Tekst og språk

Navnet på UiT, fakulteter og andre enheter

• Her finner du UITs offisielle navn, navn på fakulteter og endre enheter - på bokmål, nynorsk, engelsk og samisk.
• Kortformen er UiT.

Stor eller liten forbokstav?

Vi skriver fakulteter og institutter med stor forbokstav, og andre interne navn med liten.

• For eksempel: «Ved Institutt for språk og kultur...», og «Ved seksjon for økonomi og innkjøp».
• Se også Språkrådets side om stor og liten forbokstav.

Forkortelser på fakulteter (gjelder alle språk)

• Helsefak (Det helsevitenskaplige fakultet)
• JUR-fak (Det juridiske fakultet)
• BFE-fak (Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi)
• HSL-fak (Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning)
• IVT-fak (Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi)
• NT-fak (Fakultet for naturvitenskap og teknologi)
• UMAK (Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag)
• UB (Universitetsbiblioteket)

For å skille mellom studiesteder skriver vi:

• UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, i Narvik osv.
• Unntak: UiT Norges arktiske universitet på Bardufoss og på Svalbard.

Unngå campus

• Vi bruker begrepet studiested.
• Unngå ordet campus. Campus er kun ett bestemt geografisk område, så derfor kan vi for eksempel ikke si «campus Tromsø», fordi UiT i Tromsø er lokalisert på flere steder.
• Husk at campus er et hannkjønnsord: en campus, campusen, campuser og campusene.

Her er en oversikt over stillingstitler ved UiT (Exel) med forkortelser på nynorsk, bokmål, samisk og engelsk.

Dokumentet mangler noen samiske titler. 

• Arktis er et egennavn: «Tromsø er inngangsporten til Arktis.»
• Arktisk er et adjektiv: «Tromsø er den arktiske hovedstaden.» «Arktisk samarbeid er viktig.»
• På engelsk skrives begge med stor forbokstav.

• Ordene studium og studie betyr ulike ting: «Hun er tatt opp på et masterstudium i medisin, og jobber med en studie av koronaviruset.»
• Husk at studium er et intetkjønnsord: et studium, studiet, studier og studiene.

Velg norske framfor engelske ord
Så langt det er mulig, bruk norske og ikke engelske ord, i norsk. Bruk for eksempel e-post (mail), strømming (streaming), lenke (link) og personal (HR). 

Bruk etterstilt eiendomspronomen
For å unngå å bli for høytidelig, sett eiendomspronomet etter substantivet. For eksempel: nettsiden din og studentene våre.

Skriv som du snakker
Ord og uttrykk du ikke ville brukt muntlig, skal du heller ikke bruke i skriftlig tekst. For eksempel: i henhold til og samt. Her er andre ord du bør bytte ut.

Huskeregler

• Det skal ikke være kolon etter innledningssetningen, når hvert punkt er en fortsettelse på den (se første og andre eksempel nedenfor).
• Når punktene ikke er fullstendige setninger, skal det være liten forbokstav og ikke punktum.
• Når punktene er fullstendige setninger, skal det være stor forbokstav og punktum.

Eksempler

Tankestreken er lang (–), mens bindestreken er kort (-). 

Tankestreken bruker vi 

• for å angi tidsrom: Fra klokka 14.30–17.30, i perioden 01.01.21–15.10.21.
• for å angi en strekning: strekningen Narvik–Alta
• når vi skal tilføye noe: Dette er – til tross for innvendingene – den beste løsningen.
• når vi skal sitere noen: – Det er dårlig gjort, sa han.

Det skal ikke være mellomrom mellom tankestreken i de to første tilfellene.

Tips! For å få fram tankestreken på pc holder du Alt-tasten inne og taster 0150. På Mac trykker du option og bindestrek.

Bindestreken bruker vi 

• for å binde sammen ord: Ibsen-året, 2005-årgangen
• for å unngå feil uttale eller misforståelser: bre-is, jobb-e-post

Er du i tvil, er liten forbokstav oftest riktig.

For eksempel skrives avdelinger, seksjoner og prosjekter med liten forbokstav. Det samme gjør politiet og folkeregisteret. Blant unntakene er navn på departementer og organisasjoner.

Se oversikt fra Språkrådet her.

I løpende tekst skriver vi ut forkortelser og matematiske symboler.

For eksempel: og liknende, prosent og kroner – ikke ol., % og kr.

Se oversikt over forkortelser her.

1–12 skriver vi som hovedregel med bokstaver i løpende tekst, med unntak av tall vi ønsker å framheve: Klagefristen er 3 uker.

• Telefonnummer skrives i grupper på to og to: 99 99 99 99
• Dato: 30.09.2025. I løpende tekst: 30. april 2025
• Klokka 14.30

Kursiv er ikke så godt egnet på nettsider, og andre typografiske virkemidler kan forstyrre lesingen.

• I titler er stor forbokstav nok. Unntak: titler på avhandlinger.
• Dersom vi ønsker å framheve ord, kan vi plassere det mer sentralt i setningen eller legge til forklarende ord: «Boka Axel er god.»

1. Hopp ut i det og skriv! Ikke krev av deg selv at du skal klare alt med en gang.
2. Du trenger mengdetrening og repetisjon. 
3. Bruk ordboka, og la deg inspirere av de andre ressursene nedenfor.  

Ordbokene.no – fremragende digital ordbok for både nynorsk og bokmål 

Nynorskressursar (Språkrådet) 

Nynorsk øvingsrom (Språkrådet)  

Oi, på nynorsk! – eit innføringskurs på nett (DFØ/Språkrådet) 

Nynorsk med Kristin - Ei youtube-serie 

Administrativ ordliste bokmål-nynorsk 

Rettleiing om konsekvent nynorsk 

Boka Nynorsk for dumskallar 

Boka På godt norsk 

Ved UiT skal vi bruke et språk som er enkelt for målgruppen å forstå. Dette kalles klarspråk.  

En nettside, en app eller et dokument som er skrevet i klarspråk, er lett å forstå og bruke for den som leser den.   

Her er 10 tips som kan hjelpe deg med å skrive klart:

1. Velg målgruppe først. 
2. Lag en beskrivende overskrift. 
3. Del teksten inn i avsnitt.
4. Lag oppskrifter der du hjelper leseren ett steg videre. 
5. Skriv korte setninger.
6. Skriv aktivt ved å fortelle hvem som gjør hva.
7. Velg ord du bruker når du snakker.
8. Lag beskrivende lenker.
9. Få hjelp av ChatUiT og KI.
10. Les teksten høyt til slutt.

Les mer i språkprofilen, eller ta dette kurset: Hvordan du skriver godt innhold for nett.

Lesere på nettet skummer tekster på jakt etter informajon. Finner de ikke det de trenger med en gang, forlater de nettstedet.

I dette kurset fra Netlife kan du lære om hvordan du skriver godt innhold for nett.

Slik gjør du nettsiden mer brukervennlig.

Slik skriver du en god kronikk.