Utviklingsminister fikk innspill til Afrika-strategi

På det afrikanske kontinentet er det nå store endringer på gang. Afrikanske land står overfor utfordringer som befolkningsvekst, geopolitisk konkurranse mellom Europa, Russland og Kina, høye matpriser på grunn av krigen i Ukraina og klimaendringer.

Hvordan kan Norge og norske aktører navigere i et slikt landskap? Et svar på dette spørsmålet vil komme i form av en ny Afrika-strategi som skal være ferdig utformet sommeren 2024.

15. september kom utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til UiT Norges arktiske universitet for å få innspill fra forskere som har erfaring med forsknings- og undervisningsprosjekter i afrikanske land. Rundebordskonferansen ble arrangert av Seksjon for internasjonalt samarbeid (SIS) ved UiT.

– Strategien er ikke bare for regjeringen eller Utenriksdepartementet. Det er viktig at den kan komme til nytte for sivilsamfunnet, forskningsmiljøer og hele Norge. Dette er en bred strategi som tar for seg bredden av endringer i Afrika, og hva slags posisjon Afrika har i verden og vårt forhold til kontinentet, uttalte Tvinnereim under konferansen.

Tvinnereim påpekte at en ny strategi bærer med seg nye muligheter for blant annet innovasjon og utvikling. Da la hun vekt på at behovet for klimatilpasning er akutt i afrikanske land og at utfordringene kan møtes med utvikling av grønn teknologi og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Samtidig står Norge og vestlige land overfor en situasjon der vi er utfordret av stormakter som Kina og Russland, som bygger konkurrende relasjoner med afrikanske land. Tvinnereim understreket at Norge i en slik sammenheng burde være en reell, relevant, likeverdig og konsistent partner for afrikanske land.

UiT-forskere delte erfaringer

Befolkningen i Afrika skyter fart og det er beregnet at den vil vokse til 2,5 milliarder mennesker innen 2050. Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, la vekt på at det finnes et stort potensial knyttet til kompetansebygging av kommende generasjoner i afrikanske land. Der mener han UiT kan bidra på flere områder.

– De unge er en ressurs og UiT kan bidra med å utvikle deres kompetanse. Vi må ikke sette det afrikanske kontinent til side, potensialet er stort. Men vi kan ikke gjøre strategiske valg når det gjelder samarbeid med afrikanske partnere hvis vi ikke bygger på grasrotnivå. Vi skal være likeverdige akademiske partnere både i nord og sør, understreket Olsen.

Tvinnereim lyttet til presentasjoner av prosjekter UiT har etablert i afrikanske land. UiT-forskere ga da flere innspill til hvordan det kan bygges opp gjensidig tillit mellom norske og afrikanske partnere, i langvarige prosjekter. Presentasjonene ble etterfulgt av en åpen diskusjon mellom Tvinnereim og forskerne.

UiTs prosjekter i Afrika

Noen av prosjektene som ble presentert finansieres gjennom gjennom NORHED II-programmet, som mottar midler fra NORAD. I 2021 mottok UiT 100 millioner i støtte til fem slike prosjekter som varer frem til 2026.

Norhed II-programmet omfatter prosjekter som omhandler klimaendringer og smittsomme sykdommer (Uganda og Sør-Sudan), bedring av sanitærforhold knyttet til dyre-og folkehelse (Etiopia og Malawi), fiskerier, ernæring, jobbskaping og kvinners rettigheter (Tanzania), forvaltning av marine ressurser (Ghana) og utdanning av sosialantropologer og filmproduksjon i Sahel-regionen (Kamerun, Niger og Mali).

Det finnes også andre prosjekter hvor UiT samarbeider nært med partnerinstitusjoner i Afrika, hvor det organiseres blant annet ergoterapi- og lærerutdanning og støttearbeid for urfolks rettigheter. Slike prosjekter gjennomføres med støtte fra EU, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og av UiTs fakulteter selv.

UiT-forskere fra en rekke ulike fagdisipliner koordinerer disse prosjektene. De har over flere tiår jobbet for å skape nye muligheter for kapasitetsbygging i afrikanske land, innen høyere utdanning. I slike prosjekter har fattigdomsbekjempelse, bærekraftig utvikling, urfolks rettigheter og likestilling stått i sentrum. Et fellestrekk ved prosjektene er dessuten at norske forskere jobber nært sammen med afrikanske forskere, hvor de har en likeverdig posisjon og deler forskningsresultater.

Nytt foto.jpg — Deltakere på innspillsmøte: Kristoffer Auestad Tønnesen, Paal Bjørnestad, Jorge Santos, Špela Kunej Daehli, Jennifer Lynn Hays, Trond Waage, Rachel Issa Djesa, Bjørn Magne Arntsen, Geir Heggås Bakkvoll, Dag Rune Olsen, Anne Beathe Tvinnreim, Tove Lemin, Marianne Olsen, Annfrid Rosøy, Steele Hege, Kristin Widnes og Torjer Andreas Olsen. Foto: Jakob Bjørvik Henriksen / UiT

Kommende stipendordning

UiTs prosjekter i afrikanske land har lagt til rette for at afrikanske studenter får mulighet til å studere i Norge, mens norske studenter kan ha praksisopphold i afrikanske land.

Fra 2023 har imidlertid denne utvekslingen støtt på hindringer da europeiske studenter utenfor EU, EØS og Sveits nå må betale skolepenger for å studere i Norge. Tvinnereim varslet på innspillsmøtet om at det nå skal utformes kompenserende tiltak. Dette kommer i form av stipender som skal motvirke at afrikanske studenter blir avskåret fra å ta utdanning i Norge.

– Jeg håper stipendordningen kan bli treffsikker og bra. Den skal også inkludere utgifter til livsopphold, konkluderte Tvinnereim.

Hun avtalte forøvrig med UiTs forskere at de vil holde dialogen åpen og at det er rom for videre innspill.

Kortnytt fra Institutt for samfunnsvitenskap, Seksjon for kommunikasjon

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver