Kreftmedisiner kan gi antibiotikaresistens, og Jónína skal finne ut hvor stort problemet er

Bruken av kreftmedisiner er nødvendig, men det kan faktisk føre til mer antibiotikaresistens. Det er en ond sirkel, men forskere ved CANS og Institutt for farmasi er i ferd med å avdekke omfanget av problemet – og de mulige løsningene.

Jónína Guðmundsdóttir
Takket være Helse Nord vil Jónína Guðmundsdóttir ved UiT kunne finne ut av hvilke kreftmedisiner som faktisk forsterker det stadig voksende problemet med antibiotikaresistens. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UiT
Portrettbilde av Frantzen, Jan Fredrik
Frantzen, Jan Fredrik jan.f.frantzen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 19.01.24 15:43 Oppdatert: 05.02.24 15:05
Helse og velferd

I doktorgradsavhandlingen sin beviste Jónína Guðmundsdóttir, gjennom eksperimentelle studier, at kreftmedisinen Metotreksat åpnet veien for antibiotikaresistens (AMR).

Nå, med ny finansiering fra Helse Nord, tar hun prosjektet et stort skritt videre og skal  undersøke enda grundigere sammenhengen mellom resistens og en lang rekke kreftmedisiner. Nå skal hun analysere ved hvilke konsentrasjoner, og i hvilke kombinasjoner av medisiner, disse medisinene gir oss et AMR-problem å være oppmerksom på.

- Ved å bygge på data som jeg allerede har samlet inn for doktorgraden min, da jeg testet 73 forskjellige kreftmedisiner mot 11 forskjellige resistensgener i bakterier, vil vi endelig kunne finne ut av omfanget av problemet på en skikkelig måte, sier forsker Jónína Guðmundsdóttir.

Resultatene vil være svært relevante for fremtidig behandling av kreftpasienter, som er sterkt avhengige av antibiotika for å bekjempe infeksjoner når de gjennomgår kirurgi, cellegift og strålebehandling.

Ut av den onde sirkelen

Ved å bevise hvilke kreftmedisiner eller kombinasjoner av medisiner som kan forårsake antibiotikaresistens, så kan Guðmundsdóttir sannsynligvis komme opp med klinisk relevant kunnskap om hvilke medisiner man bør være forsiktig med.

- Hvis vi kan si at kreftbehandling A fører til resistens mot antibiotika B i bakterier, så kan klinikere prøve å unngå å behandle pasienter som gjennomgår behandling A med antibiotika B og heller gå rett på antibiotika X som har samme effekt, men der antibiotikaresistens ikke bør være et problem.

Om tre år fra nå bør vi altså ha et mye klarere bilde av hvilke medisiner som er drivere av denne nesten umulige onde sirkelen i kreftbehandling som gjør at klinikere blir fanget mellom barken og veden:

I pasientbehandlinga må du bruke kreftmedisin for å hjelpe pasienten, men kreftmedisinen kan gi antibiotikaresistens som gjør at antibiotikaen pasienten også trenger ikke virker lengre...

Kontaktinformasjon

Jónína Guðmundsdóttir

Jonina.gudmundsdottir@uit.no

Doktorgradsavhandling:

Kreftmedisiner som drivere for antibiotikaresistens

Se video: Kreftmedisin kan gi antibiotikaresistens


Kortnytt fra Institutt for farmasi
Frantzen, Jan Fredrik jan.f.frantzen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler