Åsgårdsrei og samhain var de nordiske versjonene av halloween

Før den amerikaniserte halloween kom hit, feiret vi åsgårdsrei og samhain i Nord-Europa.

– I utgangspunktet er halloween en urgammel takkefest med røtter i den gamle norrøne tradisjonen åsgårdsrei, og keltisk folketro, samhain, forteller Rune Blix Hagen.

Han er historiker og emeritus ved UiT Norges arktiske universitet, og har spesialisert seg på trolldoms- og hekseprosessene i nord.

Grensene mellom den jordiske verden og det hinsidige åpnet seg

I norrøn mytologi er åsgårdsrei knyttet til jul og mørketid. Da mente folk at de døde kunne bevege seg fritt sammen med nisser og alver.

I åsgårdsrei var det åpning mellom vår verden og det hinsidige, og grensene mellom vår jordiske verden og det hinsidige ble tynnet ut.

Folk kledte seg ut med masker, og det ble gjerne satt ut mat til åndene fra det hinsidige på visse kvelder.

Det gjaldt å holde onde krefter borte og stelle godt med våre hjelpere i det hinsidige, slik som alver.

Den norrøne Åsgårdsrei-tradisjonen hadde mye til felles med den keltiske samhain.

Samhain er alvenes festdag og dukker opp i eksempelvis trolldoms-rettssaker fra Skottland. I trolldomssakene ble alvene omdefinert til onde demoner av de kristne anklagerne.

Etter hvert som vi ble kristnet, ble det å gi almisser til de fattige viktig på en dag som denne, og i gjenytelse fikk giverne bønn og syndstilgivelse.

Skille mellom lys og mørke

– Begge disse markeringene er av en tosidig karakter som vi kan gjenfinne svake trekk av i dagens halloween, forklarer Hagen.

mann med bart — Rune Blix Hagen, professor emeritus ved UiT, har spesialisert seg på trolldoms- og hekseprosessene i nord. Foto: Kaja Halvei Larsen / UiT

På den ene side står oktoberkvelden fram som tiden for avslapping, hjemkomst, takksigelser og fest. Det markeres at sommeren og en travel og fruktbar innhøstningsperiode er over.

På den annen side står dagen som et skille mellom lys og mørke. I vinterhalvåret gjør kulde, mørketid, uvær, død og onde krefter sitt inntog.

I en slik situasjon blir forutsigelser og spådom viktig. Hvem vil overleve, og hvem vil dø?

På denne bakgrunnen har det så utviklet seg en rikholdig folkelig tradisjon med sterkt vekt på spådomskunst og magi. På denne tiden av året, var også magiens krefter ekstra kraftig og virksom, ja, noen ganger ustyrlig. (Se historien om den samiske sjamanen Quiwe Baarsen i faktaboksen)

Julebukk og soigosat

Tradisjonen med å gå julebukk i romjula, var noe som hang igjen fra åsgårdsrei og samhain.

– På samisk heter halloween soigosat og skal innenfor samisk kultur også inneholde mange skumle og skremmende elementer, forteller Blix Hagen.

Julebukk er nå i ferd med å forsvinne. De gamle tradisjonene har ikke blitt holdt i hevd og er gradvis blitt fortrengt av nyere tradisjoner.

– De ble til en viss grad erstattet av Santa Lucia-markeringen og «Lussinatt» med «lussekatter» 13. desember. Dette er jo svensk import som har kristne overtoner – Lucia betyr «lys» og «lysets beskyttelse».

Men julebukk-skikkene har blitt mer og mer fortrengt av den stadig mer kommersialiserte og amerikaniserte halloween- feiringen.

Kommersialisering og forflating

Hvordan skiller dagens halloweenfeiring seg fra den opprinnelige keltiske samhain?

– Den amerikaniserte halloween-feiringen skiller seg fra de gamle skikkene gjennom at den er preget av kommersielle krefter med kjøpepress, gøy og moro uten særlig tanke på eller markering av overgangsritualer, sier historikeren.

Halloween er blitt en sekulær – altså ikke-religiøs – feiring, med et svært løst forhold til de tidligere skikkene og meningene.

– Vi kan vel kalle det en forflating og tilsidesettelse av både folkelig hedensk kulturtradisjon og religiøse høytider, mener Blix Hagen.

Har vokst i Norge siden 1990-tallet

Rundt slutten av 1990-åra begynte tendensene til dagens mer amerikaniserte halloween-feiring i Norge.

Det var enkelte amerikanske grupper som begynte å feire halloween i Norge.

Feiringen skjøt fart tidlig på 2000-tallet, ikke minst påvirket av de sukessrike Harry Potter-filmene og bøkene til J.K. Rowling, der det er flere halloween-henvisninger. Også i mange andre amerikanske filmer og serier syngliggjøres den amerikanske halloween-tradisjonen.

Skikken har siden bredt om seg med utkledning, slikkerier og partyeffekter.

Blant eldre har halloween blitt mottatt med undring og delvis som noe negativt. Av barn har den blitt hilst velkommen, sier Blix Hagen.

Barna har nå blitt ungdom og unge voksne, og fører halloween videre som voksenfest, ofte med høy partyfaktor. I dag hører vi både om russens og studentenes halloweenfester, og mange skeive feirer også dagen med fest og utkledning.

De unge voksne formidler feiringen videre til sine barn, og går halloween sammen med dem.

Nye “heksebevegelser” feirer på gammelt vis

Men det finnes noen som vil tilbake til de før-kristne, gamle skikkene.

– Etter pandemien har ulike «heksebevegelser» eller paganistgrupperinger vokst fram. Individuell heksekunst har fått et oppsving, forteller Blix Hagen.

I disse miljøene har man ritualer knyttet til selvrealisering, som nymåneritualer, årshjul, tarotkort og sjamantrommer.

Åsatrufellesskapet Bifrost kan være et eksempel på en paganistgruppering som blant annet ønsker å gjenreise norrøn mytologi. I dag teller Bifrost flere hundre medlemmer.

Ekstra kraftig magi på halloween

I Norge har vi noen heksesaker hvor forbindelsen til halloween er tydelig.

Den samiske sjamanen Quiwe Baarsen fra Årøya i Alta-fjorden hadde et godt renommé som en velgjørende helbreder. Men i oktober 1625 gikk det galt.

Trine, kona til en av fiskerne om bord hadde betalte Quiwe for å lage føyelig seilvind slik at båten kom hurtig hjem etter at mannskapet hadde vært og levert fisk i Hasvåg på Sørøya i Vest-Finnmark.

Fiskerkona fikk sterkere vind enn hun ba om. Det ble så kraftig vind at seilskuta forliste, med alle fem menn ombord.

I rettsforhøret fortalte Quiwe at han hadde kastet en grisunge på havet og ropt «havvind, havvind!» Vindstyrken ble imidlertid for voldsom da den lille grisen snodde seg for hurtig i vannet.

Ritualmagien virket altså med større kraft enn forventet, nettopp fordi den ble iverksatt «lørdagen før allehelgensdag», som det heter i den gamle rettsprotokollen. Ja, den var så kraftig at sjamanen selv ikke hadde kontroll over sine egne evner.

Quiwe Baarsen fikk dødsdom og ble brent på bål i mai 1627 for sin omgang med trolldomskunster på halloween.

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 01.11.24 09:30 Oppdatert: 01.11.24 16:59

Historie Samfunn og demokrati