Spørsmål og svar i forbindelse med behandling av fusk ved UiT

Med fusk menes en uredelig opptreden for å oppnå en bedre karakter. Eksempler på dette kan være at studenten har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under en skoleeksamen, eller at studenten under en hjemmeeksamen benytter seg av kilder eller tidligere besvarelser på en slik måte at arbeidet fremstår som studentens eget. Se forskrift om studier og eksamener ved UiT § 45 for nærmere angivelse av hva som kan regnes som fusk. Både forsøk på fusk og gjennomført fusk kan føre til utestenging.  

Fusket må være begått med forsett eller grov uaktsomhet. Forsett vil si at studenten med viten og vilje har benyttet seg av uredelige metoder for å oppnå resultater på eksamen. Med grov uaktsomhet forstås en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. En student som i ren vanvare, uaktsomt, har opptrådt på en uredelig måte vil altså ikke kunne straffes etter disse bestemmelsene.  

Det utarbeides skriftlig sensorveiledning for sensorer som skal bedømme besvarelser. Det skal utarbeides skriftlig sensorveiledning til hver eksamen. Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for sensorene når sensurperioden starter, og skal være tilgjengelig for studentene etter at sensuren er kunngjort.  

For mer informasjon om sensur, se Kapittel 7 Sensur, klage og fusk i Forskrift om studier og eksamener ved UiT.   

UiT har rutiner og prosedyrer for saksbehandling ved mistanke om fusk, basert på universitetets- og høyskoleloven, forvaltningsloven og ivaretagelse av personvernet til de involverte partene. UiT kan bare kommentere disse prosedyrene generelt og ikke saker som berører enkeltstudenter. Forvaltningsloven regulerer at slik saksbehandling er unntatt offentlighet».​   

Slik håndterer UiT plagiat og fusk.  

 Ved mistanke om fusk, vurderer UiT alltid saken nærmere. Vi går da gjennom tilgjengelig saksgrunnlag, inkludert en analyse av tekstlikhet. Studenten blir varslet om mistanken og gis anledning til kontradiksjon. UiT dekker eventuelle utgifter til advokatbistand.  
  
Mer informasjon om UiTs saksforberedelser dersom det oppstår mistanke om fusk finnes her.  

Dersom administrasjonen finner grunnlag for det, blir saken sendt til Nemnda for studentsaker ved UiT, som fungerer som et uavhengig organ.   

UiT har rutiner og prosedyrer for saksbehandling ved mistanke om fusk, basert på universitetets- og høyskoleloven, forvaltningsloven og ivaretagelse av personvernet til de involverte partene. UiT kan bare kommentere disse prosedyrene generelt og ikke saker som berører enkeltstudenter. Forvaltningsloven regulerer at slik saksbehandling er unntatt offentlighet».​   

Slik håndterer UiT plagiat og fusk.  

 Ved mistanke om fusk, vurderer UiT alltid saken nærmere. Vi går da gjennom tilgjengelig saksgrunnlag, inkludert en analyse av tekstlikhet. Studenten blir varslet om mistanken og gis anledning til kontradiksjon. UiT dekker eventuelle utgifter til advokatbistand.  

Mer informasjon om UiTs saksforberedelser dersom det oppstår mistanke om fusk finnes her.  

Dersom administrasjonen finner grunnlag for det, blir saken sendt til Nemnda for studentsaker ved UiT, som fungerer som et uavhengig organ.   

Her finner du mer informasjon om Nemnda for studentsaker.  

Nemnda for studentsaker kan fatte vedtak om utestenging fra institusjonen, om tap av retten til eksamen ved institusjonene under lov om universiteter og høyskoler, og om annullering av den aktuelle eksamen.  

Et vedtak om annullering og utestenging kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til studenten.   

Dersom klagen ikke blir tatt til følge av Nemnda for studentsaker, oversendes saken til Felles klagenemnd.  

I universitetets- og høyskoleloven § 4-7 femte ledd første punktum fremkommer det at dersom det treffes en avgjørelse om annullering plikter studenten å levere tilbake vitnemålet til universitetet.   

Felles for saker som skal behandles i Nemda er at det er strenge krav til korrekt og god saksbehandling, noe som fører til at forvaltningen av disse saksområdene er ressurskrevende.  

Sak i nemda opprettes dersom det oppstår en mistanke om fusk. Fuskesaker er unntatt offentlighet, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd.  

Mer informasjon om saksbehandling i Nemda for studentsaker finner du her.  

UiT hadde på lik linje med de andre store universitetene et nasjonalt system og rutiner for plagiatkontroll i 2014. Den aktuelle masteroppgaven ble i 2014 testet for tekstlikhet ved bruk av dette systemet. Slike systemer tester for tekstlikhet mot en database med andre vitenskapelige tekster. I 2014 var ikke oppgaver fra studenter ved andre institusjoner i systemet.  

Mer informasjon om systemet UiT benytter, Ouriginal, finnes her.  

Antall saker fuskesaker varierer noe, men de siste årene har vi hatt omlag 50 saker i året.   

- I 2018 var det 55 fuskesaker, og det ble gitt reaksjon i 38 av disse sakene.    
- I 2019 var det 35 fuskesaker, og det ble gitt reaksjon i 26 av disse sakene.   
- I 2020 var det 92 fuskesaker, og det ble gitt reaksjon i 58 av disse sakene.  
- I 2021 var det 60 fuskesaker, og det ble gitt reaksjon i 47 av disse sakene.  
- I 2022 var det 53 fuskesaker, og det ble gitt reaksjon i 38 av disse sakene.  

Oversikten for 2023 er ennå ikke klar.   

Her finner du årsrapporten for Nemnda for studentsaker for 2022  

Saksbehandlingen knyttet til saker hvor det mistenkes fusk er basert på universitetets- og høyskoleloven, forvaltningsloven og ivaretagelse av personvernet til de involverte partene. UiT kan derfor bare kommentere disse prosedyrene generelt og ikke saker som berører enkeltstudenter spesielt. Forvaltningsloven regulerer at slik saksbehandling er unntatt offentlighet.