Trene etter menstruasjonssyklus? Ny forskning viser at det ikke er så enkelt

Mange kvinner opplever fysiske og psykiske symptomer som endrer seg i løpet av menstruasjonssyklusen. Både motivasjon, hvor klar man føler seg til å trene og fysisk velvære påvirkes. Derfor har det vært mye snakk om den siste tiden at det kan være nyttig å legge opp treningen etter syklusen vår.

Nå har forskere ved UiT forskningsresultater som gir mer kunnskap om dette. De har nemlig funnet ut at hvilken fase du er i, i menstruasjonssyklusen, ikke påvirker prestasjonen til idrettsutøvere på generell basis.

Ingen av de målte faktorene ble påvirket av menstruasjonssyklusen på gruppenivå.

– Dette betyr at det ikke er noe tidspunkt i menstruasjonssyklusen der alle kvinner har bedre eller dårligere fysisk prestasjon, sier Madison Taylor.

kvinnelig forsker med labfrakk — Doktorgradsstipendiat ved UiT, Madison Taylor, forsker på hvordan menstruasjonssyklusen påvirker kvinnelige idrettsutøveres prestasjon. Foto: Marte Christensen/TV2

Hun understreker at som kvinne kan du ha sykliske effekter, men alle kvinner følger ikke samme mønster.

Taylor er en av forskerne bak studien og en del av forskningsprosjektet FENDURA – Female Endurance Athlete, som ledes av UiT. Forskningen hennes går ut på å kartlegge hvordan menstruasjonssyklusen påvirker det fysiske prestasjonsnivået i utholdenhetsidretter.

Forskningen ble nylig publisert i tidsskriftet Medicine & Science in Sports & Exercise.

Fysiske tester i ulike faser

For å finne ut om menstruasjonssyklusen påvirker det fysiske prestasjonsnivået inviterte forskerne kvinnelige utholdenhetsutøvere til å være med i prosjektet. Utøverne måtte ha naturlig menstruasjon, det vil si at de ikke kunne bruke hormonell prevensjon.

Utøverne måtte gjennomføre tester i tre ulike faser av menstruasjonssyklusen sin: i follikelfasen, ved eggløsning og i midten av lutealfasen.

Dette er faser av syklusen der mengden av hormonene østrogen og progesteron varierer i kroppen, og man kan forvente at prestasjon kan påvirkes.

I follikelfasen er både østrogen- og progesteron-nivåene lave, mens østrogenet er høyt og progesteronet er lavt rundt eggløsning. I lutealfasen er begge hormonene forhøyet.

Testene de gjennomførte er vanlige å bruke for å teste fysisk form og viser seg å gi en svært god pekepinn på utøvernes mulighet til å prestere.

Utøverne ble testet i en rekke submaksimale 5-minutters intervaller med gradvis økning av hastigheten, en 30-sekunders full innsats i dobbeltstaking på ski-mølle og en maksimal gradvis økende tredemølletest, der de måtte løpe fortere og fortere til de ikke klarte mer.

Forskerne målte blant annet oksygenopptak, laktat i blodet, og tid til utmattelse.

grafikk som viser hvordan østrogen og gestagen stiger og synker i menstruasjonssyklusen — Hormonene østrogen og progesteron varierer gjennom menstruasjonssyklusen. Grafikken viser de ulike fasene i syklusen der idrettsutøverne ble testet i utholdenhet. Foto: Grafikk: Madison Taylor

Noen presterte bedre, noen dårligere

– Ingen av faktorene vi målte ble påvirket av menstruasjonssyklusfasen når vi ser på gruppenivå, forteller Taylor.

Men forskerne observerte noen individuelle forskjeller.

– Noen kvinner presterte dårligere rundt menstruasjonsblødningen, mens andre presterte bedre - og mange ser ut til å ikke ha noen effekt, sier idrettsforskeren.

Dette viser at en "one-size fits-all"-tilnærming til trening rundt menstruasjonssyklusen sannsynligvis ikke vil være fordelaktig for en gruppe idrettsutøvere. I stedet må man lage individuelle planer, hvis nødvendig, som passer til en person sine symptom-mønstre.

– Den eneste måten å trene meningsfullt i henhold til menstruasjonssyklusen er å loggføre din egen syklus og forstå hvordan den påvirker deg som individ, sier Taylor.

For øyeblikket fins det ingen bevis for å støtte at menstruasjonssyklus-baserte treningsprogrammer er en effektiv strategi, spesielt hvis det kommer i form av å bruke en spesifikk plan for en gruppe idrettsutøvere med den hensikt å optimalisere prestasjon. Det vil si at alle for eksempel bør trene hardere i lutealfasen sammenlignet med follikkelfasen, for da får man bedre tilpasninger til treningsøktene. Dette stemmer nemlig ikke.

– Forskningen vår viser at når vi ser på en gruppe kvinner er det ingen indikasjon på at fysiologiske krav til trening endrer seg gjennom syklusen, i hvert fall ikke på samme måte for alle. Noen kvinner kan ha bedre utholdenhet i follikkelfasen, mens noen er bedre i lutealfasen, og mange har sannsynligvis ikke noen merkbar effekt, sier Taylor.

Om prosjektet:

FENDURA (Female Endurance Athlete) ledes av Idrettshøgskolen ved UiT Norges arktiske universitet.

Prosjektet er et tett samarbeid mellom UiT, NTNU, Olympiatoppen, Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund.

Prosjektet finansieres av Tromsø Forskningsstiftelse.

Testsentere for prosjektet var ved UiT, NTNU, Nord Universitet, Norges Idrettshøgskole og Høyskolen Kristiania.

Viktig forskningsfunn

Det at forskerne ikke fant noen effekt av menstruasjonssyklusen på gruppenivå er et viktig funn for forskning generelt.

– I forskning er dette viktig fordi dette betyr at vi kan inkludere kvinner i forskningsstudier. Menstruasjonssyklusen vil ikke påvirke resultatet. Så det er et lettelsens sukk i forskningsverdenen, sier Taylor.

Hun forklarer at selv om det på gruppenivå ikke noe tydelig mønster, så kan kvinner på individuelt nivå føle mye smerte, mangle motivasjon, trenge mer søvn og så videre.

Derfor er det er viktig å skille gruppen fra individuelle effekter.

– Kvinner opplever endringer gjennom menstruasjonssyklusen, men de opplever det ikke samme på samme tid. Men på individuelt nivå opplever kvinner ting. Noen kvinner har det verst når de blør. Og andre føler seg på sitt sterkeste, sier Taylor.

Likevel er det nok en skjevhet i hvem som er villig til å bli med i studien. Noen kvinner ønsker kanskje ikke å gjennomføre slike tester i ulike faser av syklusen, fordi de da føler seg dårlig.

– Det er ikke så gøy å gjennomføre harde tester hvis man plages med menssmerter, sier Taylor.

Hva er en normal syklus?

I store trekk tror Taylor at vi må finne ut mer om hva som er en normal menstruasjonssyklus. Det er så mye vi ikke vet, både når det gjelder eggløsning og resten av syklusen.

– Er det for eksempel normalt å ha 12 eggløsninger i løpet av et år, eller er det normalt å hoppe over en eggløsning? Noen kvinner har smerter rundt menstruasjonsblødningen, mens andre kvinner har dette også under eggløsning. Andre kvinner har søvnproblemer knyttet til syklusen. Det er mange forskjellige ting som skjer, sier Taylor.

Nå fins det statistiske modeller og kunstig intelligens, verktøy som kan brukes til å forstå dette bedre.

– Til å finne ut av dette trenger vi et stort antall kvinner som følger sin menstruasjonssyklus over et helt år. Først da kan vi finne ut hva som er normalt og hva som er problematisk, sier forskeren.

Hun forteller at et stort funn de hadde i studien var at nesten 40 % av deltakerne hadde en menstruasjonsforstyrrelse. De ble deretter ekskludert fra studien.

– Vi startet med 74 deltakere, og endte opp med 21, sier Taylor.

Treningsplanlegging

Så hvis det ikke finnes noe tydelig mønster man kan legge opp treningen etter menstruasjonen på, hvordan kan trenere gå frem når det gjelder treningsplanlegging med idrettsutøvere eller lag?

Å planlegge trening i henhold til menstruasjonssyklusen for et helt lag er umulig. Og ifølge forskningen til Taylor gir det ikke engang mening.

– Likevel kan enkelte jenter eller damer ha fordeler med å tilpasse seg menstruasjonssyklusen, akkurat som du vil vurdere andre faktorer for enkeltpersoner hvis du er en god trener. Dette må være en del av sjekklisten, mener Taylor.

Hun understreker at effekten av menstruasjonssyklusen er veldig individuell. Noen mennesker kan ha svært sterke effekter både fysisk og psykisk. Dersom dette er tilfelle, bør trenere være åpne for å tilpasse treningen deretter.

– Men menstruasjonssyklusen er også en viktig indikator på helse og velvære, som gir et varselsignal hvis noe er galt. Derfor er det bra å vite hva som er normalt for en kvinnes kropp. For hvis ting endrer seg, da vet vi at noe er galt, sier Taylor.

Tips fra forskeren

Lær deg å kjenne din egen syklus. Loggfør syklusen din i 2-3 måneder.
Følg med på motivasjon, smertemønstre, sønvkvalitet, muskelrestitusjon, tretthet og andre mønstre.
Tenk på om "symptomet" du har en engangshendelse, eller om det samme dukker opp hver syklus rundt samme tid. Tenk: Er dette forutsigbart for meg?
Husk at stress også påvirker hormoner og dermed også syklusen.

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 26.07.24 11:00 Oppdatert: 26.07.24 13:35

Helse og velferd Idrett og friluftsliv Naturvitenskap