– Presidentvalget kan bli avgjort i rettssalen

Det spekuleres mye i hva som skjer i kulissene i forkant av presidentvalget i USA. Like spennende blir det å se hva en ny president vil ha å si både for USA og utviklingen på verdensbasis, etter en dramatisk sommer hvor Kamala Harris kom inn i valgkampen da Biden trakk seg, og Donald Trump ble forsøkt drept.

Portrett av mann — Ole Egil Distad Andreassen er både økonom og jurist. Foto: Kalle Punsvik

– Harris har dessverre måttet bruke tid på å bevise at hun som minoritetskvinne hører hjemme i det hvite hus, og det har lagt begrensninger på hvor løs og ledig hun har kunnet være i valgkampen. Trump la på sin side klovneriene til side en kort stund i sommer for å ta på seg den landsfaderlige rollen, men han ble fort den samme gamle, sier Ole Egil Distad Andreassen, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen, UiT i Narvik.

I tillegg til å være deltidsansatt ved UiT, leder Andreassen en bedrift som produserer naturgass i USA, hvor han bor. Han har tidligere vært økonom i Verdensbanken, advokatfullmektig i Norge og jobbet ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

En gjensidig trussel mot demokratiet

Andressaen forteller at i tiden opp mot selve valgdagen har Trump jobbet med å motivere sine velgergrupper, spesielt hvite med lavere utdanning, til å komme seg til urnene.

For Harris har strategien vært å sørge for at de ubestemte skal vippe i hennes favør.

– Men begge parter har utfordringer. Trump har gått tilbake til å være den bajasen han er kjent for å være. Strategien til Harris har blant annet vært fokus på abortloven. Den har feilet fordi de amerikanske velgerne i all hovedsak er mest opptatt av økonomi, sikkerhetspolitikk og innvandring. Og der stoler folket i større grad på Trump enn Harris ifølge meningsmålingene, sier Andreassen.

En dame snakker ved et podium med publikum i bakgrunnen. — Kamala Harris taler på et valgkamparrangement i Arizona, 9. august 2024. Foto: Gage Skidmore, CC BY-SA 2.0

Han mener demokratene og republikanerne har sklidd lengre fra hverandre og nå ser på hverandre som en direkte trussel mot demokratiet.

Republikanerne mener demokratene bruker det føderale statsapparatet til å kjøre gjennom miljø-, nærings- og utdanningspolitikk og at det er udemokratisk. Demokratene på sin side mener republikanerne er fascister.

– Dette er noe som har utviklet seg siden Bush og Obama var presidenter. De begynte å tøye grensene for å utvide presidentembetet og bruke direktoratene til å utøve detaljregulert politikk. Som en reaksjon til dette, har den generasjonen med republikanere som kommer til nå mindre respekt for de satte politiske spillereglene, sier Andreassen.

Hva skjer med politikken etter valget?

Andreassen har en ganske god formening om hva vi kan forvente oss av den kommende presidenten, uansett hvem det blir. Han tror Harris vil føre en stabil politikk som dog er flyttet litt mer mot venstre enn tidligere.

– En Harris-regjering vil trolig bruke mye penger på miljøinsentiver som blant annet fornybar energi. Vi kan nok også forvente oss flere reguleringer, blant annet på miljø og kunstig intelligens. Balanse i palestinasaken er viktig for Harris, og under henne vil USA være en stabil partner i NATO, sier Andreassen.

Han synes det er vanskeligere å si hva som vil skje hvis Trump blir USAs 47. president.

– Det er mange som er redd for at han vil bli en diktator, men for å være diktator må man selv være effektiv og ha en effektiv organisasjon rundt seg som kan reagere kjapt. Det har ikke Trump, mener Andreassen.

En mann i dress med publikum i bakgrunnen. — Donald Trump på et valgkamparrangement i Arizona 24. august 2024. Foto: Gage Skidmore, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons

– De gode og erfarne republikanske medspillerne som fremdeles var der i hans første periode, har sluttet. De folkene han har på sin side, har verken erfaring eller kapasitet til å gjennomføre de løsningene han ønsker, i alle fall kommer det til å ta tid. Det amerikanske statsapparatet jobber tregt, og føderale byråkrater er typisk veldig kompetente. Jeg tror at de i stor grad vil forhindre at Trump kan gjøre stor skade om det er han som blir president, sier Andreassen.

30 prosent av stemmene er allerede talt opp. Mye tyder på at det vil bli et jevnt valg hvor resultatene i noen få vippestater vil avgjøre presidentvalget.

– Hvis det blir så tett som det kan virke som, kan valget havne i rettssalen for å kunne avgjøre vinneren. Republikanerne planlegger allerede å hevde at forhåndsstemmer er ugyldige og at reglene ikke følges i valglokalene. I beste fall vil valget gå sin gang og vi vil allerede tidlig på tirsdag få vite hvem som blir ny president, avslutter Andreassen.

Eriksen, Marielle marielle.k.eriksen@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon og formidling

Publisert: 01.11.24 21:14 Oppdatert: 01.11.24 22:08

Geopolitikk Samfunn og demokrati