Fysisk aktivitet kan beskytte deg mot kroniske smerter
En av grunnene er at det øker smertetoleransen din.
I 2023 fant forskere fra UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og Folkehelseinstituttet ut at blant mer enn 10 000 voksne personer så hadde de som var fysisk aktive høyere smertetoleranse enn de som var stillesittende; og dess høyere aktivitetsnivå dess høyere smertetoleranse.
Etter dette oppsiktsvekkende funnet ønsket forskerne å forstå hvordan fysisk aktivitet kunne påvirke sjansene for å oppleve langvarige smerter flere år senere. Spesielt lurte de på om dette hadde noe å gjøre med hvordan fysisk aktivitet påvirker vår evne til å tåle smerte.
– Vi fant ut at personer som var mer aktive i fritiden hadde en lavere sjanse for å ha ulike typer vedvarende smerter 7-8 år senere. For eksempel var det å være bare litt mer aktive, som å gå fra lett til moderat aktivitet, forbundet med 5 prosent lavere risiko for å oppgi noen form for kronisk smerte senere, sier doktorgradsstipendiat Anders Årnes ved UiT og UNN.
Han er en av forskerne bak studien.
Han legger til at for alvorlige smerter på flere steder i kroppen var høyere aktivitet forbundet med 16% redusert risiko.
Målte kuldesmerte
Forskerne fant også ut at evnen til å tåle kuldesmerter spilte en rolle i denne tilsynelatende beskyttende effekten. Det så ut til å hjelpe litt med å forklare hvorfor det å være aktiv kunne senke risikoen for å ha alvorlige langvarige smerter, enten disse var utbredt i hele kroppen eller ikke.
– Dette antyder at fysisk aktivitet påvirker vår evne til å tolerere smerte og kan være en av måtene aktivitet hjelper med å redusere risikoen for å få alvorlige kroniske smerter, sier Årnes.
Forskerne hadde med nesten 7000 personer i studien sin, rekruttert fra den store Tromsøundersøkelsen, som har samlet inn data om folks helse og livsstil over mange år.
Etter å ha fått informasjon om deltakernes treningsvaner på fritiden, undersøkte forskerne hvor godt de samme personene håndterte kuldesmerte i et laboratorium. Senere sjekket de om deltakerne opplevde smerter som varte i 3 måneder eller mer, inkludert smerter som var lokalisert i flere deler av kroppen eller smerter som ble opplevd som mer alvorlige.
Blant deltakerne rapporterte 60 prosent om en eller annen form for vedvarende smerte, men bare 5 prosent hadde alvorlige smerter i flere deler av kroppen. Det var altså få mennesker som opplevde mer alvorlige smertetilstander.
Forskningen ble nylig publisert i smerte-tidsskriftet PAIN - Journal of the International Association for the Study of Pain.
Smerter og trening
Når det gjelder å begynne med trening hvis du allerede har kroniske smerter så sier forskeren:
– Fysisk aktivitet er i utgangspunktet ikke farlig, men personer med kroniske smerter kan ha god nytte av å få tilpasset et treningsopplegg som hjelper dem å balansere innsatsen slik at det ikke blir for mye eller for lite. Helsepersonell med erfaring i å behandle kroniske smertetilstander kan ofte hjelpe til med det. En tommelfingerregel er at det ikke bør gi forverring som vedvarer over lengre tid, men at enkelte reaksjoner i tiden etter treningen kan være å forvente.
-
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Arctic Nature Guide - one year programme
Varighet: 1 År -
Arktisk friluftsliv og naturguiding - bachelor
Varighet: 3 År -
Arktisk friluftsliv - årsstudium
Varighet: 1 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Idrettsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Idrett - årsstudium
Varighet: 1 År -
Fiskeri- og havbruksvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Fiskeri- og havbruksvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Akvamedisin - master
Varighet: 5 År -
Bioteknologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Arkeologi - master
Varighet: 2 År -
Geosciences - master
Varighet: 2 År -
Biology - master
Varighet: 2 År -
Physics - master
Varighet: 2 År -
Mathematical Sciences - master
Varighet: 2 År -
Biomedicine - master
Varighet: 2 År -
Molecular Sciences - master
Varighet: 2 År -
Biologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Informatikk, datamaskinsystemer - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Geologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Matematikk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Romfysikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Klima og miljøovervåkning, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Bærekraftig teknologi, ingeniør - bachelor
Varighet: 3 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Anvendt fysikk og matematikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 - årsstudium (deltid)
Varighet: 2 År -
Internasjonal beredskap - bachelor (samlingsbasert)
Varighet: 3 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Marine Biotechnology - master
Varighet: 2 År -
Ph.d.-program i naturvitenskap
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Natural Science
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Science
Varighet: 3 År -
Lektor i realfag trinn 8-13 - master
Varighet: 5 År -
Kunstig intelligens, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Matematiske realfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Nautikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Havteknologi, ingeniør - bachelor (ordinær, y-vei)
Varighet: 3 År -
Informatikk, datafag - bachelor
Varighet: 3 År -
Computer Science - master
Varighet: 2 År