Verdifull kompetanseutveksling mellom nord og sør

I to tiår har UiT vært med å bygge marin kompetanse på universiteter i Ghana, Indonesia og Vietnam. Gjennom ECOGIV kan de snart stå på egne ben, mener prosjektleder Claire Armstrong.

Professor Claire Armstrong på IPB-universitetet i Indonesia
Professor Claire Armstrong blir hedret for sin innsats for ECOGIV-prosjektet av IPB-universitetet i Bogor, Indonesia. Foto: IPB-universitetet
Portrettbilde av Bredesen, Kim
Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 22.09.23 15:00 Oppdatert: 02.10.23 10:56
Bærekraft Hav Om UiT Tromsø

I august besøkte en UiT-delegasjon IPB-universitetet i Bogor, Indonesia, for å delta på det andre årsmøtet for ECOGIV (Ecosystem-based management of coastal marine resources – Ghana, Indonesia Vietnam). Det NORAD-støttede programmet har gjort det mulig å etablere PhD-utdanning og postdoktorstillinger på Nha Trang University (NTU) innen marin ressursøkonomi.

Bedre å utdanne i Vietnam

Prosjektleder for ECOGIV, Claire Winifred Armstrong fra Norges fiskerihøgskole på UiT, kan fortelle at det har tatt to tiår å bygge opp forskerutdanningen på NTU. Det hele begynte med at UiT-forskere reiste til Nha Trang tidlig på 2000-tallet, hvor de ga innføringskurs i fiskeriøkonomi til vietnamesiske studenter.

Delegater på ECOGIVs årsmøte betrakter en modell av IPBs campus i Darmaga, Bogor. Đặng Xuân Phương fra NTU (t.v.) og Simen Ottemo Gärtner fra UiT. Foto: Kim Bredesen / UIT

I årenes løp har dette samarbeidet utvidet seg til å omfatte flere prosjekter, noe som har ført til at stadig mer kompetanse fra UiT er blitt tilført NTU.

Armstrong mener forskere og undervisere ved NTU nå er kompetente nok og har tilstrekkelig med faglige ressurser til at de selv kan dele faglig kunnskap og bidra til at andre partneruniversiteter kan utvikle seg. Hun nevner i tillegg at det er økonomiske fordeler ved å utdanne forskere i Vietnam:

– Fremfor å trekke dem hit til UiT, kan vi utdanne langt flere doktorander med å bruke Vietnam som et senter for undervisningen. Kostnadsnivået der er lavest blant de tre partnerlandene i ECOGIV, sier Armstrong.

– Dette er ikke bistand

Slik Armstrong ser det, svarer prosjektet på et enormt behov for å samle inn data i partnerlandene, spesielt om hvordan kystbefolkningen opprettholder et levebrød på basis av marine ressurser. På dette området mener hun det nesten ikke eksisterte noe datagrunnlag før de begynte arbeidet. Slike data er svært begrenset i land i det globale sør. Både stipendiatene og postdoktorforskerne i prosjektet begynte på mange måter på bar bakke.

For Armstrong er det viktig å fremheve at UiT ikke driver bistandsarbeid gjennom ECOGIV. Dette er først og frem et bidrag til forskningsarbeid som gir en rekke gevinster for UiT som samarbeidspartner:

Fiskefartøyer i havn i Karang Song, Indonesia. Her var den norske delegasjonen på ekskursjon for å lære mer om IPB-universitetets forskning på fiskeriforvaltning i området. Foto: Kim Bredesen / UiT

– Først og fremst er det rimeligere å samle inn data i sør. Vi kan gjøre flere og mer interessante prosjekter i slike land. Etter hvert som disse landene får bedre kompetanse og blir stadig mer dyktige, faglig sett, kan de gjøre analyser på en mer effektiv måte, sier hun.

Dessuten peker Armstrong på at UiT og partneruniversitetene utvikler seg parallelt på flere områder som gir uttelling forskningsmetodisk og modellmessig, selv om det er store forskjeller når det gjelder fiskeriforvaltning og fiskeripolitikk. I tillegg mener hun at samarbeidet skaper mange verdifulle erfaringer når det gjelder undervisning og ikke minst på et menneskelig plan.

– Det å ha interaksjon med land i sør er noe som også yngre forskere setter pris på. Det gir et bredere perspektiv og forståelse for tematikken som vi jobber med. I forhold til undervisning som vi gir, er det viktig at vi har slike prosjekter, uttaler Armstrong.

Et styrket globalt Sør

Armstrongs kollega, professor Ahkmad Fauzi, ved Institutt for ressursøkonomi og miljøstudier, ved IPB-universitetet mener også at samarbeidet gjennom ECOGIV har gitt gevinster på flere nivå.

– ECOGIV åpner opp nye nettverk, til flere universiteter og forskere, mellom nord og sør. Det gir oss muligheter til å øke vår kapasitet, spesielt innen marin ressursøkonomi. Frem til nå har vi hatt få vitenskapelig ansatte som har hatt ekspertise på dette fagfeltet. Våre professorer, innen denne fagretningen blir dessuten eldre og vil snart pensjonere seg. ECOGIV-programmet kan da bygge broer for å skape ny kompetanse, sier Fauzi.

Godwin Kofi Vondolia fra University Cape Coast i Ghana er enig med sine kolleger i Norge og Indonesia. For hans universitet har ECOGIV åpnet mange dører og gitt flere fordeler.

Representanter for ECOGIVs partneruniversiteter under en orientering om bevaringsarbeid for et mangrovereservat i Karang Song i Indonesia. Foto: Kim Bredesen / UiT.

– Enkelte av vår PhD-stipendiater har fått muligheten til å ta del i mer avanserte prosesser når det gjelder forskningsmetodologi, spesielt innen ressursøkonomi på mikroplan og bærekraftig økonomi. ECOGIV er dessuten en unik plattform for å dele erfaringer mellom nord og sør og igangsette nye felles prosjekter for våre postdoc-forskere, konkluderer han.

Om ECOGIV

  • Et samarbeid mellom UiT og partneruniversiteter i Vietnam, Indonesia og Ghana, knyttet til forskning og undervisning 
  • Varer fra 2021 til 2026.
  • Finansiert av NORAD.
  • Stipendiater fra Vietnam, Indonesia og Ghana kan ta en PhD-utdanning ved Universitetet i Nha Trang (NTU) innen marin ressursøkonomi.
  • Navnet på PhD-utdanningen er Marine Resource Economics and Management (MREM).
  • Nå er ni stipendiater under utdanning ved NTU. De får opplæring i hvordan en sanker inn data og utfører analyser av forvaltning av marine ressurser og økosystemer.
  • UiT bidrar med veilednings- og undervisningspersonell ved NTU, kvalitetssikrer forskning og koordinerer forskningssamarbeidet i ECOGIV.
  • Det er også opprettet postdoktorstillinger innen marin ressursøkonomi.

ECOGIV bidrar med denne satsingen til å styrke kompetanse og kunnskapsbygging i det globale sør når det gjelder bærekraftig forvaltning av marine økosystemer som er under press.

Vietnams ambisiøse klimamål

Et felt som prioriteres av EGOGIV-forskere er hvordan klimaendringer påvirker marine økosystemer og livsgrunnlaget for kystsamfunn. Vietnam er et land hvor klimaendringer er i ferd med å skape betydelige utfordringer. Landet har en kystlinje på 3200 kilometer vendt mot Sør-Kina-havet og har en befolkning på 99 millioner. På Global Climate Risk Index i 2021 er landet rangert som nr. 13 når det gjelder hvor utsatt det var for ekstremvær mellom 2000-2019.

Databehandling i ECOGIV

  • Forskerne samler inn opplysninger gjennom spørreundersøkelser. Opplysningene betegnes som samfunnsfaglige persepsjonsdata.
  • Dataene omhandler den økonomiske atferden til fiskere og oppdrettere og andre tilknyttet disse næringene.
  • Med slike data kan forskere danne seg et bilde av hvilken økonomisk kontekst og miljøet kystbefolkningen er en del av.
  • Forskerne samler også inn kvantitative data, som inntekter fra fiske, størrelse på fangster, kostnadsnivå og risikofaktorer.
  • Innsamlede data kan brukes til å utforme analyser. Det gir ny kunnskap som kan tas med i anbefalinger og forslag til forvaltningsløsninger for å bevare økosystemer.

Klimaendringer har i Vietnam allerede ført til flommer, tørke, stigning i havnivå, ekstreme værfenomener og stigende temperaturer. Et gjentakende fenomen er stormer med ekstremregn som har gitt erosjon og jordskred. Dette har ført til skader på den tekniske infrastrukturen for rekeproduksjon og oppdrettsanlegg.

Professor ved NTU, Đặng Xuân Phương, mener utviklingen i hjemlandet er illevarslende.

– Slike virkninger av klimaendringer har forårsaket økonomisk skade og vil fortsette ramme levebrødet til kystbefolkningen og spesielt regionen rundt Mekong-deltaet.

Phương påpeker at når akvakulturnæringen blir rammet på denne måten vil fiskere kompensere ved å hente inn større fangster fra naturlige fiskebestander.

– Det vil også bli brukt mer antibiotika og medisiner i oppdrettsanlegg. Dette vil påvirke vannkvaliteten og legge et ekstra press på marine økosystemer, understreker Phương.

Landets myndigheter har lansert en strategi for å kutte utslipp med 43 prosent innen 2030 og bli klimanøytrale i 2050. Strategien omfatter også å opprette en bærekraftig marin økologi innen 2030 og gjenoppbygge og verne økosystemer mot forurensing, havstiging og erosjon.

For Phương har ECOGIV en viktig rolle å spille når det gjelder å støtte opp under Vietnams satsing på å styrke marine økosystemer.

– Det er viktig at vi kan utdanne flere som har riktig kompetanse og som er høyt kvalifisert til å arbeide innen feltet marin ressursøkonomi. Dette er fagpersoner det er et stort behov for, sier han.

Deltakere på ECGOVs årsmøte under en ekskursjon til mangrovereservat i Karang Song. Reservatet utgjør en naturbasert løsning som kan stagge virkninger av global oppvarming. Lokalbefolkningen tar aktivt del i vernearbeidet. Foto: Kim Bredesen / UiT.

Ønsker å lære av kystbefolkningen

Godwin Kofi Vondolia, seniordosent ved Instituttet for anvendt økonomi, ved University Cape Coast, i Ghana, peker på at klimaendringer også et prioritert forskningsfelt for forskere ved hans universitet.

Han bor i et land hvor befolkningen er forventet å vokse fra dagens 33 millioner til 37 millioner i 2030, ifølge Verdensbanken. Foruten en kystlinje på 550 kilometer vendt mot Atlanterhavet finnes det store innsjøer som kan utvide seg fra 3275 km2 til 23250 km2 hvis de oversvømmes under regntiden.

Gjennomsnittstemperaturen i Ghana er allerede økt med 1 prosent og er forventet å stige til 3 prosent i midten av århundret. Ifølge Verdensbanken vil det føre til vannknapphet og tørke. Landet er allerede blitt rammet av uforutsigbare værforhold som bryter ned kystlinjer gjennom flom og erosjon,

– Vårt lands økonomi er i stor grad avhengig av fiskeriressurser. Et klima i endring vil påvirke størrelsen på fiskebestander, noe som i stor grad vil endre levegrunnlaget og boforholdene til lokalbefolkningen i kystområder, slår Vondolia fast.

Godwin Kofi Vondolia, seniordosent ved University of Cape Coast.
Godwin Kofi Vondolia, seniordosent ved University of Cape Coast. Foto: LinkedIn.

Forskningen som skjer i regi av ECOGIV gjøres hovedsakelig ved hjelp av spørreundersøkelser blant befolkningen i kystområder som får sitt levebrød fra marine ressurser. I tillegg mottar stipendiater og forskere data fra lokale myndigheter og selskaper i fiskerisektoren.

– Vi bør forske mer på hvor sårbare kystbefolkningen i Ghana er når det gjelder slike endringer og hvordan de finner bærekraftige løsninger for å møte disse utfordringene, sier Vondolia.

– Da kan vi kan kanskje finne nye svar på hvordan vi kan styrke vår egen matsikkerhet. Men det også bidra til at vi får en bedre gjensidig forståelse mellom forskere og lokale aktører og institusjoner i kystsamfunn, legger han til.

Inngang til naturreservat for mangroveskog.
Inngangen til naturreservat for mangroveskog i Karang Song, på Nord-Java. Foto: Kim Bredesen / UiT.

Akutt behov for mer forskning

Også i Indonesia kan klimaendringer føre til omfattende konsekvenser for kystnæringer. Landet består 17.000 øyer, har en befolkning på 278 millioner og en kystlinje på 81.000 kilometer, omkranset av Indiahavet og Stillehavet. Landet er plassert på 14. plass i verden av Global Climate Risk Index 2021.

Fra 2021 til 2022 har endringer i nedbørsmengder i Indonesia ført til en 35 prosents økning av flommer, tørke og jordskred, ifølge The National Disaster Management Agency.

Ifølge en beregning lagt frem av Indonesias regjering i 2022 kan klimaendringer påføre landet årlige økonomiske tap beløpende på 7,4 milliarder dollar innen 2024. 70 prosent av tapene vil da skje i den marine sektor og ved kysten (Jakarta Post 24. oktober 2022).

Professor Ahkmad Fauzi, ved IPB-universitetet.
Professor Ahkmad Fauzi, ved IPB-universitetet. Foto: IPB.

IPB-universitetet i Bogor har i likhet med NTU bygget opp en sterk plattform for faget marin ressursøkonomi. Fauzi påpeker at IPBs forskere spesielt fokuserer på tre områder.

Det gjelder sårbarhet og motstandsdyktighet innen småskalafiske, næringsgrunnlaget for småskalafiske når økosystemer brytes ned, og «urbanisering av havet» hvor kystområder nedbygges på grunn av befolkningsvekst. Samtidig påpeker Fauzi at de faglige ressursene akkurat nå er for knappe til at de kan nå forskningsmålene de har satt seg.

– Det er et akutt behov for mer forskning på marine ressurser, når det gjelder hvilke økonomiske tap klimaendringer bringer med seg, konkluderer Fauzi.

Han legger til at foreløpig får IPB troverdige beregninger om størrelsesordenen på tap av marine ressurser i Indonesia fra andre land. Dette er opplysninger han ønsker IPB-universitetet kan samle inn selv. Fauzi legger vekt på at forskning innen maritim ressursøkonomi kan spille en viktig rolle å være ved en kunnskapsleverandør til indonesiske myndigheter.

– Forskning på dette området har lenge vært fraværende. Derfor bidrar ECOGIV til å forbedre fiskeriforvaltning i Indonesia. Resultatene som skapes gjennom vårt PhD-program kan bli brukt til å forbedre næringsgrunnlaget for småskala fiskerier i Indonesia, uttaler Fauzi.

Representanter fra partneruniversiteter i Norge, Ghana og Vietnam kom til Deltakere fra Norge, Vietnam, Ghana og Indonesia på ECOGIVs andre årsmøte.
Representanter fra partneruniversiteter i Norge, Ghana og Vietnam ved inngangen til IPB-universitetet. Foto: IPB-universitetet.

Veien videre for ECOGIV

Etter 2026 vil partneruniversitetene stå foran et veivalg.

Tidligere er det blitt lagt planer om at UiT skulle innlede et samarbeid med Universitetet i Yangoon i Myanmar, på linje med samarbeidet som er tidligere etablert med NTU i Vietnam. Men etter militærkuppet i Myanmar i 2021 kan ikke NORAD støtte prosjekter i landet.

Partneruniversitetene i ECOGIV er imidlertid blitt enige om at de skal jobbe videre med utgangspunkt i prinsipperklæringen LNOB, som står for «Leave no one behind».

Med dette prinsippet er det satt av midler til å knytte kontakter med aktører som til nå ikke har hatt den type kompetanse som partneruniversitetene har. Det er da mulig at undervisning og forskning på marin ressursøkonomi blir styrket på nye partneruniversiteter i Ghana, Indonesia og Vietnam. Det kan også åpnes opp for nye partnerland, og samtaler med kolleger i Kambodsja er allerede i gang.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 22.09.23 15:00 Oppdatert: 02.10.23 10:56
Bærekraft Hav Om UiT Tromsø
Vi anbefaler