Har bidratt med nasjonale råd for bruker- og pårørendemedvirkning

Helsedirektoratet har sendt ut et nytt forslag til nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet. UiT-professor Rita Sørly har vært sentral i arbeidet med de nye rådene.

Kvinne portrett utendørs
UiT-professor Rita Sørly har vært sentral i arbeidet med nye nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet. Foto: Jørn Berger-Nyvoll, UiT
Portrettbilde av Eidum, Espen Viklem
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 25.09.24 11:49 Oppdatert: 26.09.24 11:33
Helse og velferd Om UiT

Sørly er professor ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT. Sammen med Tommy Sjåfjell, vernepleier med egenerfaring fra rus- og psykiske lidelser, har hun hatt bistilling som eksterne fagansvarlige i Helsedirektoratet i forbindelse med utarbeidelsen av forslaget.   

Medvirkning som sentral rettighet

Bakgrunnen for arbeidet er rapporter og kartlegginger som viser at mange kommuner og spesialisthelsetjenester har et forbedringspotensial når det gjelder brukermedvirkning. Mange brukere opplever ikke å få delta i beslutninger om sin egen behandling, og de mangler ofte informasjon om rettigheter og behandlingstilbud.

Brukermedvirkning er lovpålagt i Norge, men det er variasjoner i hvordan dette praktiseres på lokalt nivå. De nye faglige rådene har som mål å sikre en mer enhetlig praksis og gi tydelige retningslinjer til helse- og sosialtjenestene. På den måten kan brukere og pårørende i større grad medvirke i beslutninger som angår dem.

En tilbakemelding fra tjenestene er at de rapporterer for mye. Det kommer for mange faglige føringer som tjenestene ikke trenger.

– Men samtidig er det slik at deler av tjenestene ikke er gode nok på medvirkning, noe som gjør at vi trenger tydelige nasjonale råd som kan bidra til å forbedre situasjonen, sier Sørly.

Recovery-orientert tilnærming

En viktig del av de nye faglige rådene er en såkalt recovery-orientert tilnærming, som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Recovery handler om at personer med rus- og psykiske lidelser skal få mulighet til å leve et meningsfylt liv, uavhengig av eventuelle helseutfordringer. Ifølge en kartlegging jobber 74 prosent av norske kommuner recovery-orientert, men det er ingen enighet om hvordan recovery skal forstås og praktiseres i tjenestene.

Sjåfjell og Sørly mener at det er viktig å etablere klare rammer for hva en recovery-orientert tjeneste kan innebære, særlig fordi begrepet tolkes ulikt på tvers av fagmiljøer og tjenester.

– I høringsutkastet sier vi at «ansatte i rus og psykisk helsefeltet bør ha et helhetlig perspektiv på den enkeltes levekår og livskvalitet i møte med pasienter og brukere». Det foreslås at tjenesteytere bør sette søkelys på brukernes mål, drømmer, levekår og sosiale tilhørighet. Dette inkluderer et helhetlig fokus på både fysisk og psykisk helse, økonomi, bolig og nettverk.

Recovery er et bredt og mangesidig begrep, men i dette utkastet prøver vi å gi noen konkrete rammer som kan veilede tjenestene i deres arbeid. Målet er å skape mer helhetlige og brukerorienterte tjenester, sier Sørly. 

Utfordringer i samarbeid med forvaltningen

Utviklingen av de faglige rådene har ifølge Sørly vært en krevende prosess, med mange involverte aktører, omfattende innspillsrunder og møter med forskere, fagpersoner og brukere. Samtidig har det vært utfordrende å sikre at all kunnskap, særlig brukerkunnskap, blir likeverdig anerkjent som annen faglig og forskningsbasert kunnskap. De beskriver møter med deler av forvaltningen som "skremmende" på grunn av manglende kjennskap til praksisfeltet.

– Det må være et premiss at de som har definisjonsmakt over helsetjenestene har god innsikt i hvordan virkeligheten ser ut for brukere, pårørende og fagpersoner, sier Sørly og påpeker:  

– Mangelfull kjennskap til praksis og tjenester ble tydelig i diskusjoner om hvilken kunnskap som skulle vektlegges i utformingen av rådene. Vi har vært tydelige i våre roller som eksterne i arbeidet med rådene, og vektlagt brukerkunnskap som likeverdig fag- og forskningskunnskap.

1500 innspill

Helsedirektoratet understreker at de nye rådene er et forsøk på å forankre helsetjenestene i både fagkunnskap, brukerkunnskap og forskning. Med over 1500 innspill fra 100 aktører i feltet, håper de at de nye rådene vil bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene.

Høringsfristen for de nye faglige rådene er satt til 20.oktober, og det forventes at de endelige rådene vil være på plass i løpet av neste år.


Kortnytt fra Institutt for barnevern og sosialt arbeid, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler