I oppgjørets time

Baard Herman Borge er professor ved Handelshøgskolen ved UiT i Harstad. Han har alltid vært interessert i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig og har skrevet en rekke artikler og bøker om emnet. Et emne han mener det er forsket altfor lite på.

– Det er kanskje naturlig at det ikke er gjort så mye forskning på det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Det kan være vanskelig å stille seg kritisk til det som oppfattes som riktig og rettferdig, selv om det nå i ettertid er mye å stille seg kritisk til, sier han.

Grunnlag for kritikk

– Dette er det temaet jeg har forsket mest på de siste ti årene, sammen med historikeren Lars-Erik Vaale. Ved å dukke ned i arkivmateriale, aviser og annen litteratur, kommer det stadig fram nye perspektiver på det som skjedde under rettsoppgjøret, sier han.

Rettsoppgjøret vil kanskje bli mer synlig i offentligheten framover med den nye filmen «Quislings siste dager» og NRK-serien "De siste dødsdømte". Baard Herman Borge skal snakke om temaet under Falstadseminaret 8. oktober.

I ettertid kan vi se at mye som er gjort under et overgangsoppgjør er diskutabelt. Men målet bør være at vi kan lære av fortiden.

For rettsoppgjøret i Norge etter andre verdenskrig er et oppgjør som skiller seg ut i et historisk og internasjonalt perspektiv, fordi så mange ble straffet for forræderi.

– Når man er i et overgangsoppgjør etter å ha gått fra diktatur til demokrati, er det første som dukker opp et ønske om å straffe. Og da er det ofte at man ønsker at mange skal straffes, og at det skal straffes hardt. Det skjedde også her i Norge og gjorde at en rekke grunnlovsprinsipper ble tøyd. Til dels langt, sier Borge.

Pressebilde fra filmen Quislings siste dager. Foto: Agnete Brun

Og det er nettopp her politikk og jus havner i et etisk dilemma. Før rettsoppgjøret begynte vedtok eksilregjeringen i London særlover, såkalte provisoriske anordninger, som under oppgjøret ble brukt sammen med ordinær lovgivning.

25 nordmenn dømt til døden

– Til tross for at Norge hadde avskaffet dødsstraff i straffeloven av 1902 og ikke hadde hatt henrettelser siden 1876, ble 25 nordmenn likevel dømt til døden og skutt under rettsoppgjøret. Hvor den mest kjente var NS-føreren Vidkun Quisling. Grunnlaget for disse dommene var varierende og flere ville ha fått en frihetsstraff hadde saken deres kommet opp i en domsstol ett til to år senere, sier han.

Men det var ikke bare det som etter noens mening var kritikkverdig. Mellom 20.000 – 30.000 mennesker som var passive medlemmer av Nasjonal Samling fikk også en felles straff. Det skjedde uten at hver enkelt fikk sin sak opp til individuell vurdering av forsett, slik straffeloven krever.

– Her var det innført en særlov (landssvikanordningen av 1944) som med henvisning til straffeloven av 1902 ga politi og domstoler hjemmel i lov til å straffe alle som hadde vært passive medlemmer av Nasjonal Samling. Ikke fordi de hadde landsforrædersk motiv eller vært aktiv i partiet, men fordi det å være medlem i NS i seg selv var ulovlig og en kriminell handling. Personene det gjaldt fikk en mildere straff, men ble likevel stemplet som landssvikere, sier Borge.

I bunn og grunn handler det om følelser

Selv om Borge har fordypet seg i rettsoppgjøret som skjedde under andre verdenskrig, ser han at det samme skjer i andre verdensdeler og i nyere tid. Som eksempler viser han til Øst-Tyskland og andre østeuropeiske land etter Berlinmurens fall, og overgangene fra diktatur til demokrati i Portugal, Spania og flere land i Sør-Amerika.

– Det handler i bunn og grunn om følelser. Hvor opinionen krever at det blir konsekvenser og at personene det er snakk om, vil bli straffet. Media spiller også en rolle, da de ofte både pisker opp stemningen og setter dagsorden. For politikerne blir det om å gjøre å vise handlekraft, sier han.

– I ettertid kan vi se at mye som er gjort under et overgangsoppgjør er diskutabelt. Men målet bør være at vi kan lære av fortiden, avslutter Borge.

Artikler om temaet skrevet av Borge:

Eriksen, Marielle marielle.k.eriksen@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon og formidling

Publisert: 12.09.24 15:00 Oppdatert: 30.09.24 09:03

Historie