Slik kan framtidens pandemier forebygges

Flere afrikanske land er i høy grad er utsatt for utbrudd av smittsomme sykdommer som kan true både folkehelse og samfunnsutvikling. Eksempler på dette er utbruddene av Ebola (2013-2016) i Vest-Afrika og Mpox i Kongo og Marburgviruset i Rwanda, som har dukket opp i høst.

Viktig årsaker til slike sykdomsutbrudd er kombinasjonen av høy befolkningsvekst og urbanisering, vekst i landbruk og raske endringer i naturforhold. Det kan føre til at hyppigere kontakt og overføring av sykdommer mellom ville dyr og mennesker, også kalt zoonotiske sykdommer. I noen tilfeller kan dette utvikle seg til pandemier som kan spre seg til resten av verden, slik som det gjorde med COVID-19 pandemien.

Hvordan kan afrikanske land, som ofte har et svakt utviklet helsevesen, infrastruktur og samfunnsberedskap forberede seg på endringene som er på vei?

Bygger opp kompetanse

Fakta om prosjektet One Health

Er støttet av NORHED II
Varer fra 2021 til 2026
40 masterstudenter, 8 stipendiater og 3 postdoktorer er med i prosjektet
Et viktig mål med prosjektet er å kartlegge hvordan en kan forhindre at sykdommer utvikler seg til pandemier.
UiT har koordinatoransvar for prosjektet

Sju stipendiater fra Etiopia og Malawi arbeider nå med finne svar på slike spørsmål ved IVT-fakultetet på UiT i Narvik. Deres avhandlinger omhandler scenarioer for utvikling av nye sykdomsutbrudd i Etiopia og Malawi. De kartlegger da hvordan sykdommer kan oppdages, overvåkes og rapporteres. De utformer også anbefalinger om hvordan det kan utvikles bedre retningslinjer og metoder for forebygging og kontroll av zoonotiske sykdommer.

UiT gir veiledning til stipendiatene gjennom prosjektet One Health, med undertittelen The Urban-Suburban Nexus towards One Health. Prosjektet er tildelt 20 millioner kr. fra programmet NORHED II. UiT samarbeider der med to universiteter i Addis Abeba i Etiopia og Blantyre i Malawi.

Et viktig mål for prosjektet er å bygge opp en helhetlig kompetanse om hva som utgjør effektiv beredskap mot sykdomsspredning, basert på forskning som er tverrfaglig og som går på tvers av samfunnssektorer.

Innsikten vi får fra forskningen i Etiopia og Malawi kan føre til innovative løsninger for håndtering av helsemessige risikoer i lignende miljøer over hele verden.

UiT har en avgjørende rolle

Fasil Ejigu Eregno, førsteamanuensis ved Institutt for bygg, energi og materialteknologi er UiTs koordinator for prosjektet. Han understreker at UiT har tatt på seg et betydelig ansvar for gjennomføring av forskerutdanningen.

Ansiktet og overkroppen til en person. — Fasil Ejigu Eregno, førsteamanuensis ved Institutt for bygg energi og materialteknologi. Foto: Christian Halvorsen / UiT.

– Rollen til UiT i dette prosjektet er avgjørende, og omfatter alt fra idégenerering og konseptutvikling, til å identifisere felt der det er behov for ny kunnskap og koordinering av virksomheten sammen med partnere. I tillegg bidrar UiT-forskere som har helse og miljø som spesialfelt, med undervisning og vitenskapelig veiledning, påpeker Eregno.

UiT samarbeidspartnere i prosjektet One Health

Addis Ababa University (AAU)
Malawi University of Science and Technology (MUST)
Veterinærinstituttet
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

Prosjektet tar utgangspunkt i at god allmennhelse i lokalsamfunn er nært knyttet til tilgang til mat, vann, energi, boliger og forsvarlig avfallshåndtering. Et annet viktig premiss er at slike ressurser bør forvaltes ved å tak i bruk integrerte og bærekraftige løsninger.

– Det er viktig å forstå de komplekse forbindelsene mellom vann-mat-energi. Et tiltak på ett område kan ha betydelige effekter på andre. Disse tre faktorene er avgjørende for å forebygge og kontrollere zoonotiske sykdommer, ettersom de påvirker forholdene som tillater disse sykdommene å oppstå og spre seg, sier Eregno.

Det er viktig å forstå de komplekse forbindelsene mellom vann-mat-energi. Ett tiltak på ett område kan ha betydelige effekter på andre.

Forsker på forebygging av sykdommer

Stipendidatene forsker på ulike tiltak som kan bidra til å overvåke, forhindre eller kontrollere utbrudd av smittsomme sykdommer i Etiopia og Malawi. Her er noen eksempler:

Hvordan overvåke utbrudd av rabies hos mennesker eller tuberkolose og hvordan forbedre tilgang til behandling i etterkant.
Analysere hvordan kontakt mellom dyr og mennesker, miljømessige faktorer og genetiske mekanismer fører til motstandsdyktighet mot medisiner.
Identifisering av smitte som overføres fra vann forurenset av kloakk og tungmetaller.
Kartlegging av smitterisikoer og hvordan det er mulig å redusere omfanget av vannbårne sykdommer, finne alternative vannkilder og forbedring av avfallshåndtering.
Kartlegging av sykdomspredning gjennom matproduksjon, spesielt når det gjelder melk og grønnsaker.

Eregno mener stipendiatenes forskning bidrar med verdifull kunnskap og strategier til den globale innsatsen for å forebygge og håndtere pandemier.

– Ved å forstå og redusere faktorene som fører til sykdomsutbrudd og spredning, kan forskningen bidra til å styrke global helsesikkerhet og beredskap. Innsikten vi får fra forskningen i Etiopia og Malawi kan føre til innovative løsninger for håndtering av helsemessige risikoer i lignende miljøer over hele verden, som kan tilpasses og anvendes i andre regioner som står overfor sammenlignbare utfordringer, konkluderer Eregno.

Kortnytt fra Institutt for bygg, energi og materialteknologi, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Det helsevitenskapelige fakultet

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver