EU-prosjekt skal styrke arktiske kystområder

I ett år har forskere ved UiT samarbeidet med 13 eksterne partnere for å komme i mål med en søknad til EUs Horizon-program. Og det har betalt seg. For prosjektet Birgejupmi fikk full uttelling, med 3 millioner euro i støtte.

– Vi har i flere år hatt et two-eyed seeing samarbeid med forskerkollegaer blant annet i Berlin, Oulu og Tartu. Med two-eyed seeing menes at vi kombinerer urfolkskunnskap og vestlig vitenskapelig kunnskap. Også i denne søknadprosessen har vi jobbet slik og er svært fornøyd med at vi nådde opp, sier Jan-Erik Henriksen, dosent ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid.

Prosjektet har navn etter det nordsamiske ordet birgejupmi. Et ord som tar utgangspunkt i samisk livsfilosofi – nemlig å klare seg. Man tar ikke mer enn det man må fra naturen, slik at man kan høste igjen.

Birgejupmi er også essensiell i samisk barneoppdragelse, nemlig å lære å mestre livet. Birgejupmi er rett og slett en samisk levemåte.

Forskning i arktiske strøk

Birgejupmi er et 3-årig forskingsprosjekt med tre hovedmål; dokumentere og revitalisere urfolkskunnskap, vurdere endringer knyttet til klimatilpasninger og utforske landskapets transformative potensiale.

Forskningen skal foregå spesifikt i Sørreisa, Lavangen, Alta, Berlevåg, Porsangerfjorden, Berlevåg, Nesseby og Varangerfjorden i Sápmi, og i vest og sør Kalaallit Nunat.

Vi ser at de arktiske kystområdene er utsatt for store endringer. Arter som laks og kysttorsken er truet og nye arter inntar våre fjorder. Samtidig som kraftlinjer og vindmøller kreves utbygget.

Det er forskerne knyttet til forskningsgruppa Indigenous voices (IVO) som skal i gang fra UiT. Henriksen er forskningsgruppeleder for IVO.

Nylig ble denne forskningsgruppen godkjent som toppforskningsgruppe ved UiT. En slik gruppe kjennetegnes ved at det er internasjonal kvalitet og har bredt samarbeid med eksterne partnere, samt at de innhenter eksterne midler. Forskerne i IVO har urfolkskunnskap som sitt forskningsfelt.

Naturressurser i endring

Birgejupmi-prosjektet skal koordineres av Oulu universitet, og prosjektet har hele 14 arbeidspakker. UiTs forskere skal lede tre av arbeidspakkene.

Faktisk er hele 10 av pakkene ledes av urfolkseksperter. Noe som er viktig i prosjektet.

– Vi ser at de arktiske kystområdene er utsatt for store endringer. Arter som laks og kysttorsken er truet og nye arter inntar våre fjorder. Samtidig som kraftlinjer og vindmøller kreves utbygget, sier Henriksen og fortsetter:

– Jeg er overbevisst om at dersom vi skal klare bremse klimaødeleggelsene og få til en bærekraftig omstilling, må vi anerkjenne og ta i bruk urfolkskunnskap. Birgejupmi er et uttrykk for en slik urfolksfilosofi som også finnes i arkiver og på museer. Vi er opptatt av å revitalisere denne kunnskapen og formidle den både gjennom opplæring og kunst, sier Henriksen.

Prosjektet er i partnerskap med Sámi Allaskuvla, Samerådet, Alta Museum, Dáiddadállu, Psykolog Paarnaq, Árvu AS, Helmholtz Zentrum Potsdam Deutsches Geoforschungszentrum, National Dong HWA University, Tartu Ulikool og Ikitsivik

IVO forskningsgruppe.jpg — BREDT NETTVERK: 6.- 7. mars var flere av forskerne og aktørene i prosjektet samlet i Berlin for Arctic Circle Fourum, hvor de presenterte prosjektet. Her Jan-Erik Henriksen og Naja D Graugaard fra IVO, samt representater fra Samerådet og RIFS Postdam. Foto: Stephan Dudeck

Utsi, Inger Elin Kristina inger.e.utsi@uit.no Seniorrådgiver

Publisert: 25.06.24 13:45 Oppdatert: 26.06.24 10:29

Internasjonalt samarbeid Urfolk