Blått, grønt eller svart hav?

For andre gang arrangerte UiT den nasjonale havkonferansen Blått kompass i Tromsø. Konferansen arrangeres årlig i forbindelse med FNs internasjonale dag for verdens hav. Konferansen satte fokus på havets fremtid; hvem som skal bruke havet og hvordan havet skal benyttes. Klimaendringene merkes også i havet.

– En svært vellykket konferanse. Vi trenger slike møteplasser for å diskutere hvordan Norge kan forvalte våre havområder til det beste for egne arealprioriteringer og muligheten for internasjonalt lederskap. Havet er svært viktig for norsk økonomi og for å nå ambisjoner og forpliktelser på klima- og naturområdet, fastslår prorektor for forskning og utvikling, Jan Gunnar Winther.

Konferansen startet med fokus på kunnskap, sameksistens og bærekraft, og det store spørsmålet: Hvilken kurs skal Norge sette for at havet skal være en evigvarende ressurs?

– Verden skal gjennom en gigantisk grønn omstilling, det gjelder også de blå næringene. Vi må kutte utslipp i alle ledd av verdikjeden, både på land og til havs, og vi har dårlig tid, minnet statssekretær Kristina Sigursdottir Hansen konferansen om.

Yr.no for havet

Videre var innsamling og deling av data på agendaen. "Ja, vi trenger en Yr for havet," uttalte et panel ledet av dekan Jørgen Berge. Panelet var enige om behovet for en "Yr.no for havet", selv om det finnes barrierer og utfordringer.

I dag finnes det enorme mengder data om havet. Panelet diskuterte hvordan disse dataene kan gjøres tilgjengelige og hvilke løsninger som bør velges. Her er noe som ble sagt:

– Vi trenger en nasjonal opptrapping, sier professor Asgeir Sørensen ved NTNU.

– Vi må ikke falle for fristelsen å velge én plattform, sier Beate Kvamstad-Lervold, leder for sekretariatet for Norsk forum for havdata.

– Vi må lage varsler som passer for høykompetente brukere, slik som fiskere og offshore, sier Jonas Röhrs, leder for avdeling for hav og is ved Meteorologisk institutt.

– Utviklingen går så raskt. Det er langt flere satellittbilder nå enn for kun kort tid siden. Mulighetene er større nå, sier Maja-Stina Ekstedt fra KSAT - Kongsberg Satellite Services AS.

Jakten på havbunnsmineraler

Gullgruve eller fallgruve? Havbunnsmineraler ble også belyst på konferansen. Dette temaet engasjerer mange. Norge er nemlig blant de første landene som har åpnet for leting etter mineraler i havdypet. Og neste år vedtas det hvem som får lete.

Sjefsgeolog i Sokkeldirektoratet, Stig-Morten Knutsen, fortalte om områdene det gjelder og hvilke mineraler og forekomster det er snakk om.

– Det fins sulfider og skorper. Vi er et ressursdirektorat, og dette er en ressurs, påpekte han til konferansen.

Flere eksperter bidro med kunnskap, enten det var om havrett og ulike kartlegginger som er gjort. UiT-professor Bodil Blühm minnet konferansen om hva som fins i dypet:

– Det er ikke et dødt område. Det bor mange organismer i sedimentet. Aktiviteten ligger i de små tingene. De små tingene får verden til å gå rundt. De små ting er viktig for økosystemet, sa hun.

Administrerende direktør i Havforskningsinstituttet, Nils Gunnar Kvamstø, påpekte at forsvarlig god havforvaltning er helt avhengig av kunnskap og innsikt om den belastningen tiltaket påfører det marine økosystemet. Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, fortalte hvorfor de har stevnet staten for å ha åpnet for leting etter havbunnsmineraler.

– Det handler om at det ikke er gjort en tilstrekkelig konsekvensutredning, forklarte hun.

Blatt_Kompass_2024_UIT_24886_Foto_Jorn_Berger_Nyvoll.jpg — KUNNSKAP: Konferansen var delt slik at det var kunnskapssesjoner med påfølgende diskusjoner og debatter. Maria Madalena das Neves fra Norsk senter for havrett (UiT) var en av de som bidro. Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT

Gruveselskapet Loke Marine Minerals var til stede på konferansen og fortalte om deres planer og hvordan de jobber. Ifølge bærekraftsleder, Wenche Rosengren Helland, er det en gullgruve de ser for seg.

– Det påstås i media at det ikke er lønnsomt, det vil jeg gjerne si ikke stemmer. Hadde det ikke vært lønnsomt, så hadde ikke industrien vært involvert i dette, sa hun.

KI som redningsbøye

Diskusjonen om kunstig intelligens som en redningsbøye var enhetlig: alle var enige om viktigheten av å satse på KI og maskinlæring, men erkjente at KI aldri kan erstatte mennesker. UiTs KI-ekspert Robert Jensen fra Visual Intelligence oppfordrer flere studenter til å utvikle nye løsninger i Nord-Norge.

– Norge bør satse på å være internasjonalt ledende innen KI for havnæringer, sier han.

Det jobbes hardt med å finne gode teknologiske løsninger for blant annet havbruksnæringen. Cermaq viste hvordan iFarm skal gi bærekraftig og god fiskehelse gjennom KI.

Er torskeoppdrett riktig satsing?

Blått kompass la opp til bred kunnskapsdeling med en oppfølgende debatt med sentrale aktører. Det fins i dag mye kunnskap om lakseoppdrett, men lite om torskeoppdrett. Utfordringene er likevel like.

– Å hindre rømming er den største utfordringen, sa ordfører i Senja kommune, Geir-Inge Sivertsen.

Hans kommune skal nå avsette flere områder til framtidig torskeoppdrett. En annen utfordring er kjønnsmoden torsk i merder. Fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen var klokkeklar angående dette.

Blatt_Kompass_2024_UIT_24921_Foto_Jorn_Berger_Nyvoll.jpg — VIKTIGE SAMTALER: På konferansen møtes forskere, forvaltningen, politikere og næringslivet. Fra venstre Geir-Inge Sivertsen, Ola Kvalheim, Sandra Márjá West og Kjersti Eline Tønnessen Busch. Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT

– Gyting i fiskemerder er miljøforurensing, sa han.

Fiskeridirektoratet har hatt bedre dialog med næringa om utfordringene det siste året. Selskapet Ode, som driver med torskeoppdrett, ser lyst på framtiden. Direktør Ola Kvalheim påpekte at de hadde ikke startet med runde to om de ikke tror på å lykkes.

Norges Fiskarlag advarte derimot mot å gi tillatelser til torskeoppdrett fordi de mener det mangler kunnskap om hvordan denne næringen vil påvirke villtorsk.

Men er det plass til torskeoppdrett? Og havvind? For det blir flere interesser og næringer i havarealene. Noen sa nei, mens andre sa ja.

– Vi har ikke plass til alt. Dette er ikke Kardemomme by, det er ganske mange harde konflikter, sier professor emeritus Bjørn Hersoug, som oppfordrer til å ha fokus på konfliktløsning og gode prosedyrer.

Blått kompass kommer tilbake i juni 2025. Følg med på deres sider og plattformer for mer informasjon.

Se flere bilder fra konferansen under:

Bjørn Hersoug snakket om viktigheten med arealplanlegging, spesielt kystsoneplanlegging.

Frank Bakke-Jensen sier direktoratet har fått bedre dialog med oppdrettsnæringa det siste året.

Kjell Magnus Nordrehaug fra Havforskningsinstituttet bidro med kunnskap om klimakonsekvenser for tareskogen.

Marit Reigstad ledet debatten om jakten på havbunnsmineralene.

UiTs KI-ekspert Robert Jensen ønsker å etablere et nytt senter i Troms; North Star. En multi modal AI.

Publisert: 13.06.24 15:00 Oppdatert: 13.06.24 15:27

Arktis Geopolitikk Hav