– Samfunnet må være forberedt

I år har UiT overtatt lederansvaret for universitetsalliansen EUGLOH. Målet for alliansen er å legge til rette for utdanning, innovasjon og forskning, på et multilateralt og tverrfaglig nivå, som kan løse globale helseutfordringer.

Overtakelsen av lederansvaret ble markert ved at UiT var vert for en paneldebatt, på konferansen Arctic Frontiers, i Tromsø, 29. januar. Ordstyrer for debatten var UiTs rektor, Dag Rune Olsen og arrangementet hadde tittelen: “Solutions for One Health issues in Europe and the Arctic”. Paneldeltakere og foredragsholdere var forskere fra EUGLOH-partneruniversiteter som Université i Paris-Saclay, Universitetet i Porto og Ludwig-Maximilians-Universität München.

Løse globale helseutfordringer

De kom for å diskutere hvordan One Health-konseptet kan gi nye perspektiver på hvordan en kan løse globale helseutfordringer. Konseptet innebærer en integrert, systematisk og forent tilnærming til å bygge opp under en bedre helse for dyr og mennesker, men også en bærekraftig helse på et lokalt, nasjonalt og globalt nivå.

UiTs rektor Dag Rune Olsen la i sin innledning vekt på at Nord-Norge står overfor sine egne utfordringer med å bygge bærekraftige samfunn og helsevesen, hvor det er en forholdsvis liten befolkning og sårbare økosystemer. Dette punktet berørte også hovedtematikken for arrangementet:

– Det er viktig at vi ikke skiller økosystemers helsetilstand fra menneskers helse. Dette er noe som vevd inn i hverandre, ikke adskilt fra hverandre, poengerte Olsen.

Han anerkjente at det kan være lett å miste overblikket over de komplekse helseutfordringene vi står overfor på globalt plan. Men han la til:

– Det brede felleskapet som er mellom universiteter, på tvers av landegrenser, har enorme mengder kunnskap om hvordan vi kan håndtere disse problemene. Dette handler ikke nødvendigvis om mangel på kunnskap, vitenskapelig forskning eller innsikt. Men det er en utfordring hvordan vi skal bringe all denne kunnskapen sammen så vi kan utvikle nye strategier.

Fakta om klimaendringer og helse

Klimaendringer fører til hetebølger, skogbranner, flom og tropiske stormer som øker i skala, frekvens og intensitet.
Ekstremvær har ført til skade og økt dødelighet ulike steder på jorden.
Det gir utslag i at det oppstår flere humanitære nødssituasjoner enn før.
Et endret klima forårsaker dessuten luftveissykdommer, vannbårne sykdommer og sykdommer som smitter fra dyr til mennesker.
3,6 milliarder mennesker bor i områder som er svært sårbare for klimaendringer.
Mangelfull infrastruktur gjør befolkning dårlig stilt til å forberede seg og håndtere ringvirkninger av klimaendringer.
Det er også store utfordringer knyttet til underernæring, matsikkerhet, sykdommer knyttet til matproduksjon og mental helse.
Utsatte grupper er unge barn, eldre og de som har kroniske sykdommer, lav inntekt, bor isolerte i samfunn eller på landsbygda og klimaflyktninger.

Klimaendringer som helsetrussel

COVID-pandemien er det fremste eksempelet på hvordan helsesystemer kan møte en global helseutfordring gjennom kompleks samordning på flere plan. Men det er kanskje bare begynnelsen på hva som venter. På grunn av nedsmeltingen av isen i Arktis kan nye pandemier bli utløst og nye humanitære nødssituasjoner vil oppstå som følge av ekstremvær i form av hetebølger, ekstremnedbør, tørke og flom.

På Arctic Frontiers skisserte Elisabeth Delaroque-Astagneau, professor ved Université de Versailles Saint-Quentin-en-Yvelines (UVSQ)/ Université Paris-Saclay, alvoret i det ventende utfordringene.

– Klimaendringer setter allerede menneskers helse i fare i hver eneste region i verden, uttalte Delaroque-Astagneau.

Dette mener hun går tydelig frem av at WHO konkluderer med at klimaendringer er blant de mest alvorlige truslene mot menneskelig helse i dette århundret.

Klimaendringer setter allerede menneskers helse i fare i hver eneste region i verden.

Smitte fra dyr til mennesker

Delaroque-Astagneau vektlegger dessuten at Europa kan bli sterkt påvirket av helseproblemer forårsaket av klimaendringer på et globalt plan. 75 av alle kommende smittsomme sykdommer er knyttet til zoonosis eller smitte fra dyr til mennesker, påpekte Delaroque-Astagneau. Da mener hun det er avgjørende å øke kunnskapen om økologiske systemer, etablere robuste helsesystemer og utvikle forskningsmodeller som kan gi ny kunnskap om smitte fra dyr og mennesker. I tillegg ønsker hun at overvåkningen av områder på jorden med økende helserisiko skal utvides.

Men hun mener det også finnes andre utfordringer, som ikke er knyttet til tilgangen til helseressurser. For henne er det et viktig poeng at WHO betrakter vaksinemotstand som en av de ti største truslene mot global helse.

Det viktigste som hvert land kan gjøre, ifølge Delaroque-Astagneau, er å etablere motstandsdyktige helsesystemer som kan forberede seg, absorbere store sjokk og deretter innføre tiltak så et samfunn kan vende tilbake til en normaltilstand etter pandemier. Hun mener Norge ligger godt an på dette området da vi er øverst på statistikken når det gjelder antall leger og sykepleiere per 1000 innbyggere.

– Samfunnet må være forberedt. Vi trenger å øke vår forståelse av helsespørsmål. Vi må også reflektere over hvordan helse er knyttet til sosial ulikhet, i et samfunnsperspektiv. Det var et stort problem under Covid 19 -pandemien. Det er også viktig å være europeere. Hvordan Europa svarer på den neste pandemien blir den neste utfordringen, slo Delaroque-Astagneau fast.

Trusselen under bakken

Kvinne ved talerstol. — Arja Rautio, professor ved Universitetet i Oulu. Foto: Kim Bredesen / UiT.

Arja Rautio, professor ved Universitetet i Oulu, presenterte på Arctic Frontiers et forskningsprosjekt om hvordan tining av permafrost utgjør en trussel for global helse. Hun påpeker at det i 2017 bodde 7,1 millioner mennesker i Arktis i områder med permafrost. Innen 2060 er det beregnet at 3,3 millioner mennesker vil bo i områder hvor permafrosten har tinet. Hvis det skjer vil det kunne ødelegge infrastruktur, hindre matproduksjon, forgifte drikkevann og spre sykdommer fra dyr til mennesker.

Rautio mener både stopp i CO2-utslipp og nært samarbeid mellom lokalbefolkning og myndigheter er nødvendig for å motvirke utviklingen vi ser i dag. Men ifølge Rautio krever det også at det tas nye grep innen forskning.

– Smittsomme sykdommer og nye arter kjenner ingen landegrenser. Vi trenger en systematisk og tverrfaglig tilnærming. Kunstig intelligens kan hjelpe oss å avdekke hva vi ikke kan se selv. Vi har enorme mengder data og vi må bruke dette for å bedre folks helse, som kan komme individer og lokalsamfunn til gode, uttalte Rautio.

Smittsomme sykdommer og nye arter kjenner ingen landegrenser.

Holdningsendringer

Henrique Barros, professor ved Universitetet i Porto understreket hvilken kompleks utfordring menneskeheten står overfor når det gjelder kommende pandemier. For ham er det viktig at helseforskere ikke følger hva han omtaler som en «reduksjonistisk tilnærming». Ifølge Barros innebærer det at det kun fremheves noen få, enkle løsninger og årsaksforklaringer på helseutfordringer eller hvor dyrs og menneskers helse undersøkes separat.

«Vi glemmer ofte at når vi forsøker å fikse noe, er det en fare for at vi skaper problemer andre steder. Det er på tide å svare på komplekse spørsmål med å ta i bruk tilnærminger basert på komplekse systemer», uttalte Barros, som forventer at Europas helsesystemer blir stilt overfor enorme utfordringer i framtiden. «Den store utfordringen er å forutsi hva som vil skje. Men vi bør ikke vente på problemene, vi bør heller forsøke å forandre en situasjon som vil ende i en bestemt tilstand. Da trenger du ikke løpe etter vaksiner eller medisinering», oppfordret Barros.

I likhet med Delaroque-Astagneau mener han det at bør bygges mer motstandsdyktige helsesystemer og at perspektiver fra samfunnsvitenskap bør bringes tilbake i større grad, innen helseforskning. Han påpekte også at det er avgjørende at det skjer grunnleggende atferds- og holdningsendringer.

Barros kom til sist med en bekymringsmelding til kolleger verden over:

– Vi har et problem når det gjelder tillit. Hvis vi ikke har det, hvis vi ser på vitenskap som noe som kan være like sant som noe annet, og at vi kan si hva enn som passer oss, blir det vanskelig å møte nye utfordringer, konkluderte han.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 30.01.24 12:00 Oppdatert: 05.02.24 14:40

Arktis Helse og velferd Internasjonalt samarbeid