Gamle bilder kaster nytt lys over isdekker i Antarktis

I 1936–37 organiserte den norske hvalfangeren Lars Christensen en ekspedisjon i Øst-Antarktis. Nå har det dukket opp bilder fra ekspedisjonen som har gjort det mulig for forskere å dokumentere endringer i isdekkene i dette området.

Gammelt svart-hvitt-foto av et fly
Et Stinson Reliant potonfly (callsign LN-BAR) ble brukt til flyfotografering. Flyet hadde en rekkevidde på omkring 1200 kilometer og et automatisk Zeiss-kamera var montert i flyets gulv. Foto: Norsk Polarinstitutt
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Brückner, Till Daniel till.d.bruckner@uit.no
Publisert: 01.06.24 10:29 Oppdatert: 03.06.24 18:28
Bærekraft Historie Klima

– Disse bildene er spennende fordi de tar oss 90 år tilbake i tid, lenge før starten på den moderne satellittæraen, sier professor Anders Schomacker ved forskningssenteret iC3 ved UiT, som har bidratt til studien.

– Å ha et langsiktig perspektiv er veldig viktig for å forstå historien til denne isen, og hva den kan bety for fremtidig havnivåstigning, legger Schomacker til.

Fotografiene ble opprinnelig tatt med et lite sjøfly og dekker omtrent 2000 kilometer av den antarktiske kystlinjen, et område som inneholder like mye is som hele Grønlandsisen. Bildene forble glemt inntil noen forskere leste om ekspedisjonen og sporet dem opp i arkivene til en av partnere i iC3, Norsk Polarinstitutt.

Isbreene har vokst

Ved å sammenligne de historiske flybildene med moderne satellittdata, kunne teamet dokumentere at isbreene i området har vokst noe de siste 85 årene, delvis på grunn av økende nedbør i form av snø.

Gamle bilder av isbreer og 3D-modeller fra i dag.
Flybilder av Taylorbreen i Øst-Antarktis fra 1937 kan med moderne teknologi omdannes til 3D-modeller og sammensatt bildemosaikk. Dette gir forskerne en unik mulighet til å studere endringer i breen nesten 100 år tilbake i tid. Foto: iC3 / Norsk Polarinstitutt

– Vi hører stadig om klimaendringer og nye smelterekorder, så det er forfriskende å observere et område med isbreer som har holdt seg stabilt i nesten et århundre, sier Mads Dømgaard fra Københavns Universitet, som er førsteforfatter av artikkelen.   

Honnørbrygga bre i Lützow-Holm Bay i 1937 sammenlignet med et moderne Landsat satellittbilde fra 2023. Den ni kilometer lange flytende istungen, som ses på bildet fra 1937, forsvant på slutten av 1950-årene og har ikke vokst ut igjen, noe som skyldes at havisen er svekket.
Honnørbrygga bre i Lützow-Holm Bay i 1937 sammenlignet med et moderne Landsat satellittbilde fra 2023. Den ni kilometer lange flytende istungen, som ses på bildet fra 1937, forsvant på slutten av 1950-årene og har ikke vokst ut igjen, noe som skyldes at havisen er svekket. Foto: iC3 / Norsk polarinstitutt

Studien viste imidlertid også tegn på at den fremtidige stabiliteten til østantarktiske isbreer ikke er sikret.

Svekkede forhold for havisen

– Våre resultater indikerer også svekkede forhold for havisen, noe som gjør isbreenes istunger mer sårbare og ute av stand til å vokse seg så store som man ser på de tidlige flybildene, forklarer Dømgaard.

– Vi vet fra andre deler av Antarktis at havet spiller en ekstremt viktig rolle og driver den massive og økende smeltingen vi ser for eksempel i Vest-Antarktis, legger han til. 

Artikkelen «Early aerial expedition photos reveal 85 years of glacier growth and stability in East Antarctica» har blitt publisert åpen tilgang i Nature Communications.

iC3

iC3 er et senter for fremragende forskning som produserer banebrytende innsikt i hvordan koblingene mellom isdekker, karbonsykluser og havets økosystemer påvirker livet på jorden. iC3 er basert i Tromsø og er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Norsk Polarinstitutt og NORCE.

Brückner, Till Daniel till.d.bruckner@uit.no
Publisert: 01.06.24 10:29 Oppdatert: 03.06.24 18:28
Bærekraft Historie Klima
Vi anbefaler