Ønsker mer samarbeid med India

7. november besøkte Indias ambassadør i Norge, Dr. Acquino Vimal, UiT. Der fikk han en orientering om det nåværende omfanget av samarbeid mellom UiT og partneruniversiteter i India.

Fra 2019 til 2023 har UiT hatt 128 indiske studenter, noe som utgjør et gjennomsnitt på 25 studenter per år. Fra 2011 til 2023 har UiT-forskere publisert 105 fagartikler sammen med indiske kolleger. UiT har nå utvekslingsavtaler med seks indiske universiteter og forskningsinstitusjoner.

Til nå har UiT prioritert et samarbeid med indiske partnere på PhD-nivå, men har også som ambisjon å legge mer til rette for utveksling på master- og bachelornivå. Et annet mål er å etablere et PhD-program hvor stipendiater bruker ett år ved UiT og den øvrige tiden på et indisk partneruniversitet eller lærested.

I dag er det imidlertid en del hindre i veien for at det kan skje utveksling i omfanget det siktes mot. Først og fremst må det opprettes stipender som kan dekke reise- og levekostnadene for studenter som reiser fra India til UiT. Men det finnes måter dette kan kompenseres for, gjennom hva som kalles Virtual Exchange. Der kan studenter kan få fjernundervisning på tvers av kontinenter. På dette området er det gjennomført et vellykket undervisningssamarbeid mellom UiT og IIT (ISM) i Dhanbad, fra 2020 til 2023, hvor 27 bachelorstudenter og seks masterstudenter deltok.

Ønsker mer samarbeid

Hvordan UiT kan bygge nye broer til India er en viktig grunn til at en delegasjon fra UiT i høst besøkte landet. Delegasjonen har vært i kontakt med indiske universiteter og læresteder som er i forsknings- og undervisningsfronten på en rekke områder.

Indias institutter for teknologi (IIT) er spesielt ettertraktede samarbeidspartnere på et internasjonalt nivå. Det finnes 23 slike institutter i India og de er på toppnivå i landet når det gjelder konkurransedyktighet og eksamineringsstandarder. Studenter med bachelor- og mastergrad fra en IIT er ettertraktet på vestlige universiteter.

Generelt er det mange indiske studenter som hvert år drar til utlandet for å studere. Ifølge Statista.com emigrerte 750 000 indiske studenter i 2022, hvor Australia, Canada og USA tok imot det høyeste antallet studenter.

– Hvordan kan vi utnytte nettverkene som allerede er etablert? Det er viktig å finne ut hva potensialet er både på UiT og hos mulige indiske partnere. Fysikk, teknologi, ingeniørvitenskap, bioprospekting og romfart er noe vi kan forene krefter om. Arktiske spørsmål er også viktig for India. Mobiliteten er ikke så høy nå som vi ønsker den skal være. Vi ønsker mer forsknings- og utvekslingssamarbeid med India, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

En grupppe mennesker på en gangbro. — Møte mellom UiT-forskere og Indias ambassadør (f.v): Balpreet Singh Ahluwalia, Bjørn Reidar Sørensen, Hege Kristin Widnes, Krishna Agarwal, Acquino Vimal, Dag Rune Olsen, Olav Gaute Hellesø, Azeem Ahmad, Ayush Somani, Roy Ambli Dalmo og Jaya Kumari Swain. Foto: Kim Bredesen / UiT

Har kommet langt

På Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) i Narvik er forskningssamarbeid med indiske partnere vokst frem på mange nivå. Det gjelder utvikling av nye metoder for vannrensing (SPRING) og energilagring (DEVISE). Men fakultetet samarbeider også med indiske partnere om utdanning av ingeniører, på master- og PhD-nivå, på felt som avfallshåndtering og sirkulærøkonomi (PEERS) og energiproduksjon ved hjelp av mikrober (BRIDGE). Dekan ved IVT, Bjørn Reidar Sørensen, mener det som er utrettet til nå er en god grunn til utvide det internasjonale samarbeidet.

– Vi har kommet ganske langt i samarbeidet med indiske partnere, som favner bredt og det er mange involvert. For oss som er i nordområdene er dette viktig. Vi ser et ganske stort potensial i samarbeidet når det gjelder vann og energi. På områder som vi ikke samarbeider på i dag, kan vi finne veldig gode partnere i India, som satellitter og elektronikk, sier Sørensen.

Forskning på klimaendringer

Ambassadør Vimal fortalte han ønsker å utvikle nye forbindelser og kontakter innen forskning og industri, mellom India og Norge. Han ser mange gode muligheter, ikke minst når det gjelder forskning på klimaendringer. Et eksempel han vektlegger er den indiske forskningsstasjonen Himadri i Ny-Ålesund. Der drar rundt 15 indiske forskere hvert år hvor de utfører målinger og analyser av blant annet aerosolstråling, romvær, mikrobielle samfunn og isbreer.

– Forskere har pekt på at smeltingen av havisen i Arktis får konsekvenser for monsunen. Uten det værsystemet hadde det ikke vært noe landbruk i det meste av India. Vi har derfor et stort behov for å forske på hva som skjer rundt polene og hvordan det påvirker værforhold i India, uttaler Vimal.

Han legger også til at smelting av havis også påvirker naturforhold i Himalaya, noe som er et felt indiske forskere har spesiell ekspertise på.

– Forskning på utviklingen i Himalaya kan kobles til utviklingen i Arktis, der finnes det potensial for forskningssamarbeid, konkluderer han.

Kortnytt fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver