Sensur, tekstlikhet og fusk

På bakgrunn av en rekke medieoppslag, ser UiT behovet for å klargjøre forhold knyttet til sensur, tekstlikhet og fusk, samt hva som er saksbehandling ved mistanke om fusk.

labyrint, fontene, bygg
Fra UiT i Tromsø Foto: UiT
Portrettbilde av Rydland, Kjetil
Rydland, Kjetil kjetil.rydland@uit.no
Publisert: 07.03.24 14:06 Oppdatert: 07.03.24 14:16
Om UiT

Forskjellen mellom tekstlikhet og fusk

  • I sensurarbeidet tar sensor hensyn til en rekke faktorer. Stor grad av tekstlikhet, manglende eller feil kildehenvisning er en del av det sensor vurderer når karakter fastsettes.
  • Ved høy grad av tekstlikhet vil sensor undersøke hva tekstlikheten består av, og vurdere om den er korrekt kildehenvist. Oppgaver med lite selvstendig analyse vil vurderes negativt. Det vil igjen inngå i sensors helhetlige vurdering og sensurvedtak.
  • Tekstlikhet er ikke nødvendigvis plagiat eller fusk. For eksempel vil korrekt gjengivelse av lovtekster, korrekt sitering eller lignende også markeres som tekstlikhet i de automatiske kontrollsystemene.
  • Fusk er blant annet å presentere andres arbeid som sitt eget (plagiat), eller å bruke kilder i skriftlig arbeid uten tilstrekkelige kildehenvisninger.
  • Hvis sensor får mistanke om fusk, skal hen ikke ta stilling til om kandidaten har fusket, men rapportere det til UiTs administrasjon. Mistanke om fusk skal ikke påvirke karaktersettingen.

Prosess ved mistanke om fusk

  • Dersom det oppstår mistanke om fusk, skal alle sakens dokumenter og en beskrivelse av saksforholdet sendes til administrasjonen ved UiT.
  • Administrasjonen går gjennom tilgjengelig saksgrunnlag, inkludert en analyse av tekstlikhet.
  • Studenten blir varslet om mistanken og gis anledning til å uttale seg. UiT dekker eventuelle utgifter til advokatbistand. 
  • Dersom administrasjonen finner grunnlag for å reise disiplinærsak, blir saken og innstilling til vedtak sendt til Nemnda for studentsaker ved UiT.

Nemnda for studentsaker og saksgang

  • Nemnda for studentsaker er et uavhengig organ som i jevnlige møter behandler fuskesaker, klager og andre saker fra studenter. Nemnda består av en tingrettsdommer, to vitenskapelige ansatte og to studenter ved UiT.
  • Nemnda kan fatte vedtak om ingen reaksjon, utestenging fra institusjonen og/eller annullering av den aktuelle eksamen.
  • Nemnda har et eget sekretariat som forbereder saker med innstilling til vedtak for nemnda.
  • Saker til behandling legges fram for nemnda i forkant av møtet, men innstillinger til vedtak er ikke endelige før møtestart. Først da starter nemnda sin saksbehandling.
  • Saksgrunnlaget inneholder også en eventuell uttalelse fra studenten, som kan ha advokatbistand betalt av UiT.
  • Vedtak er gyldige etter at referatet er godkjent og beslutningen meddelt studenten. Vanligvis tar dette fra 7 til 14 dager.
  • Saksbehandling og endelig vedtak er unntatt offentlighet i henhold til forvaltningsloven.
  • Neste møte i Nemnda for studentsaker er 11. mars 2024.

Rutiner ved Det juridiske fakultet i 2014

  • Alle masteroppgaver som ble levert inn ved Det juridiske fakultet i 2014 ble gjennomgått av plagiatkontroll én gang.
  • Alle masteroppgaver var anonymisert da de ble sensurert.
  • Alle masterstudenter fikk tilsendt skriftlig begrunnelse for sensurvedtaket til masteroppgaven.

Den delen av UiTs forskrift som er knyttet til fusk er ikke endret i siden 2014. Datatilfanget i systemene for plagiatkontroll er siden 2014 utvidet, og vil i dag fange opp tekstlikhet som ikke ble oppdaget tidligere.

Les mer:

Nemnda for studentsaker

Spørsmål og svar i forbindelse med behandling av fusk ved UiT

 

Rydland, Kjetil kjetil.rydland@uit.no
Publisert: 07.03.24 14:06 Oppdatert: 07.03.24 14:16
Om UiT