Samler samisk kunnskap for å håndtere klimaendringene

Prosjektet, som strekker seg fra 2024 til 2027, skal skape forståelse for utfordringer og behov som samiske samfunn og andre sårbare grupper står overfor på grunn klimaendringene. For dem kan endringene bli en trussel for både livsgrunnlag og kultur.

Grupper som lever og er avhengige av vassdrag, slik som samfunnene langs store elver som Yukon og Deatnu-Tana, merker endringene godt. Der er laksefiske nå forbudt, og i Tanavassdraget er laksebestanden lavere enn noensinne.

– Vi ønsker å sette søkelys på den spesielt sårbare situasjonen for elvesamisk kultur langs Deatnu- Tanavassdraget, og bygge kunnskap slik at lokalsamfunnene har gode verktøy for å dokumentere og imøtegå klimarisiko i vassdraget, sier prosjektleder Camilla Brattland.

Internasjonal satsning

Prosjektet er en del av en større internasjonal satsning ledet av Dalhousie University i Canada og støttet av The New Frontiers in Research Fund (NFRF).

Det legges opp til et bredt samarbeid med både lokale og internasjonale aktører.

– Når vi utforsker klimarisikoen for Tanavassdraget, vil vi legge til rette for at lokale aktører kan ta vare på tradisjonell og samisk kunnskap om vassdragets tilstand og dokumentere pågående endringer, sier Brattland som jobber ved Norges arktiske universitetsmuseum.

Samarbeid med urfolk i Canada

Prosjektet skal også etablere et samarbeid med Mikma’q-folket på Canadas atlanterhavskyst.

– Vi ser fram til å utveksle kunnskap og erfaringer med Mi’kmaq-folket, og sammen utvikle løsninger på felles klimarisikoer, sier Harald Gaski ved DeanuInstituhtta.

Sandra Márjá West fra Sametinget er også glad for mulighetene prosjektet gir, og forteller at en delegasjon urfolk vil besøke Sametinget til høsten. Da skal de, sammen med Samerådet, arrangere en konferanse om situasjonen for laks.

Skal utvikle verktøy for vannsystemer

Hovedmålet med prosjektet er å utvikle verktøy som kan redusere klimarisikoen i vannsystemer. Verktøyene skal tilpasses områder med urfolksgrupper, og utvikles i samarbeid med naturgeografer og vannforskere fra universiteter i England og Canada.

Ifølge Bratland er det også behov for å involvere lokale og samiske kunnskapsbærere på en mer systematisk måte og bygge opp forskningskapasitet lokalt.

– Jeg håper dette kan inspirere til kontinuerlig dialog ledet av lokale krefter, der forskerne inviteres inn i lokale prosesser basert på deres forskningsbehov, og ikke omvendt, sier hun.

Sharing our Knowledge ble presentert på Litteraturhuset i Oslo fredag 21. juni, sammen med fem andre prosjekter som har fått støtte til forskning på klimatilpasning og utslippsreduksjoner i sårbare samfunn.

Aaraas, Elisabet elisabet.aaraas@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 21.06.24 14:01 Oppdatert: 21.06.24 14:28

Internasjonalt samarbeid Klima Urfolk