Til Barcelona for å kjempe om tittelen "beste utdanning i landskapsarkitektur"

Landskapsbiennalen i Barcelona

Biennalen er én av de viktigste foraene innen landskapsarkitektur og arrangeres fra 24.–28. november 2023.

Finalistene til utdanningsprisen presenterer for juryen 24. november, og vinneren kåres tirsdag 28. november.

Utdanningsprisen har fått navn etter Manuel Ribas Piera som grunnla masterprogrammet i landskapsarkitektur ved ETSAB Barcelona School of Architecture.

UiT er valgt ut blant 200 innsendte studentprosjekter og skal konkurrere med skoler fra blant annet Kina, Chile og Sveits om Ribas Piera-prisen.

– Vi er begeistret og føler oss beæret, sier Kjerstin Uhre.

– Landskapsarkitektur-utdanningen ved UiT er jo ny, og nå er vi i finale med høythengende universiteter fra hele verden som for eksempel Aalto universitetet og ETH Zurich.

Uhre leder studieprogrammet og mener utvelgelsen vil være spesielt viktig for studentrekrutteringen til UiT.

Gir studentene innsikt i nordlige landskap

Kjerstin Elisabeth Uhre — Kjerstin Uhre, førsteamanuensis og studieprogramleder for landskapsarkitektur ved UiT. Foto: Magdalena Haggärde / UiT

Den femårige mastergraden i landskapsarkitektur er et samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), der de tre første årene gjennomføres ved AHO og de to siste ved UiT. Det første kullet ble uteksaminert våren 2022.

I studiet lærer studentene hvordan de videreutvikler og bevarer sårbare landskap, og de kommer særlig tett på områdene i nord.

– Landskapene våre er i rask endring. Både klimaendringene og den økende etterspørselen etter arealer fra nye næringer, legger et enormt press på de samiske, kvenske og nordnorske kulturlandskapene, sier Uhre.

Derfor er det viktig å utdanne landskapsarkitekter i Nord-Norge, slik at den neste generasjon landskapsarkitekter får utøvere som har studert arktiske og subarktiske forhold fra innsiden, sier hun.

Har undersøkt arealinngrep i reinbeiteområder

UiT har sendt inn fem prosjekter, og masterstudent Sverre Drange Sletten står bak ett av dem.

Det handler om landskapsinngrep i reinbeiteområder og avbøtende tiltak.

– Ofte når det er snakk om store industriprosjekter i reinbeitedistrikter, går utbygger i dialog med reindriftsnæringen om avbøtende tiltak, altså tiltak som kan redusere skade. Utfordringen er at disse tiltakene sjeldent tar stilling til den samlede effekten av alle inngrep i distriktet, sier han.

– I mitt prosjekt har jeg derfor arbeidet med det jeg kaller en kumulativ avbøtningsplan – et verktøy for å redusere skaden av tidligere, eksisterende og fremtidige inngrep.

I tillegg til arealinngrep, er issmelting i Framstredet og redesign av gruve 7 i Longyearbyen, tematisert i oppgavene.

Her er de fem finaleprosjektene fra UiT.

Pris i sikte

Drange Sletten er en av studentene som drar til Barcelona. Han mener prisen er innen rekkevidde.

– Jeg tror vi stiller sterkt. Vi er den eneste landskapsutdanningen i Arktis, og vi jobber med aktuelle problemstillinger.

Vi tar stilling til alvorlige konflikter som påvirker folks livsgrunnlag. Og selv om vi ikke kommer med fasiten, jobber vi i konflikten og gjemmer oss ikke for den, sier han.

Aaraas, Elisabet elisabet.aaraas@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 15.11.23 12:50 Oppdatert: 16.11.23 17:33

Arktis Kunst og kultur Om UiT Studentliv / Studier