Svalbard: Kan være smittebærer - blir overvåket

Østmarkmusa er en art som ikke hører naturlig hjemme på Svalbard. I utgangspunktet har det likevel ikke vært knyttet noen større økologisk risiko til gnagerens tilhold på øygruppen. Men musa er bærer av dvergbendelmarken Echinococcus multilocularis (EM), en parasitt som kan smitte til mennesker og gi alvorlige helseskader.

Dette er COAT

Startet overvåkning

I takt med stadig flere observasjoner av østmarkmus i bebyggelsen i Longyearbyen og i Adventdalen, etablerte COAT (Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra) i 2020 et overvåkningssystem i Isfjordområdet for å vurdere faren for videre parasittsmitte til hund og folk på øygruppen. Årsaken er enkel: Jo større tetthet av østmarkmus, jo større er smitterisikoen. Samtidig ventes klimaoppvarmingen å gi en økende bestand av østmarkmus på Svalbard.

COAT vurderer faren for parasittsmitte på Svalbard

Kan forurerense via mat eller vann

Parasittens livssyklus forutsetter at den må innom to typer vertsdyr; et larvestadium i smågnagere (mellomvert) og et voksenstadium i hundedyr (hovedvert). På Svalbard er østmarkmus mellomvert, mens fjellrev er hovedvert. En videre smitte til mennesker kan skje dersom en infisert mus blir spist av rev – og parasittegg fra rev forurenser mat eller vann.

Resultater_østmarkmus_2023 (1).jpg — Figuren viser resultater fra overvåkningssystemet for østmarkmus i Isfjorden fra begynnelsen av september 2020 til slutten av august 2023. Hvert kart viser kamerafeller med tilstedeværelse (røde fylte sirkler) av mus i løpet av en 3-månedsperiode, mens grå sirkler uten fyll viser kamerafeller som ikke har registrert mus i denne perioden. Størrelsen på de røde sirklene er proporsjonal med tettheten av mus. (Illustrasjon: COAT)

COAT plasserte ut i alt 32 kamerafeller, bestående av en tunell med et kamera med bevegelsessensor som registrerer passeringer av mus. Løsningen har ved tidligere anledninger vist å gi pålitelig informasjon om tetthet og utredelse av en museart.

Rapport: Utbredelse av østmarkmus på Svalbard for 2022-2023

Høsten 2020 var bestanden av østmarkmus i Longyearbyen så stor at det ble organisert en fangstkampanje med klappfeller i byen. Kameraovervåkningen viser ellers at utbredelsen og tettheten av østmarkmus er størst på høsten og lavest på vinteren – og at bestanden varierer mye fra år til år. I år var det lite østmarkmus og ikke behov for noen fangstkampanje i Longyearbyen.

Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Institutt for arktisk og marin biologi

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Støvern, Leif Einar leif.e.stovern@uit.no Rådgiver i COAT