Barentshavet som klasserom
Thea Gjesdal byttet ut forelesninger på campus og lærebøker med forskningstokt for å utforske havbunnens mysterier.
Akkurat nå er forskningsfartøyet Kronprins Haakon ute på tokt. Om bord er student Thea Gjesdal, som studerer energi, klima og miljø ved UiT. Hun har byttet ut livet på campus i Breivika med forskningstoktet Extreme24. I ei uke er havet og forskningsfartøyet hennes klasserom.
– Nå får jeg sett hvordan de tingene jeg har lært i teorien fungerer i praksis. Jeg får sett hvordan forskerne innhenter ulike, gass, vann og mineralprøver fra havbunnen og hvordan de deler kunnskap over faggrensene. Det er en inspirerende gruppe å jobbe sammen med og jeg prøver å bli involvert i mest mulig av det som skjer om bord, sier en entusiastisk student.
Utforsker Barentshavet
Toktleder Giuliana Panieri har satt sammen en miks av internasjonale forskere og studenter for å skaffe mer kunnskap om livet på havbunnen i Barentshavet.
De søker svar på hva er det som kan leve i havdypet uten lys og under høyt trykk. Blant de som skal bidra til å finne svaret er studenter fra syv ulike nasjoner.
Panieri er opptatt av at erfaringene og funnene som deles med studentene ombord på sikt skal føre til mere kunnskap om havene våre. Toktet fungerer som en viktig læringsarena hvor kunnskap overføres fra verdensledende forskere innen sine ulike fagfelt, til en ny generasjon med studenter. Erfaringer som studentene kanskje en dag får bruk for i sin egen jakt på svar.
– Utdanning er noe av det viktigste vi gjør og erfaringene på toktet Extreme24 skal bidra til å utvikle et studieprogram som kan brukes til å utdanne forskere innen hav og miljø over hele verden, sier toktlederen.
Fra sykepleie til energi
Thea er utdannet sykepleier og har jobbet tre år i Forsvaret før hun valgte å endre retning. Ombord på Kronprins Haakon forsøker hun nå å lære seg så mye hun kan om ulike metoder for prøvetaking. Erfaringen hun høster ombord vil komme godt med når hun skal i gang med forberedelser til sin masteroppgave som skal leveres en gang på våren i 2026.
– Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe med vindmøller til havs. Da kan jeg kombinere energidelen av studiet med havbunnmiljø-delen som jeg nå har muligheten til å lære meg mere om. Det hadde vært veldig kjekt tror jeg, men kanskje vinden fører meg i en annen retning. Jeg bruker ikke å planlegge så langt frem i tid, avslutter hun med et smil.
-
Fiskeri- og havbruksvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Fiskeri- og havbruksvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Akvamedisin - master
Varighet: 5 År -
Bioteknologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Geosciences - master
Varighet: 2 År -
Biology - master
Varighet: 2 År -
Molecular Sciences - master
Varighet: 2 År -
Law of the Sea - master
Varighet: 3 Semestre -
Biologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Geologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet og miljø - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnsplanlegging - nettbasert førstesemesterstudium
Varighet: 1 Semestre -
Internasjonal beredskap - bachelor (samlingsbasert)
Varighet: 3 År -
Marine Biotechnology - master
Varighet: 2 År -
Ph.d.-program i naturvitenskap
Varighet: 3 År -
Environmental Law - master
Varighet: 2 År -
PhD programme in Nautical Operations
Varighet: 3 År -
Nautikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Ocean Leadership - Executive master
Varighet: 3 År -
Havteknologi, ingeniør - bachelor (ordinær, y-vei)
Varighet: 3 År -
Nautikk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Physics - master
Varighet: 2 År -
Romfysikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Klima og miljøovervåkning, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Bærekraftig teknologi, ingeniør - bachelor
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Science
Varighet: 3 År -
Matematiske realfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Fornybar energi, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Sikkerhet og beredskap - bachelor
Varighet: 3 År