Antarktisekspert til UiT

Toppjurist og tidligere diplomat, Evan Bloom er blitt tilknyttet UiT, og holdt denne uka gjesteforelesning for studenter på Det juridiske fakultet.

Portrettbilde av mann inne på et universitet.
LANG ERFARING: Evan Bloom er en ledende kapasitet i analyser og forståelse av utviklingen i Arktis og Antarktis. Tirsdag 10. september holdt han en gjesteforelesning for masterstudentene på Det juridiske fakultet i Tromsø. Foto: Roy-Morten Østerbøl / UiT
Portrettbilde av Østerbøl , Roy-Morten
Østerbøl , Roy-Morten roy.m.osterbol@uit.no
Publisert: 13.09.24 12:37 Oppdatert: 13.09.24 18:08
Geopolitikk Lov og rett Samfunn og demokrati

– Norge har hatt en lang og historisk interesse for Antarktis, og UiT har et stort engasjement for de polare strøk, noe som i begge tilfeller gjør det helt naturlig å være opptatt av Antarktistraktatsystemet. Traktaten er et av de store instrumentene for internasjonalt regelverk, som skal være med å sikre en viktig og sårbar del av kloden vår, sa Bloom under forelesningen.  

Han fremhevet den enorme størrelsen på Antarktis. Det er det femte største kontinentet på kloden og omtrent dobbelt så stort som Australia – cirka 14 millioner kvadratkilometer. 

Fakta om Antarktistraktaten

  • Internasjonal avtale om forvaltningen av områdene sør for 60 grader sør.
  • Traktaten trådte i kraft 23. juni 1961.
  • Norge er ett av 12 land som har vært med helt fra starten av avtalen.
  • 54 stater hadde i 2023 offisielt godkjent traktaten.
  • Hovedformålet med traktaten har vært å unngå at Antarktis blir gjenstand for uenigheter, og sikre at kontinentet blir forvaltet til menneskehetens beste.
  • Gjennom traktaten vies Antarktis til fred og vitenskap.
  • Kilde: Store norske leksikon.
  • Les mer på nettsidene til Secretariat of the Antarctic Treaty.

Ansatt på Senter for hav og Arktis

Evan Bloom har vært leder for Hav- og polaravdelingen i det amerikanske utenriksdepartementet, og var med å forhandle frem Arktisk råds første regler og dokumenter i 1996. Han jobber for tiden som seniorforsker ved Wilson Center Polar Institute og MPA-rådgiver for Antarctic and Southern Ocean Coalition. I vår ble han i tillegg seniorrådgiver på Senter for hav og Arktis.

– Min karriere har vært en fascinerende reise med mye gøy og spennende. Jeg er meget glad for stillingen min her ved UiT og vil komme til Tromsø hver sjette måned. Neste opphold blir i forbindelse med Arctic Frontiers i slutten av januar 2025, fortalte Bloom, som til vanlig bor utenfor Washington, D.C.

Lur avgjørelse for miljøet

I forelesningen tok Bloom for seg Antarktistraktatens historikk fra 1959, med vekt på fred og forskning i en tid med kald krig, til våre dager hvor miljø og klima har blitt viktigere og viktigere.

– I starten var man ikke så opptatt av miljøspørsmål, men på 1980-tallet ble det et større ønske om utvidet gruvedrift i Antarktis. Frankrike og Australia motsatte seg dette og i 1995 fikk vi en egen miljøvern-protokoll i traktaten. Denne protokollen sikret at det kun skal foregå gruvedrift i forskningssammenheng i Antarktis. Jeg vil si at dette var en meget smart avgjørelse. 

Forelesning med amerikaner inne på et lite grupperom med fem-seks studenter.
INTERNASJONAL FORSAMLING: Under sin kunnskapsrike forelesing om Antarktistraktatsystemet, tok Bloom seg tid til å prate og svare på spørsmål fra nysgjerrige masterstudenter, med bakgrunn i et vidt spekter med land som Italia, Nederland, Belgia, Norge, USA og Frankrike. Foto: Roy-Morten Østerbøl / UiT

Økt cruiseturisme

De oppmøtte lærte at havet rundt Antarktis også er en del av traktaten. Det er faktisk fiske og cruiseturisme som er hovednæringene i verdensdelen rundt Sørpolen. Sistnevnte har økt masse de siste årene, noe som skaper flere spørsmål og bekymringer. 

Mann foreleser sittende på et lite undervisningsrom.
«Grunnleggende om Antarktistraktatsystemet» var tittelen på gjesteforelesningen til Evan Bloom. Foto: Roy-Morten Østerbøl / UiT

– Er det nok restriksjoner på cruiseturisme? Selv om vi har jobbet med dette i over femten år, er det vanskelig å få enighet om problematikken. Forhandlingene om fiskerettigheter er også tøffe, og i fremtiden kan det tenkes at mangel på mineraler kan skape press på Antarktis. Sannsynligvis vil traktaten binde landene sammen til en felles forståelse når det gjelder disse utfordringene, sa Bloom.

På spørsmål fra en student om hvem som har mest innflytelse i Antarktis, svarte Bloom følgende: 

– Det er avhengig av hvor mye de ulike landene oppholder seg der. Hvor mange baser har de? Hvilket antall helikoptre og landingsplasser disponerer de? Hvor store er deres lagre med drivstoff og ikke minst hvor mange senger har de tilgjengelig?

Alle baser i Antarktis er først og fremst forskningsstasjoner. USA har tre permanente stasjoner, Kina har minst fem og Argentina har flest med hele 13 stasjoner. Norge har én stasjon, nemlig Troll. Det er en permanent forskningsstasjon, som åpnet i 1990 og ligger i Dronning Maud Land. 

En kvinne og to menn sitter å diskuterer på et podium i en konferanse-setting.
AKTIV OG ENGASJERT: Evan Bloom dro rett fra sin forelesning til Oslo for å delta på Arctic Security Conference 2024, som arrangeres av Fridtjof Nansen Institutt (FNI) i samarbeid med blant andre UiT. Til venstre for Bloom sitter Eda Avadin, undervisningsstipendiat ved Universitetet i London – Institutt i Paris. Til høyre Svein Vigeland Rottem, seniorrådgiver ved FNI. Foto: Jan D. Sørensen/FNI
Østerbøl , Roy-Morten roy.m.osterbol@uit.no
Publisert: 13.09.24 12:37 Oppdatert: 13.09.24 18:08
Geopolitikk Lov og rett Samfunn og demokrati
Vi anbefaler