– Har felles utfordringer og kan lære av hverandre

Hvordan kan høyteknologi hjelpe lokalsamfunn tilpasse seg klimaendringer i Arktis? Ved University of Alaska Fairbanks er det utviklet flere verktøy som kan komme til nytte. UiT-forskere skal nå inngå i et nærmere samarbeid med amerikanske kolleger.  

En gruppe mennesker som står på et verksted.
UiT-delegasjon på besøk på University of Alaska Fairbanks. Her blir de forklart hvordan en undersjøisk glider fungerer av førsteamanuensis Seth Danielson (t.v) og prorektor Nettie Labelle-Hamer. På fotoet er delegatene Dag Rune Olsen, Karina Mesarovsova, Torjer Andreas Olsen og Roy Ambli Dalmo. Foto: Kim Bredesen, UiT Norges arktiske universitet
Portrettbilde av Bredesen, Kim
Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 24.11.23 13:00 Oppdatert: 29.11.23 12:33
Arktis Bærekraft Internasjonalt samarbeid Klima Teknologi

Den amerikanske delstaten Alaska befinner seg rundt 5200 kilometer vest for Tromsø, og tidsforskjellen er 10 timer. Men Nord-Norge og Alaska har likevel en rekke fellestrekk. Landsdelene har en forholdsvis liten befolkning og har lange distanser mellom bosettinger. Å opprettholde blant annet sysselsetting, helsetilbud og transport utgjør betydelige utfordringer. Begge landsdelene har høye fjell, fjorder, isbreer og en lang kystlinje. Alaska skiller seg imidlertid ut med 54 aktive vulkaner og jordskjelv som kan forårsake tsunamier.

Kart over Alaska i et gulv.
Et kart over Alaska som dekker gulvet i en av ventehallene på University of Alaska Fairbanks. Foto: Kim Bredesen, UiT Norges arktiske universitet

Felles utfordringer

Karina Mesarovsova, førsteamanuensis ved Institutt for teknologi og sikkerhet ved UiT, er tilknyttet forskningsgruppen Risikoer, kriser og samfunnssikkerhet (RCSS). Slik hun ser det bør UiT og partnere i Alaska inngå i et tettere samarbeid om kunnskapsdeling.

– Alaska og Nord-Norge deler noen felles utfordringer knyttet til beredskap og resiliens. Virkningene av klimaendringer, det ekstreme været og den geografiske isolasjonen preger begge landsdeler. Men Alaska står overfor andre utfordringer som en større landmasse, forskjellige urbefolkninger og komplekse styringsstrukturer. Det er viktig for begge å lære av hverandres erfaringer og samarbeide om å finne gode løsninger for ulike lokalsamfunn, uttaler Mesarovsova.

En gruppe mennesker i et rom.
Mike West (t.v), direktør for Alaska Earthquake Center under en faglig presentasjon for UiTs delegasjon som besøkte Fairbanks i oktober. De som lytter er Radina Trengereid (t.h.), Torjer Andreas Olsen og Dina Abdel-Fattah. Foto: Kim Bredesen, UiT Norges arktiske universitet

Partnere i nord

Hvilke forskningsmiljøer i Alaska kan i så fall UiT-forskere ha nytte av å samarbeide med? På University of Alaska Fairbanks (UAF), også kjent som «Amerikas arktiske universitet», forskes det en hel del på hvordan høyteknologi bidrar til å svare på landsdelens mange utfordringer.

En forløper til UAF ble etablert  i 1917 og universitetsstatus fulgte i 1935. UAF har 8500 studenter og 2500 ansatte fordelt på sju campuser. Flere har ikke ikke veiforbindelse og er i stor grad tilpasset studenter med tilknytting til urbefolkningen.

UAF er partneruniversitet med UiT. Fra 2011 til 2022 ble det publisert 100 fagartikler hvor forskere fra partneruniversitetene var medforfattere. Fra 2018 er det også lagt til rette for studentutveksling gjennom North2North-programmet til UArctic. Forskere fra begge universiteter samarbeider innen «tematiske nettverk» som omfatter forskning på fagfelt som matsikkerhet, samfunnsplanlegging, fornybar energi, klimaendringer og resiliens.

Arktisk høyteknologi

Ved UAFs Geofysiske institutt finnes det flere forskningsprosjekter hvor det utvikles avansert teknologi som kan være til nytte innen beredskap og samfunnsplanlegging.

To personer på gate.
UiT-delegasjon på vei til bygget som huser Alaska Satelite Facility. Foto: Kim Bredesen, UiT Norges arktiske universitet

Alaska Satellite Facility (ASF) har en viktig rolle i en slik sammenheng. Der har de til disposisjon satellitt- og kommunikasjonsantenner som er en del av Near Space Network (NSN). ASF henter inn observasjonsdata som kan brukes til overvåkning av blant annet endringer i klimatiske forhold eller områder som er utsatt for jordskjelv og tsunamier.

Forskere på UAFs Wilson Alaska Technical Center (WATC) har adgang til et verdensomspennende nettverk med lyttestasjoner som måler seismiske, akustiske og radionukleide vibrasjoner i jordoverflaten. Denne typen data kan brukes av forskere på Alaska Earthquake Centre. De kartlegger hvilke faktorer som gjør lokalsamfunn sårbare for naturkatastrofer.

Fornybar kraft til
200 lokalsamfunn

Et annet eksempel på hvordan UAFs teknologi kan bidra til styrke lokalsamfunn finner en hos Ved Alaska Center for Energy and Power (ACEP). De har utviklet hva som kalles Remote Microgrids. Mange lokalsamfunn, ofte bosatt av urfolk, er ikke knyttet til strømnettet.  De kan ofte kun nås via havet eller luften. I delstaten er det dessuten et ekstremt kaldt klima. Det krever et robust strømnett, av en helt annen type enn i Nord-Norge.

Tre personer på et verksted.
Dag Rune og Olsen og Radina Trengereid får en orientering om hvordan ACEPS Remote Microgrids fungerer.Foto: Kim Bredesen, UiT Norges arktiske universitet

Forskningen ved ACEP har gitt resultater ved at det er opprettet systemer for innhenting av fornybar kraft til 200 lokalsamfunn. Det skjer med blant annet vindmøller og solcellepaneler. ACEP har i en slik sammenheng konstruert spesialtilpassede kontainere for batterilagring av fornybar kraft. De blir bestilt hos UAF av de enkelte lokalsamfunn.

Slike batterikontainere brukes for øvrig også i prosjektet Smart Senja/RENEW. Der tester UiTs Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC) ut ulike løsninger for å kutte strømforbruk og integrere fornybar kraft i et lokalt strømnett.

Verktøy som hjelper lokalsamfunn

Ved International Arctic Research Center (IARC) brukes data fra satellitter og målestasjoner aktivt for å avdekke hvordan natur og samfunn blir utsatt for klimaendringer. Innsamlede data om hav, isforhold, atmosfære og utvikling på land blir analysert av 100 forskere, studenter og ansatte ved senteret. Dette omfatter rundt 150 forskningsprosjekter.

En gruppe mennesker samlet rundt en globus.
Hajo Eicken, direktør for IARC, gir en orientering til UiT-delegasjon. Foto: Kim Bredesen, UiT Norges arktiske universitet

Helhetsbildet forskerne ved IARC danner seg kommer konkret til uttrykk i hva som kalles «Hypercubes». Dette er programvare utviklet i samarbeid med U.S. Geological Survey. Med dette verktøyet kan en klikke på et bestemt område på kartet av Alaska for å vite hvordan klimaet vil endre seg der. Kartet er utformet på basis av data om temperatur, nedbør, skogbrannrisiko og smelting av permafrost. Med et slikt verktøy kan befolkningen i Alaska selv vurdere hva slags faktorer de bør ta høyde for hvis de skal bygge eller etablere seg i et bestemt område.

Ifølge Hajo Eicken, direktør for IARC, gir slike verktøy bedre forutsetninger for å begrense virkningene av klimaendringer.

– Ved IARC fokuserer flere forskningsgrupper på hvordan en kan skape modeller og nedskalerte klimadata basert på observasjoner. Slik kan vi bygge opp prognoser som hjelper oss til å forstå omfanget av klimaendringer i Arktis. Vi kan da tilby støtte til samfunnsplanleggere og beslutningstakere når det gjelder Arktis, sier Eicken.

Klimatilpasning 

Rune Grand Graversen, professor ved UiTs Institutt ved Institutt for fysikk og teknologi har over flere år samarbeidet med kolleger på IARC innen forskning på klimatilpasning i Arktis. Fra 2025 skal Graversen innlede et nytt forskningssamarbeid med forskningsleder John Walsh og professor Vladimir Alexeev,ved IARC. Akkurat nå tar han del i et omfattende europeisk forskningsprosjekt kalt IMPETUS hvor det kartlegges hvordan sju europeiske regioner best kan tilpasse seg klimaendringer. Der tas det i bruk data fra værstasjoner og satellitter som sammenstilles i analyser som igjen kan danner et grunnlag for å utforme klimamodeller.

Portrettfoto.
Runde Grand Graversen, professor i Institutt for fysikk og teknologi. Foto: UiT

Test-case i Troms og Finnmark

Troms og Finnmark fylkeskommune er en region som utgjør en test-case i forskningsprosjektet. Spesielt tre områder skal undersøkes: skred og tsunami-risiko i Lyngenfjorden, økning i havnivået i Tromsøområdet og hvordan det kan legges til rette for fiskerinæring, oppdrett og turisme på havet og ved kysten. Forskere i prosjektet samarbeider med lokale innbyggere, bedrifter, industri, media og sivilsamfunnet for å utvikle verktøy som vil kunne bidra til å motvirke negative følger av klimaendringer.

– Det er opplagt at vi og Alaska har felles utfordringer og kan lære av hverandre. Uavhengig av hverandre har vi begge mange studier som gjelder klimaendringer i Arktis. Det er viktig at kjenne til fysikken i klimaforandringene og gjøre så presise prognoser som mulig for å forstå de utfordringer vi står overfor, og for å på best mulig måte kunne handle, understreker Graversen.

Framtidig forskningssamarbeid

Dina Abdel-Fattah, førsteamanuensis ved Institutt for teknologi og sikkerhet ved UiT har avlagt sin doktorgrad ved UAF. Hun kjenner godt de mange utfordringene lokalsamfunn i Alaska står overfor. Nå samarbeider hun i et nytt prosjekt med postdoktor Nadezhda Filimonovav, gjennom Arctic Initiative, ved Belfer Center, Harvard University. De to forsker på nye konsepter for klimatilpasning i både urbane og lokale samfunn i Arktis. Det håper de kan være et springbrett for framtidig forskningssamarbeid mellom flere byer og land.

– Komparativ forskning mellom Norge og Alaska, spesielt når det gjelder hvordan lokalsamfunn kan tilpasse seg klimaendringer kan bli et svært fruktbart og berikende samarbeidsprosjekt. Det vil ikke bare bidra til å støtte utviklingen av mer robust vitenskapelig datainnsamling og forskning. Det vil også utgjøre en mekanisme for mer mobilitet og utveksling av studenter og forskere mellom institusjoner i de to landene, uttaler Abdel-Fattah.

En gruppe mennesker samlet rundt en stolpe.
UiT-delegasjon samlet på hovedcampus i Fairbanks. Foto: Kim Bredesen, UiT Norges arktiske universitet

Matcher ingeniørfag

Bjørn R. Sørensen, dekan ved Fakultetet for ingeniørfag og teknologi ved UiT i Narvik, mener det finnes et betydelig potensial for utvidelse av dagens samarbeid med partneruniversiteter i Alaska.

– Studietilbudene og forskningen i Anchorage og Fairbanks matcher veldig godt det som UiT gjør innen ingeniørfag. Fornybar energi, energidistribusjon, kaldt klima, bygninger og infrastruktur, gruvedrift, droner og bruk av AI er eksempler på mulige samarbeidsområder. For å få til et fungerende samarbeid er det nødvendig å introdusere fagmiljøene sterkere. Jeg opplever at viljen til å samarbeide er tydelig, understreker Sørensen.

Eicken mener også at forskningsmiljøer, både på UiT og i Alaska, kan dra nytte av hverandres kompetanse.

– Videre samarbeid når det gjelder risikoanalyse kan brukes i samfunnsplanlegging og beslutningsprosesser knyttet til den usikre situasjonen for lokalsamfunn. Det kan i betydelig grad være til fordel for både Norge og Alaska, konkluderer han.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 24.11.23 13:00 Oppdatert: 29.11.23 12:33
Arktis Bærekraft Internasjonalt samarbeid Klima Teknologi
Vi anbefaler