Utgravninger på Rødskjær: – Har gjort funn av nasjonal interesse
Arkeologer fra Norges arktiske universitetsmuseum kan ha avdekket et større tunanlegg fra jernalderen på Rødskjær i Harstad kommune. – Dette er et funn som har nasjonal interesse, sier prosjektleder Janne Oppvang.
Da arkeologene i vår dro til Rødskjær, var det for å gjennomføre en «ordinær» arkeologisk undersøkelse i forbindelse med Harstad kommune og Harstad Havns planer om utvikling av industriområdet på Rødskjær. I utgangspunktet var det satt av fem uker til utgravinger.
Hvor omfattende arbeidet skulle bli, ante ingen da.
– Veldig, veldig spennende
– Vi dro jo ut og trodde dette skulle være et enkelt prosjekt. Men etter hvert som ukene gikk, så bare vokste funnet. Det hele ble temmelig omfattende – og selvsagt veldig, veldig spennende, sier prosjektleder Janne Oppvang fra Norges arktiske universitetsmuseum.
Da de fem ukene var over, ble det klart at mye arbeid gjenstod for å skaffe full oversikt over funnet. Det ble derfor søkt Riksantikvaren om et tilleggsvedtak, for å kunne utvide undersøkelsene med ytterligere 3 uker.
Harstad kommune aksepterte de ytterligere utgiftene dette medførte. I samarbeid jobber Universitetsmuseet og Harstad kommune for at forsinkelsene i utviklingen av industriområdet blir så liten som mulig som følge av dette.
Foto: Norges arktiske universitetsmuseum
Løpende dialog
– Vi har en positiv og løpende dialog med universitetsmuseet og begge parter har vært opptatt av å finne konstruktive løsninger der vi har støtt på utfordringer, så jeg vil si samarbeidet har gått veldig greit. Det er jo både spennende og interessant å se hva de finner, og vi ser jo at de jobber hardt med å få gjort ferdig undersøkelsene sine, sier Bjørn Akselsen, næringssjef i Harstad kommune.
– Sjeldent funn
– Vi skal drive på her til og med uke 40. Området inneholder et langt høyere antall strukturer enn antatt, og en stor andel av disse kan beskrives som komplekse. I tillegg til et stort antall stolpehull, ildsteder og svært store kokegroper, er det påvist flere produksjonsanlegg og ovner, forteller Oppvang.
Plasseringen av stolpehull og ildsteder viser at det på området har stått flere stolpebygde hus. Det gjør at arkeologene finner det sannsynlig at lokaliteten representerer et tunanlegg, eller et ringformet tun.
– Slike tunanlegg er sjeldne både i Nord-Norge og i Norge ellers, og få har blitt undersøkte gjennom moderne arkeologiske metoder, sier Oppvang.
Fra eldre jernalder
Anlegget på Rødskjær kan omfatte 12-13 hus, hvorav fire per nå regnes som sikkert definerte. Husene anslås til å være 10-12 meter lange og 5-6 meter brede. Noen kan representere ulike byggefaser, hvor eldre hus ble revet og nye anlagt med en litt forskjøvet plassering.
Foto: Norges arktiske universitetsmuseum
Tunanlegg, eller ringformete tun, er i all hovedsak funnet langs kysten av Norge, fra Lista i sør til Bjarkøy i nord. På landsbasis kjenner man til totalt 31 slike anlegg, de fleste på Sørvestlandet og i Nord-Norge.
De nordnorske tunanleggene var i bruk i store deler av jernalderen fra omtrent år 200 og frem mot ca. 800. Det antas at de gikk ut av bruk da landet ble konsolidert i overherredømmer.
Nøytral grunn
Tunanleggenes funksjon og betydning har de senere år blitt diskutert i en rekke større arbeider. En fellesnevner er at anleggene fremheves som viktige kilder til studier av sosial og politisk organisasjon i jernalderen. De kan ha fungert som midlertidige samlingssteder på nøytral grunn, der aristokratiet møttes i forbindelse med politiske, seremonielle og religiøse aktiviteter.
Foto: Konstanse Karlsen
– Kan styrke vår forståelse
– Et tunanlegg på Rødskjær kan bidra til å styrke vår forståelse av disse samfunnsforholdene, og gi ny og viktig kunnskap om utviklingen av maktsentra og politisk organisering regionalt og nasjonalt, sier Oppvang. Planen er at anlegget - som bare det andre på landsbasis – skal undersøkes i sin helhet.
– En slik undersøkelse vil kunne gi viktig kunnskap om hvordan slike anlegg var fysisk organiserte som en helhetlig struktur, sier Janne Oppvang.
Rikt på kulturminner
På bakgrunn av tidligere registreringer hadde man i forkant sett for seg at det ville bli gjort funn i området.
– Området er svært rikt på kulturminner fra jernalderen, særlig gravminner i form av både røyser og flatmarksgraver. Men det er også funnet gårder og store naust fra denne perioden. Både sagatekster, løsfunn og kjente og undersøkte kulturminner bekrefter at Tjeldsundet hadde en sentral betydning i jernalderen, forteller Oppvang.
Kontroll over ferdsel gjennom sundet og et rikt jordbrukslandskap ga mulighet for etablering av mektige slekter. Det er derfor sannsynlig at det holdt til flere mektige familier i området rundt Tjeldsundet.
