Deler erfaringer og kunnskap med russiske akademikere i eksil

Flere av Norges fremste forskere på Russland deltok 1. november på årets Grenseseminar. Barentsinstituttet har arrangert seminaret siden 2006 i grensebyen til Russland, Kirkenes. I år tok seminaret for seg strategier og metoder for kunnskapsproduksjon på Russland i krigstid, og med undertrykkelse og propaganda som bakteppe. UiT hadde invitert både akademikere, journalister og kulturarbeidere som er i eksil utenfor Russland.

– Mange av de som har reist fra Russland og som er i eksil, er Russlands beste menn og kvinner. De sitter med stor kompetanse, stor arbeidsvilje og arbeidsevne. Og jeg tror det er viktig for de miljøene, som ønsker å god kompetanse på Russland og russisk, å knytte kontakt med disse miljøene så godt det lar seg gjøre. Man må støtte opp om disse miljøene. Da bidrar man også til en god sak, sier leder for Barentsinstituttet, Bjarge Schwenke Fors.

Seminaret var delt i to deler og var åpent for publikum. Den første delen tok for seg journalister og akademikere i eksil, mens kveldsarrangementet handlet om kulturarbeidere i eksil.

Valgte eksil foran sensur

UiT samarbeidet med svært mange russiske institusjoner før Russlands invasjon av Ukraina. Alt er lagt på is i tråd med norsk politikk. Ingen forskere reiser lengre til Russland, og studentmobiliteten mellom Norge og Russland har også blitt avsluttet. Da den russiske invasjonen av Ukraina startet i februar 2022 har UITs eksperter på Russland, vært nødt til å finne nye forskningsmetoder for å sikre god, relevant og verifisert kunnskap.

Fomin, Myklebost og Fors.JPG — KUNNSKAPSDELING: Russlandekspert ved UiT Kari Aga Myklebost og statsviter Ivan Fomin (foran), samt Bjarge Schwenke Fors var i Kirkenes og satte søkelys på kunnskapsproduksjon om Russland mens landet er i krig. Foto: Inger Elin Utsi / UiT

Statsviter Ivan Fomin var en av flere akademikere i eksil som var invitert til Kirkenes for å snakke på seminaret. Han forteller det var ingen alternativ for han å bli i Russland da krigen brøt ut. Den akademiske friheten i Russland hadde allerede i årrekke blitt begrenset, og da krigen startet - ble det enda verre. – Det ble en kvelende følelse da invasjonen startet. Det føltes som slutten på fri sosial og politisk vitenskap. I et øyeblikk av stor usikkerhet, så bestemte jeg meg for å forlate Russland. På grensen ble jeg avhørt. Da forsto jeg at det var ikke lurt av meg å vende tilbake. Dermed endte jeg i eksil, sier Fomin, som tidligere jobbet ved Higher School of Economics i Moskva. Etter flere måneder på flukt i Europa og uten en plan, fikk han et engasjement ved Charles University i Praha.

Universiteter blir til militære treningsleir

Også historiker, med menneskerettigheter og akademisk frihet som faglig tyngde, Dmitry Dubrovskiy, bidro under seminaret. Han holdt et foredrag om innskrenkelsene for russiske lærere og forskere i Russland med Vladimir Putin som president. Det begynte allerede i 2014, men da krigen startet ble opponenter brakt til taushet eller tiltalt.

Dmitry Dubrovskiy.jpg — DYSTERT: Dmitry Dubrovskiy beskrev et svært endret russisk akademia. Den akademiske friheten er borte. Foto: Inger Elin Utsi

– La meg minne dere på om at akademisk frihet består av frihet til å undervise, frihet til å forske og frihet til å kritisere staten du lever i. Og da krigen startet så er det ikke rettferdig å si at russiske akademikere ikke protesterte. De forsøkte, sier han. Dagen etter krigen startet skrev 8000 journalister og akademikere under et brev der de la ansvaret for invasjonen på russiske myndigheter.

I sitt foredrag fortalte han at russiske myndigheter benytter nå universiteter som arena for militært innhold. Militære treningsleir for studenter har vokst. Studenter får obligatoriske kurs om russisk nasjonalisme. Noe som førte til at Fomin og andre russiske akademikere forlot landet. Nå knytter UiT kontakt med disse.

– Disse representerer også et slags vindu inn i Russland for oss. Det gir oss veldig gode innblikk. Vi lærer masse av å snakke med disse forskerne og journalistene. Det er svært nyttig for oss, sier Bjarge Schwenke Fors. Dagen etter Grenseseminaret arrangerte Barentsinstituttet en workshop der norske og russiske deltakere diskuterte ulike problemstillinger knyttet til fri og kritisk kildetilgang og metoder for å jobbe i den nye situasjonen med sensur i Russland og propaganda.

Anbefaler fortsatt satsing på russisk språk

Selv om de akademiske båndene med Russland er brutt, så fortsetter UiT forskning og kompetanseutvikling på russiske forhold og på russisk. Å tilby russisk språkundervisning mener Fors er fortsatt viktig. Språk er nøkkelen for å forstå Russland. Dette er Fomin enig i. Han håper alle forstår hvor viktig det er å tilby studier slik UiT gjør.

– Vi må aldri gi opp det russisk språket. Putin eier ikke det russiske språket. Det er opp til folk som snakker russisk å bestemme om det blir et språk for aggresjon eller et språk for ytringsfrihet. Jeg ønsker å opprettholde russisk som et fritt språk for å dele ideer, og ikke bruke det som et våpen, sier Fomin.

Politisk fange takket UiT for å bidra

UiT samarbeider med The independent Barentsobserver (IBO) om et prosjekt om fri og kritisk kunnskapsutvikling i og utenfor Russland. Et prosjekt som har fått offentlige midler og som har ført til at IBO har ansatt fire russiske eksiljournalister.

Journalister i eksil.jpg — JOURNALISTER I EKSIL: Atle Staalesen ledet samtalen med journalister som er i eksil. Fra venstre Ekaterina Glikman, Olesia Krivtsova, Oleg Grigorenko, Lisa Vereykina, Thomas Nilsen, Aleksandr Peskov og Darya Poryadina. Foto: Inger Elin Utsi

Under Grenseseminaret fikk man et innblikk på hvorfor det var nødvendig for journalistene å forlate Russland. En av de, Olesia Krivtsova, var student i Arkhangelsk da krigen startet. Hun ble arrestert for å sprede antikrigsinformasjon blant medstudenter og via sosiale medier. Ifølge CNN er hun en av de mest ettersøkte kriminelle i Moskva. Først ble hun fengslet, dernest ble hun satt i husarrest – med ingen muligheter til å benytte internett. Etter tre måneder i husarrest rømte hun, og forlot hjemlandet. I dag bor hun i Kirkenes og fikk i høst jobb som journalist for Barents Observer. Hun er så takknemlig for at hun har blitt så godt mottatt av IBO og deres ansatte, Kirkenes-samfunnet, og universitetet som samarbeidspartner.

– Takk for at jeg får jobbe og dedikere meg til dette. Det er et privilegium. Jeg ønsker frihet til alle journalister og politiske fanger, sier hun.

Frykter for kollegaer i Russland

Viseredaktør i Novaya Gazeta Europa og den prisbelønte journalisten, Ekateria Glikman, deltok også på seminaret. Hun anses av russiske myndigheter for å være en «fremmed agent». Da hun bodde i Russland jobbet hun med Nobel fredsprisvinner Dmitry Muratov. Han og tidligere eldre kolleger har nektet å flykte, og nylig viste NRK en ny dokumentar, «Sannhetens pris». Den handler om hans kamp for ytringsfrihet i Russland. Glikman og veldig mange andre unge journalister valgte derimot å flykte for å leve i eksil. I eksil har de fortsatt å lage saker om krigen og om det som skjer i Russland. Det har en pris å være fri og uavhengig journalist. Og valgte og den påfølgende flukten har vært en belastning.

– Jeg er glad vi overlevde. Og tro meg, det har ikke vært lett. Jeg er veldig stolt over vårt team. Vi har fortsatt journalister i Russland. Det er min store stolthet, men også min store smerte. Fordi det er veldig skremmende å ha dem der. Det er knyttet stor risiko til å ha dem der, så vi gjemmer dem. Jeg er også stolt over at vi har journalister i Ukraina og i det okkuperte området. Men også det er risikofylt, forteller hun. Det er så risikofylt at de må anonymisere alt, både kilder og journalister – slik at det ikke blir konsekvenser for dem. I høst ble hennes journalister utsatt for hacking av telefonene via spionsystemet Pegasus.

Grenseseminaret ble det strømmet av Barents Observerer og delen med journalister i eksil kan ses her og delen med akademikere i eksil kan ses her.

Kulturarbeidere på flukt i Norge

På kvelden bidro kulturarbeidere med sine historier om å være i eksil. Kveldsarrangementet var i samarbeid med Pikene på broen, som har engasjerert russere i eksil. Det var ingen tvil blant deltakerne som har flyktet. De håper en dag å få returnere til hjemlandet, men akkurat nå ser ikke framtidsutsiktene så bra ut. Dermed fortsetter Kirkenes i Norge og andre steder i Europa til å være viktige oppholdsplasser for russere i eksil.

TAKK: Ettersøkte Olesia Krivtsova gikk bort til scenen på kveldsarrangementet og takket folkene i Kirkenes for å gi henne en trygg tilværelse. Hun fikk et unikt tilbud fra Barents Observerer som journalist da hun klarte å flykte fra Russland. De øvrige på scenen er: Evgeny Goman (f.v), Bente Andersen, Anna Brækken, Sigrid Sæterhaug og Denis Zagore. Foto: Inger Elin Utsi / UiT

Utsi, Inger Elin Kristina inger.e.utsi@uit.no Seniorrådgiver

Publisert: 02.11.23 21:30 Oppdatert: 03.11.23 12:30

Historie Internasjonalt samarbeid Om UiT Samfunn og demokrati Studentliv / Studier Tromsø Kirkenes