– Barnekonvensjonen gir oss et felles språk for å snakke om barns rettigheter

Først ut var Professor Conor O'Mahony fra Cork, som tilbragte mars måned sammen med oss på UiT. Under oppholdet har både faglige og sosiale aktiviteter vært på tapetet, i regi av både barnerettsgruppa så vel som det juridiske fakultetet.

Innen han dro, tok vi en prat med Conor om barns konstitusjonelle rettigheter i Irland, Norge og på globalt nivå.

Han forklarer at barnerettigheter ikke opprinnelig var del av hverken den irske eller den norske Grunnloven. Men at begge grunnlovene ble endret mellom 2012 og 2014 for å inkludere bestemmelser om barns rettigheter.

En vesentlig ulikhet er at de irske grunnlovsbestemmelsene om barns rettigheter er formulert slik at de pålegger parlamentet å vedta lover i samsvar med nærmere bestemte prinsipper. Til forskjell er den norske grunnlovsbestemmelsen i § 104 i større grad formulert som en individuell rettighetsbestemmelse.

Selv om grunnlovsbestemmelsene i Norge og Irland ikke er identiske, har de til felles at de begge omtaler barnets beste-prinsippet, og barnets rett til å bli hørt.

Globale perspektiver

I tillegg til det irske rettsvitenskapelige perspektivet, forsker Conor også på europeiske og globale komparative aspekter ved konstitusjonalisering av barns rettigheter. Blant spørsmålene han vil ha svar på er; hvor mange grunnlover har bestemmelser om barns rettigheter, og hvilke likheter og ulikheter finner man mellom de ulike grunnlovsbestemmelsene.

Til å begynne med forventet han å finne betydelige forskjeller mellom landene. Imidlertid oppdaget han ved nærmere undersøkelse at likhetene i gjennomføringen av barns rettigheter på det konstitusjonelle nivået var flere og mer omfattende enn forskjellene. Blant fellesnevnerne er grunnlovfesting av barns rett til utdanning, beskyttelse mot vold og overgrep, samt bruk av et verdighetsspråk om barns rettigheter.

Et felles språk for barns rettigheter

Conor peker på to faktorer som kan bidra til å forklare utbredelsen av slike felles konstitusjonelle temaer. For det første fremhever han at FNs barnekonvensjon har vært gjeldende siden 1989, og at den er ratifisert av samtlige FN-stater, med unntak av USA.

– Man kan si at barnekonvensjonen har gitt oss et felles språk for å snakke om barns rettigheter, et språk som gradvis har funnet vei inn i lovgivningen også på det nasjonale nivået, forklarer han oss.

For det andre kan likhetene forklares med trekkene til selve grunnlovssjangeren.

– Grunnlover er gjerne korte og skrevet i en stil som ligner på den som er brukt i barnekonvensjonen, påpeker han.

Fra oppholdet i Tromsø trekker han blant annet frem den samarbeidsvillige og støttende akademiske kulturen ved det juridiske fakultetet. For fremtiden peker han på et stort potensiale for samarbeid mellom det sterke barnerettsmiljøet i Cork og UiT. Her nevnte blant annet muligheter for utveksling av både studenter og forskere mellom de to institusjonene.

Avslutningsvis understreker han at gode relasjoner forskere og forskningsmiljøer imellom kommer godt med, også for selve forskningen.

Er du interessert i barns rettigheter?

Det juridiske fakultetet ved UiT har en egen forskergruppe for barnerett.

Høsten 2024 tilbyr vi spesialfaget JUR-3617 BARNS MENNESKERETTIGHETER som gir 15 studiepoeng. Spesialfag ved UiT er åpne også for studenter i rettsvitenskap ved UiO og UiB.

Vi har for tiden utlyst en stilling som førsteamanuensis i rettsvitenskap, fristen for å søke er 7. juni 2024.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt