Eksperter fra hele verden samles i Narvik for å diskutere løsninger på ising

– Samfunnet og aktivitetene våre blir stadig mer avhengig av teknologisk infrastruktur som kraftledninger, mobilmaster, bygninger, broer, jernbane, veier og flyplasser. Selv korte perioder uten strøm, mobildekning eller isolasjon fordi broer og veier må stenge får store økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser. Atmosfærisk ising er en økende årsak til slike hendelser, sier førsteamanuensis ved UiT, Jan-Arne Pettersen.

portrett Jan-Arne Pettersen — Jan-Arne Pettersen er førsteamanuensis ved Institutt for industriell teknologi. Foto: Tomas Rolland/UiT

Han er en av arrangørene bak den internasjonale konferansen «The International Workshop on Atmospheric Icing of Structures» (IWAIS) som finner sted i Narvik 18.–21. juni, og som i år arrangeres for 20. gang. Pettersen forteller at en av årsakene til at ising er et økende problem er at det blir stadig mer menneskelig aktivitet i områder som har denne problematikken. En annen årsak er at klimaendringene fører til mer ising i områder som før hadde lite.

Forårsaker store ulykker

– I store deler av Norges kystområder og i alle fjellområdene i Norge er det tilfeller av større eller mindre isningstilfeller hver vinter. Historisk har høyspentledninger og mobilmaster falt ned, også i Norge. På verdensbasis har det vært store ulykker hvor mange hundretusener av mennesker har blitt påvirket. Derfor blir forskning på atmosfærisk ising bare mer og mer viktig, sier Pettersen.

Deltakerne på konferansen er forskere og spesialister på atmosfærisk ising og effektene den har, og de kommer fra hele verden. Målet er å finne nye løsninger for å redusere den negative effekten av ising og dele kunnskap og metoder for bærekraftige løsninger.

Trenger bærekraftige løsninger

– De klassiske måtene å hindre, minimere og fjerne ising på er med mekanisk fjerning, med kjemikalier eller tilførsel av varme, ofte i form av elektrisk strøm. Dette er ofte ikke spesielt miljøvennlig eller bærekraftig over tid, sier Pettersen.

Han trekker fram produksjon av energi med vindmøller i nord som et eksempel:

– I nord kan det være tilfeller hvor man må tilføre varme i rotorbladene for at de ikke skal ise ned og miste virkningsgraden, og noen høyspentmaster og ledninger må overdimensjoneres for at de ikke skal kollapse under vekten av isen. Klarer vi å finne løsninger som minimerer eller fjerner behovet for ekstra varme og ekstra etableringskostnader vil vi ha et mer bærekraftig system.

IWAIS tar for seg en rekke områder knyttet til isingsproblematikk:

Ising på konstruksjoner som kraftledninger, telekommunikasjonstårn, bygninger, broer, jernbane, veier og luftfart.
Datamodeller for analyse av isingsproblemer.
Registrering og måling av isdannelser og metoder for å hindre dem.
Metoder for fjerning av is.
Metoder for varsling og prognoser.
Håndtering og logistikk i forbindelse med isings-katastrofer.
Tiltak som gjelder produksjon av grønn energi i områder med ising, spesielt vindmøller.

Kortnytt fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for industriell teknologi

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling