å håndtere emner som ikke nødvendigvis er det jeg studerer. Det var også interessant å se hvordan forskjellige felt kan ses fra ulike perspektiver, for eksempel fra politikeres, næringslivets og urfolks perspektiv, understreker Riedl.

Cruiseskip i arktiske havner

Turisme er et komplekst fenomen som påvirkes av blant annet faktorer som lokale og internasjonale markeder, lokale og globale forsyningskjeder eller økonomiske konjunkturer.

Fakta om Arctic-2030 BANHER

Utvekslingsstudenter ved UiT deltar i feltarbeid og forskning på lokalsamfunn i Arktis
Skal avdekke hvordan slike samfunn påvirkes av geopolitiske spenninger og global oppvarming
Hovedemner for studentenes research er urfolk, blå økonomi og turisme
Prosjektet er finansiert av Utenriksdepartementet

UiTs samarbeidspartnere:

Fridtjof Nansen instituttet (FNI)
Harvard University (USA)
Lulelå tekniska universitet (Sverige)
University of Akureyri (Island)
University of Alaska Anchorage (USA)
Universitetet i Bergen
Trent University (Canada)

Studentene tok utgangspunkt i arktiske havner i tre land for å undersøke ringvirkninger av turisme: Alta, Akureyri og Ísafjörður på Island og Seward i Alaska, som alle ligger innerst i fjorder som er vanskelig tilgjengelig. Et annet fellestrekk ved havnene at de er at de har høyt antall anløp av cruiseskip. Dette har ført til at masseturisme legger et betydelig avtrykk på lokalsamfunnene, i bestemte sesonger.

Studentenes research viser at grunnene til at turister velger å dra dit med cruiseskip kan vært ganske ulike. En viktig grunn kan være at flere ønsker å dra til Arktis om sommeren, fordi klimaendringer fører til mer ekstreme temperaturer sør i Europa, i denne sesongen. Både Akureyri og Seward har også mest turisme om sommeren. Det må da legges til at Seward, som kun har et par hundre innbyggere, er i stor grad stengt av om vinteren, på grunn av snøstormer.

Problemet er at de fleste i det lokale næringslivet ville foretrukket landbasert turisme, men de føler at de er nødt til å prioritere cruise-turister.

I Alta kommer de fleste av turistene om vinteren, mye på grunn av at nordlyset har en viktig attraksjonsverdi.

I havnene gjennomføres det tiltak å redusere forsøpling og beskytte lokalt natur og dyreliv, noe som også er en viktig hovedattraksjon for turistene. BANHER-studentene framhevet at i Akureyri resirkulerer 65 prosent av avfallet fra turister, at de har begrenset antall turister til 3000 per dag, som ankommer via cruiseskip. I Akureyri får de også 30 prosent mer turister om vinteren, som kommer for å se på nordlyset.

I Alta er 81 prosent av innbyggerne i Alta fornøyde med turisme, mens 14 prosent uttrykte bekymring for framtidig utvikling.

– Arktis som region tiltrekker seg stadig flere turister som søker arktiske landskap og autentiske opplevelser, noe som gir både en mulighet for økonomisk vekst, men som også utgjør en bærekraftsutfordring. Denne tilstrømningen av turister kan også forverre eksisterende sårbarheter i lokalsamfunn ved at det legges et press på naturressurser og lokal kultur, advarer Trentin.

Belastninger og avhengighet

Riedl påpeker at i Ísafjörður kommer 85 prosent av inntektene til det lokale næringslivet fra cruise-industrien.

Kvinne med lue i Arktis. — Utvekslingsstudenten Hanna Marie Riedl, fra Tyskland, har i prosjektet Arctic-2030 BANHER forsket på feltet blå økonomi i arktiske land. Foto: Ninon Eloïse Trentin / BANHER

– Dette viser tydelig en høy grad av avhengighet. Problemet er at de fleste i det lokale næringslivet ville foretrukket landbasert turisme, men de føler at de er nødt til å prioritere cruiseturister. Risikoen ved å ikke gjøre dette mener de kan føre til at cruiseskipene ikke kommer tilbake i framtiden, sier Riedl.

Både Trentin og Riedl påpeker at sesongbaserte svingninger kan skape økonomisk risiko for lokalsamfunn, Trentin mener at det under vintersesongen, blir det tydelig at samfunn i Finnmark har manglende infrastruktur for å håndtere strømmen med besøkende og at de legger et press på naturressurser. Turisme krever også at større samfunnsressurser brukes på beredskap, som kan gå på bekostning av lokalsamfunn.

Alternativer til cruiseskip

Men Riedl legger også til at det finnes et positivt aspekt ved cruiseturisme, som er at det fører til en stabil og forutsigbar forhåndsbooking av ekskursjoner, som ikke er mulig med kun landbasert turisme. Det gir et viktig fundament å bygge opp infrastruktur og finansiell sikkerhet som kan komme andre typer turisme til gode.

Men både Riedl og Trentin er imidlertid enige om at det er viktig å redusere sårbarheten som avhengigheten til cruiseturisme utgjør. De mener da det er avgjørende å gjøre økonomiske aktiviteter mer mangfoldige ved å utvikle andre sektorer, som bærekraftig landbruk, fiske eller ny bruk av håndverkstradisjoner.

– Det er også avgjørende at lokale samfunn og aktører i turistsektoren samarbeider for å utvikle en bærekraftig turisme som bevarer miljøet og den kulturelle identiteten, samtidig som man utnytter mulighetene som de nye geopolitiske realitetene presenterer, sier Trentin.

Kortnytt fra Institutt for samfunnsvitenskap, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver